Les deg opp på temaet konspirasjonsteorier (se fagstoffet "Hva er konspirasjonsteorier?" for bakgrunn).

Skriv ordene under på lapper og fordel dem i 4 beholdere/skåler:

1. Google, et lokalt eller internasjonalt nyhetsbyrå, regjeringen, Amazon, Apple, matindustrien, et internasjonalt flyselskap, tenåringer
2. Beyoncé, Jens Stoltenberg, Robert Baden-Powell, Donald Trump, Vladimir Putin, legemiddelindustrien, Bill Gates, videospill-industrien osv.
3. prøve å bli rik av..., ta makten fra..., skjule noe..., gjøre bruk av noe..., endre..., få en gruppe til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort osv.
4. barn, bedrifter, veganere, familiemenn, vårt land, vår religion/tro, Norges speiderforbund

• 4 beholdere eller skåler (til lappene)
• Lapper eller post-it-lapper
• Penn til å skrive lapper
• Utskrift av Pareidoli - Gjenkjenn mønstrene.pdf (til oppgave 1)

Oppgave 1 – Hjernen lager mønstre

Hjernen lager mønstre for at vi skal forstå alt som skjer rundt oss. Derfor er det fort gjort å oppdage et mønster der slikt ikke egentlig finnes. For eksempel kan du se skyer på himmelen formet som en kanin, eller iskrystaller som ser ut som blader på et vindu. Se på bildene i Pareidoli - Gjenkjenn mønstrene.pdf og snakk om hva dere ser.

Når noen lager en konspirasjonsteori er det også en måte å konstruere et mønster på – en forklaring på noe som er vanskelig å forklare, bevise eller forstå.

---

Fortell en konspirasjonsteori

Start med å fortelle patruljen at du har noe viktig å fortelle dem som ikke mange vet. Bruk gjerne en lav stemme og en meningsfull tone for å dele dette eksempelet:

Hva hendte egentlig den skjebnesvangre novemberdagen i 1963, da USAs president John F. Kennedy ble skutt og drept i Dallas? Det er mer enn én gjerningsmann som står bak dette. Både CIA, FBI, kubanere, mafiaen, høyreekstremister og selv visepresident Lyndon B. Johnson, er blant dem som kan ha vært involvert. Undersøkelser viser at til og med 51 prosent av alle amerikanerne ikke tror på den offisielle forklaringen om at det var Lee Harvey Oswald som var gjerningsmannen. Sikkerheten rundt president Kennedy var altfor god til at én enkelt gjerningsmann kunne gjennomføre drapet uten hjelp fra andre. Selv Donald Trump antydet under nominasjonskampen i 2016 at Rafael Cruz, faren til den republikanske motkandidaten Ted Cruz, kan ha hatt noe med Kennedy-drapet å gjøre.

Spør patruljen hva de synes om det, og la dem vite at det ikke er sant – det var en konspirasjonsteori. Informasjonen Trump hadde om Rafael Cruz kom fra en oppdiktet nyhetssak fra National Enquirer. Donald Trump glemte kanskje å være kildekritisk?

Diskuter

• Hva vet speiderne om konspirasjonsteorier?
• Hvorfor tror dere det dukker opp konspirasjonsteorier?

---

Forklar byggesteinene

En konspirasjonsteori består vanligvis av fire faste deler:

1. En gruppe ... – kanskje en som er annerledes enn "vår gruppe" når det gjelder religion, etnisitet, kultur, seksuell legning osv.

2. ... handler i det skjulte ... – for eksempel møter i det skjulte med en offentlig person eller enhet.

3. ... og prøver å endre 'våre' institusjoner / ta makten / skjule sannheten ...

4. ... på bekostning av «vår» gruppe!

Eksempel:
1. "Alle regjeringer i verden…
2. …har i all hemmelighet blitt enige med store teknologiselskaper om å legge sporingschipper i munnbind…
3. …som sender underbevisste budskap om lydighet…
4. …det går ut over alle som bruker ansiktsmasker."

---

Oppgave 2 – Finn komponenter

• Ta et eksempel fra listen nedenfor og be speiderne om å se etter de fire delene i en konspirasjonsteori.
• Be speiderne komme på en eller flere konspirasjonsteorier fra virkeligheten.

Eksempler på konspirasjonsteorier å analysere:

1. "Stort brød"-industrien betalte brødristerprodusenter for å sette inn en innstilling som er for høy, slik at folk ville brenne toastene sine og dermed selge mer brød.
2. Den anbefalte matpyramiden er faktisk laget av matindustrien selv – ikke basert på et velbalansert kosthold, men for å fremme matindustriens produkter.
3. Alle regjeringer eksperimenterer i hemmelighet på mentalt sinnssyke, fordi ingen vil tro på noen med den slags sykehistorie.
4. Forskere og NASA forteller folk at jorden er en klode som dreier rundt sin egen akse, for å få folk til å føle seg små og hjelpeløse. Men sannheten er at jorden er flat og ubevegelig.
5. Smarttelefonbatterier er ikke lenger uttakbare fordi myndighetene vil ha deg til å tro at telefonen er slått av – mens de fortsatt kan spore deg, lytte til samtalene dine og ta bilder.

Andre konspirasjonsteorier dere kan bruke:
- Månelandingen skjedde aldri.
- Kondensstriper etter fly er chemtrails som inneholder farlige stoffer og som ulike myndigheter bevisst sprøyter over himmelen av hemmelige grunner.
- Vaksiner er farlige.
- Sannheten om hvem som sto bak drapet på USAs president John F. Kennedy i 1963 har ikke kommet fram.
- Jorda er flat.
- Det var en skjult agenda bak Covid-19.
- En hemmelig elite styrer verden.
- Fugler er faktisk droner som drives av USAs regjering for å spionere på amerikanske borgere.
- Prinsesse Diana ble drept av det britiske kongehuset.

---

Oppgave 3 – Lag konspirasjonsteorier

Del enheten opp i mindre patruljer. La hver patrulje velge 1 opplysning fra hver av de fire skålene med lapper:

1. En gruppe (f.eks. Google, regjeringen, matindustrien, tenåringer...)
2. En offentlig person eller enhet de møter i det skjulte (f.eks. Beyoncé, Jens Stoltenberg, Bill Gates...)
3. Hva de prøver å gjøre (f.eks. ta makten fra..., skjule noe..., endre...)
4. På bekostning av hvem (f.eks. barn, vårt land, Norges speiderforbund...)

La speiderne tilpasse opplysningene for å gjøre konspirasjonsteorien mer troverdig. Den patruljen som på 10 minutter kan komme med den mest overbevisende teorien, vinner.

Presenter alle teoriene etterpå. Hvilken var mest overbevisende, og hva var noen av dens styrker og svakheter?

---

Mer fagstoff og diskusjon

For at konspirasjonsteorier skal virke troverdige, er de ofte basert på noe vi kan kjenne oss igjen i eller noe som spiller på følelsene våre:

"Det barn lærer på skolen er beregnet på å gjøre dem mer lydige, for at staten skal kunne styre dem når de blir voksne."

Hvis du går på skolen, må du følge regler og høre på hva læreren sier. Det er sant. Men det er ikke sant at staten skal kunne styre dem når de blir voksne. Det er lett for barn å oppfatte denne teorien som troverdig fordi de kjenner seg igjen i en del av den.

Hva er sant og hva er feil?
En konspirasjonsteori kan ha en kjerne av sannhet i seg. Du må se på den og være kritisk, for å klare å skille det som er sant fra det som ikke er sant. For eksempel sier én konspirasjonsteori at barn får flere vaksiner enn det som er bra for dem. Denne konspirasjonsteorien er IKKE sann. Det som likevel er sant, er at barn får vaksiner og at det finnes vaksiner med bivirkninger. Det er sjeldent at vaksiner fører til bivirkninger, fordi testingen av vaksinen før den tas i bruk er veldig omfattende.

Diskuter

• Hva er risikoene ved å spre konspirasjonsteorier? Hva skjer hvis vi hele tiden får servert feilinformasjon?
• Brukes konspirasjonsteorier bevisst? Hvordan og hvorfor? Har noen noe å vinne på dem?
• Hvordan kan du sikre deg mot feilinformasjon?

---

Oppsummering

Konspirasjonsteorier kan fremme følelser av hjelpeløshet, desillusjon, mistillit, mistenksomhet og frykt som fører til destabilisering av hele et samfunn. Selv blant folk som ikke tror på dem, kan konspirasjonsteorier skade tilliten til offentlige tjenester, institusjoner, organisasjoner og grupper av mennesker.

---

Mer å gjøre

I aktiviteten "Ekte eller falsk informasjon" lærer dere mer om hvordan dere kan kjenne igjen feilinformasjon:

• Ekte og falsk informasjon? (10 år +)
• Fakta eller meninger? (8 år +)
• Superspreder på nett (6 år +)

• Surf smart – WAGGGS – originalaktiviteten denne er basert på
• Surf smart s. 87-88 - konspirasjonsteori.pdf
• Pareidoli - Gjenkjenn mønstrene.pdf – bilder til oppgave 1
• Kjente konspirasjonsteorier – NDLA
• Konspirasjonsteori – Wikipedia
• Konspirasjonsteori – Store norske leksikon

Foto: Daniel H. Widnes