← Tilbake til «Nordøstlige skogsindianere - tropp»
← Forslag Prosjekt Endringsforskjell

Nordøstlige skogsindianere – prosjekt for tropp

Endrede felt

Tittel

Nordøstlige skogsindianere -– prosjekt for tropp

Beskrivelse

Møteopplegg med indianerramme som handler om nordøstlige skogsindianere.

Et prosjekt over flere møter der troppen utforsker nordøstlige skogsindianeres liv, kultur og samfunnsorganisering gjennom praktiske aktiviteter. Gir speiderne respekt for urfolk og kunnskap om naturbruk, demokrati og håndverk – knyttet til speiderferdigheter som bueskyting, matlaging på bål og planting.

Fremgangsmåte

Fortell om skogsindianere:

Bakgrunn og formålIndianerne var i besittelse av viktige kunnskaper og ferdigheter knyttet til naturen, noe som åpner for mange spennende speideraktiviteter. Opplegget kan brukes som et prosjekt over f.eks. et halvt år, der man på noen møter forteller litt om de forskjellige indianerstammene og knytter dette til praktiske aktiviteter.

Indianerne i skogområdene i øst og nordøst drev jordbruk, jakt og fiske. Kvinnene eide hus og jord og drev jordbruket. Mennene var jegere.

Vær bevisst på å formidle respekt for indianerne som folk, og unngå stereotypier fra eldre filmer og bøker. Indianerne selv prøver i dag å vinne tilbake respekten for sitt folk og stoltheten over sine stammetilhørigheter.

Det var kvinnen som bestemte ekteskapet, og mannen flyttet inn i langhuset til hennes slekt.

Aktiviteter og oppgaverFølgende oppgaver kan gjennomføres som prosjekt, i løpet av flere møter eller på tur/leir. La patruljene planlegge og gjennomføre aktivitetene selv – lederne veileder.

Kvinnene var med på å utpeke høvdingene.

• Naturkunnskap: Lær om naturvett, tresorter, blomster og spiselige planter.
• Samfunnsorganisering: Diskuter hvordan indianernes samfunn var organisert og sammenlign med det norske samfunnet nå og før. Utforsk demokratiske prinsipper og forholdet til naturen.
• Bueskyting: Lag trebuer og piler, lær sikkerhetsregler og arranger bueskytekonkurranse.
• Planting: Lær å plante – gjerne de samme vekstene indianerne dyrket (mais, bønner, gresskar – «de tre søstrene»).
• Matlaging: Lag primitiv mat på bål.
• Håndverk: Lag modell av skogsindianernes langhus (enten i papir eller i naturmaterialer).
• Lek: Spill nettfiske og andre indianerinspirerte leker.

Irokesersamfunnet var det mest kjente. Det var fem stammer som hadde sluttet seg sammen i et forbund.

Avslutning og evalueringLa patruljene presentere hva de har lært og laget. Diskuter: Hva overrasket dere mest? Hva kan vi lære av indianernes forhold til naturen i dag?

Irokeserne bodde i langhus, opptil 15-30 meter lange. Disse hus var kledd med bark. I husene bodde hele klanen, ca. 100 personer. Huset hadde en midtgang hvor man tente bål og kokte maten. De familier som bodde rett over for hverandre delte ildsted. I nord bodde indianerne i kuppelformede telt, wig-wams.

Klesdrakten til skogindianerne var skjorter, lendeklede og leggings. På grunn av krattskogen var leggingsene bundet sammen rundt leggen.

Kvinnene hadde langt skjørt av dyreskinn og korte leggings. Om vinteren brukte de en kappe av skinn.

Mennene kunne være barbert på hele eller halve hodet så det bare sto en hårkam igjen. Dette var for at håret ikke skulle være i veien når de jaget med pil og bue.

Kvinnene hadde en lang flette.

Tidligere brukte skogindianerene pinnsvinpigger til sine dekorasjoner, men etter at europeerne kom, tok de etter dem og broderte blomstermotiver av perler.

I tillegg til skinn brukte de mørkeblått stoff.

Indianerne som bodde på Atlanterhavskysten lagde perler av muslingskjell. Inne i det hvite skjellet var en rød flekk. Det ble derfor mange flere hvite enn røde perler, og røde var mye mer verd. Perlene ble brukt som betalingsmiddel.

Irokeserne sydde perlene sammen til belter som ble kalt Wampunbelter.

Skogindianerne tok godt vare på jorda, de drev vekseljordbruk og hadde fredningstid for dyra. De dyrket mange forskjellige sorter føde.

Andre kjente stammer fra disse områdene var Huron, Delaware og Alongkin.

OPPGAVER

Følgende oppgaver kan gjennomføres som prosjekt, i løpet av flere møter eller på tur/leir.

• Vi lærer om naturvett, tresorter, blomster spiselige planter.

• Snakk om hvordan indianernes samfunn var organisert og sammenligne dem med det norske samfunnet nå og før. Dere kan diskutere demokratiske prinsipper og forhold til naturen.

• Lag trebuer og piler, lær sikkerhetsregler og arranger bueskytekonkurranse.

• Lær å plante.

• Lag primitiv mat på bål.

• Lag modell av skogsindianernes hus (enten i papir eller i naturmaterialer):

Lek: Nettfiske

Tre til fem deltakere danner et "nett" ved å holde hverandre i hendene. Disse skal fange de andre løse deltakerne. Når en er fanget slutter denne seg til nettet slik at det blir større og større. Ettersom man fanger flere og flere blir det vanskeligere å slippe unna. Tilslutt er alle fanget i nettet.

 

Forberedelser

Walt Disney-filmen om Pocahontas har skapt stor interesse for indianerne. Vi vil benytte denne interessen til å lære speiderne litt mer om indianernes liv og levesett før europeerne kom. Vi kan vel bli spurt om vitsen med dette. Det vi formidler er kunnskaper fra en fortid - indianerne har det ikke slik i dag. Men indianerne selv prøver i dag å vinne tilbake respekten for sitt folk og stoltheten over sine stammetilhørigheter. Ved å lære våre speidere litt om dette, håper vi å kunne gi dem respekt for indianerne som folk og gi dem et litt annet syn enn kanskje indianerbøker og filmer har gjort tidligere. Indianere var også i besittelse av mye viktige kunnskaper og ferdigheter knyttet til naturen. Og dette åpner for mange spennende speideraktiviteter. Det vi kan gi dere med dette opplegget er en liten bit som vi håper dere vil spinne videre på siden. Det finnes uendelig mye litteratur om dette. I Speiderbasen finner du kunnskap om de forskjellige indianerstammene, leker, oppgaver mm. Opplegget kan brukes som et prosjekt over f. eks. et halvt år. På noen møter kan man fortelle litt om de forskjellige indianerstammene og knytte dette sammen med punkter fra vårt treningsprogram. Vi knytter også nevenyttighetstips og leker sammen med dette. Indianerne er delt i mange områder. Vi har derfor valgt ut 5 som vi har konsentrert oss om.

• Les bakgrunnsstoff om nordøstlige skogsindianere (se fagstoff «Om nordøstlige skogsindianere»).
• Planlegg hvilke aktiviteter som skal gjennomføres og over hvor mange møter.
• Skaff nødvendig utstyr til de aktivitetene dere velger (f.eks. materialer til buer og piler, frø til planting, råvarer til matlaging på bål, materialer til langhusmodell).
• Vurder om dere vil bruke en fortelling eller ramme som binder møtene sammen.

Utstyr

Avhenger av hvilke aktiviteter som velges. Eksempler:

- Materialer til trebuer og piler (pinner, snor)

- Frø og jord til planting

- Råvarer og bålplass til matlaging

- Skoeske, papir, maling til langhusmodell

- Bakgrunnslitteratur om indianere

Sikkerhet

• Ved bueskyting: Gi grundig opplæring i sikkerhetsregler før aktiviteten starter. Bruk tydelig avmerket skytebane med klare regler for når det er lov å skyte og hente piler.
• Ved matlaging på bål: Følg vanlige bålregler. Ha vann tilgjengelig.

Utfordringer og erfaringer

• Bruk av ramme gjør aktivitetene mer spennende og hjelper å formidle kunnskaper og verdier.
• Det finnes uendelig mye litteratur om dette temaet – opplegget er ment som en liten bit å spinne videre på.
• Vær bevisst på å formidle respekt for indianerne som folk, og unngå stereotypier fra eldre filmer og bøker.
• Opplegget er fleksibelt og kan tilpasses til ett enkelt møte eller strekkes over et halvt år.

Ressurser Nytt felt

• Fagstoff: «Nordøstlige skogsindianere – fagbakgrunn» (SuggestedContent #2684)
• Fagstoff: «Om nordøstlige skogsindianere» (SuggestedContent #1528)
• Fagstoff: «Historien om Pocahontas» (SuggestedContent #1028)
• Kart over indianerområder i Nord-Amerika (OriginalContent #511)
• Aktivitet: «Lag modell av skogsindianernes langhus» (SuggestedContent #2073)
• Lek: «Nettfiske – fangstlek» (SuggestedContent #2055)

Kilder Fjernet felt

Bakgrunnsinformasjon om indianere er skrevet av Ragnhild Hellstrøm. Dokkenes klesdrakter er laget av Ragnhild Hellstrøm og de andre modellene og tegninger er laget av Arvid Hellstrøm. Foto: Ragnhild og Arvid Hellstrøm.

Varighet

Opprinnelig Forslag
90 min +++ 90 min

Uendrede felt

Aldersgrupper — Stifinner, Vandrer
Mål — F-4 Tilegne deg kunnskap om mat på tur, og få erfaring med matlaging på ulike varmekilder., K-8 Få øvelse og kunnskap innen bruk og vedlikehold av ulike redskaper., S-6 Tilegne deg naturkunnskap., S-11 Bli kjent med organiseringen av ulike samfunn og samfunnsstrukturer, og reflekter over hvordan samfunnet forandrer seg., S-13 Bli kjent med ulike kulturer og samfunnsgrupper, og mennesker som tilhører disse.
Årstid — Hele året
Sted — Både inne og ute