En konspirasjonsteori er en forklaring på en hendelse eller et fenomen som hevder at det ligger et hemmelig komplott bak – at mektige krefter i det skjulte styrer det som skjer. Konspirasjonsteoriene er tiltalende fordi de grunnleggende forteller at ingenting skjer ved et uhell, ingenting er som det ser ut til, og at alt henger sammen.

Hvorfor oppstår konspirasjonsteorier?

Hjernen vår lager mønstre for at vi skal forstå alt som skjer rundt oss. Derfor er det fort gjort å oppdage et mønster der slikt ikke egentlig finnes – akkurat som vi kan se skyer formet som en kanin, eller iskrystaller som ser ut som blader på et vindu. Dette kalles pareidolia.

Når store hendelser skjer i samfunnet, kan de få verden til å virke utrygg eller kaotisk. Vår spontane menneskelige respons er ofte å anta at det bare kan ligge uvanlige eller spektakulære forklaringer bak. Det kan for eksempel være vanskelig å akseptere at en katastrofe bare var en ulykke, eller at et dødelig virus dukket opp naturlig gjennom et naturlig utvalg. Mange av oss tenker: "Hvordan kan noe så viktig være tilfeldig eller ha en så enkel forklaring?"

Konspirasjonsteorier kan oppstå når noen forsøker å forklare en hendelse eller et tilfeldig sammentreff som et hemmelig komplott – noe som mektige krefter står bak.

Det er ofte vanskelig å diskutere med tilhengerne av en slik teori, fordi de tror at alle motargumenter er fabrikkert av den samme "makten" som teorien handler om.

Byggesteinene i en konspirasjonsteori

En konspirasjonsteori består vanligvis av fire faste deler:

1. En gruppe ... – kanskje en som er annerledes enn "vår gruppe" når det gjelder religion, etnisitet, kultur, seksuell legning osv. Eksempler: regjeringen, matindustrien, teknologiselskaper, en religiøs gruppe.

2. ... handler i det skjulte ... – for eksempel møter i det skjulte med en offentlig person eller enhet. Eksempler: Bill Gates, legemiddelindustrien, en kjent politiker.

3. ... og prøver å endre 'våre' institusjoner / ta makten / skjule sannheten ... – for eksempel: prøve å bli rik av..., ta makten fra..., skjule noe..., få en gruppe til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort.

4. ... på bekostning av «vår» gruppe! – for eksempel: barn, vårt land, vår religion/tro, vanlige folk.

Eksempel:

"Alle regjeringer i verden har i all hemmelighet blitt enige med store teknologiselskaper om å legge sporingschipper i munnbind, som sender underbevisste budskap om lydighet – det går ut over alle som bruker ansiktsmasker."

Kjernen av sannhet

For at konspirasjonsteorier skal virke troverdige, er de ofte basert på noe vi kan kjenne oss igjen i, eller noe som spiller på følelsene våre. En konspirasjonsteori kan ha en kjerne av sannhet i seg – og det er nettopp det som gjør dem vanskelige å avvise.

For eksempel sier én konspirasjonsteori at barn får flere vaksiner enn det som er bra for dem. Det som er sant, er at barn får vaksiner og at det finnes vaksiner med bivirkninger. Det som er usant, er at de får for mange. Testingen av vaksiner før de tas i bruk er veldig omfattende, og bivirkninger er sjeldne. Konsekvensene av å ikke vaksinere barn vil være at mange flere barn dør av sykdommer eller får varige skader.

Konsekvenser av konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier kan fremme følelser av hjelpeløshet, desillusjon, mistillit, mistenksomhet og frykt som fører til destabilisering av hele et samfunn. Selv blant folk som ikke tror på dem, kan konspirasjonsteorier skade tilliten til offentlige tjenester, institusjoner, organisasjoner og grupper av mennesker.

Kilder og referanser

• Konspirasjonsteori – Store norske leksikon
• Konspirasjonsteori – Wikipedia
• Kjente konspirasjonsteorier – NDLA
• Surf smart – WAGGGS