Bakgrunnshistorien om morsekode – fra Samuel Morse og telegrafens tid til hvorfor morse fortsatt er relevant i dag, særlig i beredskapssammenheng.
Aldersgruppe
Årstid
Relatert til følgende mål
- K-11Bli kjent med, og kunne bruke, forskjellige tegn og symboler.16
- S-6Tilegne deg naturkunnskap.100
Innhold
Hva er morsekode?
Morsekode er et kommunikasjonssystem der bokstaver, tall og tegn representeres av korte og lange signaler – kalt prikker (·) og streker (—). Signalene kan sendes som lyd (pip), lys (blink) eller elektriske pulser.
Historien bak morse
Morsekoden ble utviklet på 1830- og 1840-tallet av den amerikanske oppfinneren Samuel F. B. Morse og hans assistent Alfred Vail. Systemet ble laget for å brukes med den elektriske telegrafen – en revolusjonerende oppfinnelse som for første gang gjorde det mulig å sende meldinger over lange avstander på sekunder.
I 1844 sendte Morse den første offisielle telegrafmeldingen: «What hath God wrought» – fra Washington D.C. til Baltimore.
Morse i Norge
Telegrafen og morsekoden kom raskt til Norge. Norges første telegrafstasjon åpnet i 1855, og snart var landet knyttet sammen med et nett av telegraflinjer. Morse ble brukt av jernbanen, sjøfarten og militæret – og var livslinjen for kommunikasjon i over 100 år.
Et av de mest kjente morsesignalene er SOS (· · · — — — · · ·), det internasjonale nødsignalet som ble tatt i bruk av skipsfarten tidlig på 1900-tallet.
Hvorfor lære morse i dag?
Selv om vi i dag har mobiltelefoner og internett, er morse fortsatt i bruk – og fortsatt nyttig:
- Beredskap: Hvis strøm og mobilnett faller ut, kan morse sendes med enkle midler som en lommelykt, en fløyte eller til og med banking på en vegg.
- Radioamatører: Morse (CW) brukes aktivt av radioamatører verden over, og er en del av JOTA (Jamboree on the Air) – speidernes store radioarrangement.
- Militæret: Morse har vært – og er delvis fortsatt – i bruk i militær kommunikasjon.
- Universell tilgjengelighet: Morse kan sendes uten avansert utstyr, noe som gjør det til et robust kommunikasjonssystem i krisesituasjoner.
Visste du at?
- Bokstaven E er den vanligste bokstaven på engelsk og har derfor det korteste morsesignalet: bare én prikk (·).
- T er neste vanligste og har bare én strek (—).
- Systemet er designet slik at de vanligste bokstavene har de korteste kodene – noe som gjør kommunikasjonen raskere.
- SOS er ikke en forkortelse for noe – det ble valgt fordi det er lett å huske og sende: tre prikker, tre streker, tre prikker.
Fagstoffet om morse-historikk er skrevet fra generell kunnskap. Det bør kvalitetssikres av noen med historisk kunnskap om morse i Norge. Spesielt:
- Årstallet for Norges første telegrafstasjon (1855) bør verifiseres.
- Det kan være nyttig å legge til en lenke til en pålitelig kilde (f.eks. Store norske leksikon) for historiedelen.
- Vurder om aldersgruppen Småspeider (8-9 år) er riktig for dette fagstoffet – historiedelen er ganske teksttung og passer nok bedre for Stifinner og Vandrer.