En kort kristen andakt av Ivan Chetwynd (Metodistkirkens speiderkorps) som bruker stjernehimmelen som bilde på menneskets beskjedne – og likevel storslåtte – plass i skaperverket. Passer godt som åpning eller avslutning på et møte, særlig i forbindelse med turer i fjellet eller aktiviteter om naturen og universet.
Aldersgruppe
Årstid
Varighet
Sted
Bidrar til følgende mål
- L-2Bli bevisst på, og utfordre, egne verdier og holdninger, og bli kjent med hva andre står for.147
- L-4Utfordre og forme ditt livssyn.56
- L-7Bli kjent med forskjellige trossamfunn, og få erfaring med deres tradisjoner og seremonier.53
Forberedelser
Andakten kan holdes ute under åpen himmel – gjerne på en tur i fjellet eller på leir. Den fungerer også inne i et mørkt rom. Ingen spesielle forberedelser er nødvendig, men det kan være fint å lese gjennom teksten én gang på forhånd slik at den kan fremføres rolig og naturlig.
Fremgangsmåte
Les eller fortell andakten høyt for gruppen, gjerne ute under åpen himmel eller i et mørkt rom:
Bymennesker opplever sjelden natten. Gatebelysningen er i veien. Og om dagen er det solen som er i veien, og forhindrer oss i å se lengre enn til horisonten omkring den lille delen av jordkloden der vi befinner oss.
På en stjerneklar natt i fjellet får vi se alt i perspektiv. Da får vi et glimt av det enorme universet som vår lille klode er en del av – et glimt av de utallige milliarder stjerner, mange med planeter med liv på.
«Hva er da et menneske....?» var det en som spurte en gang, da han så på stjernehimmelen. (Salme 8:5.)
Det er kanskje noen bymennesker – og ikke bare bymennesker heller, men også andre moderne mennesker – som ikke tør la seg minne om vår beskjedne plass i det store altet. Og det er kanskje derfor at livet i samfunnet vårt til tider kan virke nokså avstumpet. Det er perspektiv som forsvinner i den kunstige belysningen.
Men selv om universet er stort, er mennesket også stort, på en annen måte. Salmisten svarer på sitt eget spørsmål:
«Du gjorde ham lite ringere enn Gud
og kronet ham med ære og herlighet».
Ivan Chetwynd
Til samtale
Etter andakten kan du invitere til en kort refleksjon:
- Har du noen gang sett stjernehimmelen langt fra bylys? Hva følte du da?
- Hva betyr det for deg at mennesket er «lite ringere enn Gud», selv om vi er så små i det store universet?
- Hva mister vi når vi aldri ser mørket og stjernene?
Andakten er komplett som tekst. Det som kan berike innholdet ytterligere:
- Et bilde av stjernehimmelen eller en nattlig fjellandskap ville passe godt som illustrasjon.
- Eventuelt kan man legge til en lenke til Salme 8 i sin helhet (f.eks. bibel.no) som ressurs for de som vil lese mer kontekst.
- Samtalesporene er lagt inn i fremgangsmåten, men en leder uten erfaring med andakter kan ha nytte av et par ekstra tips om hvordan skape ro og stemning (f.eks. tenning av lys, stillhet).