En kort andakt av Ivan Chetwynd (Metodistkirkens speiderkorps) som bruker tåke som bilde på åndelig tvil, smerte og angst – og solen som bryter gjennom som bilde på Guds nærvær og håp. Passer til Scouts own, leirsamling eller som avslutning på et møte der man vil invitere til ettertanke om tro og livssyn.
Aldersgruppe
Årstid
Varighet
Sted
Fysisk intensitet
Bidrar til følgende mål
- L-4Utfordre og forme ditt livssyn.56
- L-7Bli kjent med forskjellige trossamfunn, og få erfaring med deres tradisjoner og seremonier.53
Forberedelser
Velg et passende sted og tidspunkt – gjerne ved bål, ute i naturen eller i et stille rom. Les gjennom andakten på forhånd slik at du kan lese den rolig og med innlevelse. Tenk over om du vil åpne for samtale etterpå, og forbered eventuelt noen spørsmål.
Fremgangsmåte
Les andakten høyt for gruppen, gjerne ved bål, i skogen eller i et stille rom. Ta gjerne en kort pause etter lesingen før du åpner for samtale.
Ingen liker tåke. Den er lumsk. Truende. Luften er klam og rå og ekkel å puste i. Farene kan stå på lur en armlengde borte, uten at man vet at de er der. Det er lett å gå seg bort, selv der man ellers er lommekjent.
Åndelig tåke er like ille: Smerte, angst, tvil – tilstander som kommer sigende, og før vi vet ordet av det, har innhyllet oss og ødelagt såvel gangsyn som sjelefred.
Jeg husker en dag da hele byen lå innunder en gulhvit tåkedyne. Jeg klarte å følge min vanlige morgenrute og klatret opp en loddrett eng til skogkanten. Plutselig var jeg kommet opp over tåkebankene. Byen var usynlig, men i det fjerne skinte solen på militærets høyteknologiske kupler på toppen av Gråkallen, og forgylte dem så de så ut som det rene Soria Moria slott.
På veien hjem igjen hadde solen begynt å bryte gjennom tåketeppet. Plutselig slo den ned på et hus og et tre. Det var et helt alminnelig hus og en helt alminnelig bjørk, men du verden så vakre de var da de sto fram alene i solskinnet, mens alt omkring dem var innhyllet i tåken.
Gud er tilstede, også midt i de åndelige tåkebankene. Det kan hende at hans solstreif trekker fram et enkelt bibelvers, en salmestrofe, et medmenneskes ord eller smil. Man ser ikke så mye, men det man ser kan få en desto dypere betydning og sterkere virkning.
Kanskje Det Nye Jerusalem kan gløde i det fjerne og gi håp.
«Tenk nå en gang den tåke er forsvunnet som her seg senker over livet ned…»
– Ivan Chetwynd
Samtale etterpå
Bruk gjerne disse spørsmålene som utgangspunkt for en stille samtale eller refleksjon:
- Har du noen gang opplevd «åndelig tåke» – en periode med tvil, angst eller usikkerhet?
- Hva er ditt «solstreif» – det som gir deg håp eller retning når ting er vanskelig?
- Hva betyr det for deg at noe kan lyse opp selv midt i tåken?
Andakten er komplett som tekst, men det kan være nyttig å legge til:
- En salme eller sang som passer til temaet (f.eks. den antydede salmestrofen «Tenk nå en gang den tåke er forsvunnet» – dette er fra en kjent salme som kan identifiseres og lenkes til eller gjengis).
- Eventuelt en bibelreferanse som passer til temaet (f.eks. Salme 23 om å gå gjennom mørke daler, eller Åpenbaringen 21 om Det nye Jerusalem).
- Forfatteren Ivan Chetwynd og Metodistkirkens speiderkorps er kreditert – det er fint å beholde denne attribusjonen.