Robert Stephenson Smyth Baden-Powell

Lord of Gilwell (1857–1941) – Verdensspeidersjef

Barndommen og ungdommen

Robert Baden-Powell ble født 22. februar 1857. Han var døpt Robert Stephenson Smyth Baden-Powell – Robert Stephenson etter sin gudfar (sønn av George Stephenson som oppfant lokomotivet). Smyth var morens familienavn. Senere søkte Powell om at familien kunne ta Baden-Powell som slektsnavn.

Roberts far var prest og professor. Fra et tidligere ekteskap hadde han fire barn, hvorav to bodde hjemme da han giftet seg med Roberts mor. De fikk ti barn, men tre døde da de var små. Robert hadde to yngre søsken.

Da Robert var tre år, døde faren. Moren var alene om å ha ansvaret for den store barneflokken – noe hun klarte meget godt.

Søskenflokken var vant til å underholde seg selv og klare seg på egen hånd. De utviklet etter hvert en stor grad av selvstendighet.

Robert og brødrene likte godt å dra ut i skogen, hvor de fisket, drev jakt og lærte seg å iaktta dyrene.

De kjøpte seg en billig båt, reparerte den og dro på tokt for å utforske omgivelsene. En gang dro de helt opp under norskekysten.

Militærkarrieren

Robert fikk friplass på skolen Old Charterhouse. Da han var ferdig der, søkte han om friplass på et college, men kom ikke inn. Han søkte så om opptakelse for å bli offiser i hæren – en opptakelsesprøve han klarte med glans.

Roberts første militære oppdrag var en reise til India. Han var da 19 år gammel.

Han likte seg godt, men militærlivet kunne ofte være ensformig og kjedelig. Robert var en god offiser for sine soldater – han tok seg av dem og muntret dem opp. Alt på skolen i England hadde han utviklet seg til å bli en god skuespiller. Han fortsatte i India, arrangerte underholdningskvelder og satte opp skuespill. Han var selv flink til å lage parodier og imiterte kjente personer.

Robert fortsatte også å utforske omgivelsene. Han likte å dra inn i jungelen. Ved vannhullene studerte han jungeldyrene.

Robert lærte seg også den vanskelige sporten villsvinjakt. Villsvinjakt foregår fra hesteryggen. Villsvinet er farlig og ikke redd for noen – og det er dessuten meget vanskelig å fange. Robert ble så dyktig at han vant Kadir-trofeet.

Etterretningsoffiser i Afrika

I 1899 ble han sendt til Afrika. BP hadde utviklet seg til å bli en god etterretningsoffiser. Han hadde lært mye av de innfødte.

BP ble en mester i å lure fienden.

En gang under en øvelse fikk han tre-fire mann med hest til å dra hver sin lange stokk etter seg da de red av gårde på en støvete vei. Det så ut som om hele styrken hadde ridd bort, og fienden satte etter. BP kunne da ta resten av styrken og komme i bakhold.

Ved en annen øvelse skulle de om natten snike seg så langt de kunne inn på motpartens område. Neste morgen skulle de rapportere hva de hadde sett. Ingen ville tro at BP hadde kommet så langt at han hadde sneket seg forbi alle motpartens vakter – men da han kunne fortelle at han som bevis hadde etterlatt sin ene hanske på en stokk, måtte de godta det.

En gang skulle han tegne et kart over en fiendes festning. Han dro av gårde utkledd som en sommerfugljagende professor. Han ble stanset av fienden (dette var alvor, ingen øvelse), og før de hadde fått spurt om noe, spurte han vaktene om de hadde sett en sommerfugl. Han forklarte dem hvordan den så ut og viste dem skisseboken sin. De hadde ikke sett noen sommerfugl og la slett ikke merke til de skjulte tegningene på sommerfuglens vinger. Tegningene viste festningens forsvarsverker.

Skissen av sommerfuglen inneholder grunnrisset av en mindre festning og viser både kanonenes plassering og deres størrelse. Prikkene på vingene betyr ingenting når de står mellom to linjer. Hvis de skjærer en linje, viser det en kanons standplass, og prikkens størrelse og form viser kanonens art. Kanonene har sin plass innenfor festningens omriss på sommerfuglen. Sommerfuglens hode peker mot nord.

Beleiringen av Mafeking

I oktober 1899 brøt det vi kaller Boerkrigen ut i Sør-Afrika. Boerne var etterkommere av nederlandske nybyggere.

BP hadde med 1000 mann ansvaret for å forsvare byen Mafeking. Mot seg hadde han en styrke på 9000 boere som hadde omringet byen. Det syntes å være en håpløs oppgave å holde byen til unnsetningen kom. Takket være mange oppfinnsomme triks klarte BP oppgaven. Blant annet lagde han en lyskaster som han brakte fra sted til sted. Han snek seg ut alene om natten og ga med en høytalertrakt ordre om angrep, slik at boerne måtte holde seg våkne.

I 217 dager klarte de å narre fienden til de ble befridd av en større engelsk hæravdeling – der bl.a. BPs bror var med.

Under beleiringen dannet BP et guttekorps som var til hjelp som ordonanser for å avlaste soldatene. Som fremkomstmiddel brukte guttekorpset sykkel. BP var meget imponert over det ansvaret guttene følte og hvor dyktige de var.

Fra militær helt til speidergrunnlegger

Da BP kom tilbake til England etter Boerkrigen, fikk han en mottakelse som en helt. Dronning Victoria utnevnte ham til generalmajor – den yngste i hele den engelske hær på den tid.

BP hadde skrevet boken Aids to Scouting som en hjelpebok for å trene soldatene i speidertjeneste. Boken var til salgs hos bokhandlerne, og gutter kjøpte den og begynte å trene seg etter BPs instruksjoner.

Dette medførte at BP skrev om boken og kalte den Scouting for Boys. For å prøve ut sine teorier i praksis arrangerte han en leir på Brownsea Island på den engelske kanalkyst i august 1907. 20 engelske gutter deltok.

Etter denne leiren spredde ideen om speiderarbeidet seg med slik fart at BP tok avskjed fra sitt liv som offiser. I en alder av 50 år begynte han nå på sitt «annet liv» – i speidersakens tjeneste.

Kilder og referanser

• Mannen med de to liv av William Hillcourt (Nasjonalbiblioteket)
• Baden-Powell av Tim Jeal (ISBN: 0-09-170670-X (Hutchinson edition))
• Mine opplevelser som spion av Baden-Powell (sommerfugl-illustrasjon)
• B-Ps Life in Pictures, tegninger av Kenneth Brooks
• Illusionen av E. Lanner