En kort, trosnøytral refleksjon som bruker stjernehimmelen som bilde på menneskets beskjedne – og likevel betydningsfulle – plass i universet. Passer godt som åpning eller avslutning på et møte, særlig på tur i fjellet eller på leir der man kan se stjernene.
Aldersgruppe
Årstid
Varighet
Sted
Bidrar til følgende mål
- L-2Bli bevisst på, og utfordre, egne verdier og holdninger, og bli kjent med hva andre står for.147
- L-4Utfordre og forme ditt livssyn.56
- L-6Få erfaring med verdiformidling og refleksjon.31
Forberedelser
Refleksjonen fungerer best ute under åpen himmel – gjerne på en tur i fjellet eller på leir, helst på en stjerneklar kveld. Den fungerer også inne i et mørkt rom. Les gjennom teksten én gang på forhånd slik at den kan fremføres rolig og naturlig. Det kan skape god stemning å tenne et lys eller be gruppen sette seg ned og være stille et øyeblikk før du begynner.
Fremgangsmåte
Les eller fortell refleksjonen høyt for gruppen, gjerne ute under åpen himmel eller i et mørkt rom:
Bymennesker opplever sjelden natten slik den egentlig er. Gatebelysningen er i veien. Og om dagen er det solen som er i veien – den forhindrer oss i å se lengre enn til horisonten rundt den lille delen av jordkloden der vi befinner oss.
På en stjerneklar natt i fjellet får vi se alt i perspektiv. Da får vi et glimt av det enorme universet som vår lille klode er en del av – et glimt av de utallige milliarder stjerner, mange med planeter som kanskje har liv på seg.
Hva er da et menneske?
Det er kanskje noen av oss som ikke tør la seg minne om vår beskjedne plass i det store altet. Og det er kanskje derfor at livet i samfunnet vårt til tider kan virke nokså avstumpet. Det er perspektiv som forsvinner i den kunstige belysningen.
Men selv om universet er stort, er mennesket også stort – på en annen måte. Vi er de eneste vi vet om som kan stille spørsmålet. Vi er de eneste som kan se opp, undres, og bry oss om svarene.
Til samtale
Etter refleksjonen kan du invitere til en kort samtale:
- Har du noen gang sett stjernehimmelen langt fra bylys? Hva følte du da?
- Hva betyr det at vi er så små i det store universet – gjør det livet meningsløst, eller tvert imot?
- Hva mister vi når vi aldri ser mørket og stjernene?
- Hva er det som gjør mennesket stort, selv om vi er så små?
Trosnøytral versjon av andakten fra OriginalContent #245. Bibelreferansene er fjernet og erstattet med et humanistisk perspektiv: mennesket er stort fordi vi er de eneste som kan stille spørsmålet og undres. Innholdet er ellers tett på originalen i tone og struktur. Et bilde av stjernehimmelen ville passe godt som illustrasjon.
Trosnøytral tekst basert på en andaktstekst av Chetwynd