En kort kristen andakt av Ivan Chetwynd (Metodistkirkens speiderkorps) som bruker møtet med en hund på tur som bilde på forskjellen mellom å klassifisere verden og å møte den med respekt og kjærlighet. Passer godt som åpning eller avslutning på et møte og inviterer speiderne til å reflektere over sin holdning til livet og alt levende.
Aldersgruppe
Årstid
Varighet
Sted
Bidrar til følgende mål
- L-2Bli bevisst på, og utfordre, egne verdier og holdninger, og bli kjent med hva andre står for.147
- L-4Utfordre og forme ditt livssyn.56
- L-7Bli kjent med forskjellige trossamfunn, og få erfaring med deres tradisjoner og seremonier.53
Forberedelser
Ingen spesielle forberedelser er nødvendig. Les andakten gjennom på forhånd slik at du kan lese den flytende og med innlevelse.
Fremgangsmåte
Les andakten høyt for gruppen, gjerne ute i naturen eller rundt bålet:
I Bymarka møtte jeg en mann som gikk tur med en gris i bånd. Han fikk visst kontakt med mange andre turgåere! Men det gjør man også når man går tur med noe så alminnelig som en hund.
Når jeg møter andre voksne, er deres første spørsmål alltid: "Hva slags hund er din?" Jeg forklarer at den er en blanding av collie og labrador, en meget heldig kombinasjon.
Når vi møter barn derimot, er det første spørsmålet: "Hva heter hunden din?" – Jeg forklarer at han heter Bobby, og er oppkalt etter en av hundene i Kardemomme by.
De voksne vil vite hvordan de skal klassifisere hunden og plassere den i deres mer eller mindre velordnede bilde av hvordan verden er. Barna vil vite hva de skal kalle hunden mens de klapper og koser med ham.
Begge spørsmål er nødvendige. Det er bare ved å klassifisere og analysere verden omkring oss at vi mennesker har lært å forstå og utnytte den. Men uten barnas spørsmål kan vi være i fare for å ødelegge den samme verden. Deres spørsmål er inngangsdøren til respekt for et levende vesen, til ærefrykt for liv, til kjærlighet for skaperverket.
Det er kanskje på plass også her å minne den voksne befolkningen om Jesu ord om å bli som barn. Og når Jesus taler om seg selv som Den Gode Hyrde, sier han: "Jeg kjenner mine" (Johannes 10:14). Og her er det ikke bare tale om artsbestemmelse.
Den gode hyrde "kaller sine egne ved navn" (Johannes 10:3).
Ivan Chetwynd
Til ettertanke – spørsmål for samtale
Etter andakten kan du invitere til en kort refleksjon:
- Hva er forskjellen på å spørre «hva slags?» og «hva heter?»?
- Når er det viktig å klassifisere og analysere – og når kan det komme i veien for noe viktigere?
- Hva tror du Jesus mener med at han «kjenner sine» og «kaller dem ved navn»?
- Hvordan kan vi som speidere vise respekt og ærefrykt for livet rundt oss?
Andakten er komplett med selve teksten og refleksjonsspørsmål. Det som eventuelt kunne berike innholdet ytterligere:
- Et bilde som passer til andakten (hund på tur, natur, barn og dyr) mangler.
- Andakten er kristen i sin referanse (Johannes 10), men temaet om respekt for levende vesener er universelt – det kan vurderes om det bør tydeliggjøres at andakten har kristent innhold i tittelen eller beskrivelsen.
- Ingen eksterne ressurser er lenket til – det er ikke nødvendig for denne typen andakt.
Trenger et hovedbilde