← Tilbake til «Tåke»
← Alle Aktivitet Trenger redigering
3 / 3

Tåke – samtale om tvil og håp (religionsnøytral)

Diff
Rediger

En kort tekst og samtaleaktivitet der tåke brukes som bilde på tvil, smerte og angst – og solen som bryter gjennom som bilde på håp og mening. Passer for alle uansett livssyn, og egner seg godt til Scouts' Own, leir eller som innledning til en samtale om det som gir retning i livet.

Aldersgruppe

Stifinner Vandrer Rover

Årstid

Hele året

Varighet

0-30 min

Sted

Både inne og ute

Fysisk intensitet

Fysisk lav intensitet

Bidrar til følgende mål

  • L-4Utfordre og forme ditt livssyn.56
  • L-6Få erfaring med verdiformidling og refleksjon.31

Forberedelser

Les gjennom teksten på forhånd slik at du kan lese den rolig og med innlevelse. Velg et passende sted – gjerne ved bål, ute i naturen eller i et stille rom. Tenk over samtalespørsmålene og vær forberedt på at noen kanskje deler noe personlig.

Fremgangsmåte

Les teksten høyt for gruppen, gjerne ved bål, i skogen eller i et stille rom. Ta en kort pause etter lesingen før du åpner for samtale.


Ingen liker tåke. Den er lumsk. Truende. Luften er klam og rå og ekkel å puste i. Farene kan stå på lur en armlengde borte, uten at man vet at de er der. Det er lett å gå seg bort, selv der man ellers er lommekjent.

Indre tåke er like ille: Smerte, angst, tvil – tilstander som kommer sigende, og før vi vet ordet av det, har innhyllet oss og ødelagt såvel gangsyn som sjelefred.

Jeg husker en dag da hele byen lå innunder en gulhvit tåkedyne. Jeg klarte å følge min vanlige morgenrute og klatret opp en loddrett eng til skogkanten. Plutselig var jeg kommet opp over tåkebankene. Byen var usynlig, men i det fjerne skinte solen på høye kupler og forgylte dem så de så ut som det rene Soria Moria slott.

På veien hjem igjen hadde solen begynt å bryte gjennom tåketeppet. Plutselig slo den ned på et hus og et tre. Det var et helt alminnelig hus og en helt alminnelig bjørk, men du verden så vakre de var da de sto fram alene i solskinnet, mens alt omkring dem var innhyllet i tåken.

Noe lyser opp, også midt i den tetteste indre tåken. Det kan hende at det er et ord fra noen du stoler på, en sang, et øyeblikk i naturen, eller bare et smil fra et medmenneske. Man ser ikke så mye, men det man ser kan få en desto dypere betydning og sterkere virkning.

Kanskje det finnes noe i det fjerne som kan gløde og gi håp – selv når tåken er tett.

– Basert på en tekst av Ivan Chetwynd


Samtale etterpå

Bruk disse spørsmålene som utgangspunkt for samtale. La det være rom for stillhet og egne tanker – ikke alle trenger å svare:

  • Har du noen gang opplevd «indre tåke» – en periode med tvil, angst eller usikkerhet?
  • Hva er ditt «solstreif» – det som gir deg håp eller retning når ting er vanskelig?
  • Hva betyr det for deg at noe kan lyse opp selv midt i tåken?

Vurdering

Todo

Kommentarer

Arthur Fosheim 19.04.2026 07:56

Opprettet en religionsnøytral versjon.