Florence Nightingale – sykepleiens pionér
Endrede felt
Tittel
Florence Nightingale – sykepleiens pionér
Beskrivelse
Historien om Florence Nightingale (1820–1910), sykepleierens pionér som revolusjonerte helsevesenet gjennom sitt arbeid under Krimkrigen og etterpå. En inspirerende fortelling om en kvinne som brøt med sin tids normer og reddet tusenvis av liv.
Fremgangsmåte
Florence Nightingale (1820–1910)Florence Nightingale ble født i den italienske byen Firenze 12. mai 1820 av engelske foreldre. Hennes far var godseier. Sitt navn fikk hun etter sin fødeby – Firenze heter Florence på engelsk. I dagligtale ble hun kalt «Flo».
I den tid Flo vokste opp var det ikke vanlig for engelske piker av hennes stand å arbeide eller skaffe seg en utdannelse. Flos far var imidlertid en samfunnsorientert mann som blant annet kjempet for kvinnenes likestilling i England. Da Flo fikk interesse for sykepleien, fikk hun sin fars fulle støtte – selv om resten av familien var imot.
Hun ga seg i vei med å lese anatomi (læren om kroppsdelenes normale oppbygning). For å lære mer om sykepleie reiste hun først til Tyskland, deretter var hun til opplæring hos de «Barmhjertige Søstre» i Paris. Etter studiene ble hun ansatt som forstanderinne for en stiftelse i London for pleie av kvinner. Her fikk hun allsidig praksis – hun assisterte ved operasjoner og tok hånd om stiftelsens økonomiske drift.
KrimkrigenI 1854 var England, Frankrike og Tyrkia i krig med Russland. Britiske styrker gjennomførte en landgang på Krim-halvøya i Svartehavet.
Selv om de britiske styrkene vant store seire, skrev avisreportere hjem om de forferdelige forholdene på de britiske feltsykehusene. Det var få leger og sykepleiere, og stor mangel på forbindingsmateriell og annet nødvendig utstyr. London-avisen Times etterlyste barmhjertige sykepleiere som kunne reise ut fra England for å avhjelpe nøden.
Flo var villig til å reise, men ville at det skulle skje offisielt. Hun ba den engelske krigsministeren om lov til å organisere en kontingent med sykepleiere. Etter hvert ble presset så stort at han måtte gi etter.
Flo reiste nedover med en gruppe sykepleiere. Feltsykehusene ved Skutari og Balaklawa var overfylte. Mange soldater døde av infeksjoner, sårfeber og lungebetennelse – faktisk flere av disse årsakene enn av regulære krigsskader.
Det måtte til en skikkelig organisering av sykepleiertjenesten, og ikke minst opprydding og rengjøring. Kort tid etter at Flo hadde startet sitt arbeid, ble forholdene for de sårede soldatene mye bedre.
Flo besøkte sykesalene hver dag og kveld. Om kvelden tente hun en parafinlampe og gikk fra seng til seng for å gi noen trøstens ord. Hun ble snart kjent under tilnavnet «The Lady with the lamp» – «Damen med lampen».
«The Lady with the lamp»
Dødstallene sank raskt etter at Flo hadde satt i gang sitt arbeid. Før hun startet, døde omtrent halvparten av de syke og sårede. Etter en stund var tallet sunket til 1/5-del – et tall selv de beste sykehus i Europa ikke kunne vise til på den tid. Dronning Victoria sendte et personlig takkebrev.
Etter KrimkrigenFlorence Nightingale vendte tilbake til England da Krimkrigen var slutt i 1856 – som nasjonens helt. Hun trakk seg tilbake til foreldrenes landsted med sterkt svekket helse, men hvileperioden ble kort. Hun satte i gang med å organisere de engelske sykepleiernes opplæring og startet en ny utdanningsskole.
Florence Nightingale ble kjent langt utover Englands grenser og ble ved mange anledninger benyttet som rådgiver i sykepleiespørsmål. Hun var også en av stifterne til det internasjonale Røde Kors, og hun skrev en rekke bøker og artikler om sykepleie.
Ved hjelp av sine krigserfaringer synliggjorde Nightingale at reformer og endringer av sanitetsvesenet var nødvendige. Hennes arbeid – både som sykepleier og statistiker – fikk svært stor betydning for innsikten i og vektleggingen av hygienetiltak, både i sykehus og i private hjem. Hun bidro sterkt til økt respekt for sykepleiefaget og for sosiale reformer innen helseomsorg.
Nightingale var den første kvinnen som ble tildelt den prestisjefylte engelske ordenen «Order of Merit» i 1907. Florence Nightingale døde 13. august 1910 – 90 år gammel. Hvert år, på Nightingales fødselsdag 12. mai, markeres Den internasjonale sykepleierdagen.
Kilder og referanser• Simensen, Anne Synnøve. Florence Nightingale. Store norske leksikon, 2020.
• Blodomløpet – Store medisinske leksikon
Forberedelser
Møtet kan gjennomføres felles og i patruljer. Les teksten felles og gjennomfør oppgavene patruljevis som et avbrekk i lesingen. Disse oppgavene må forberedes på forhånd. Still gjerne refleksjonsspørsmål og oppfølgingsspørsmål etter hver oppgave.
Tilpass møteforslaget til deres gruppe og enhet.
Utstyr
• Ark med oppgaver
• Bandasjer
• Eventuelt førstehjelpsutstyr og teppe til kims-lek
• Eventuelt en konstruert situasjon med biler og mennesker i oppgave 2.
Kilder Fjernet felt
Blodomløpet er hentet fra SNL 2022.
Bildet hentet fra Verden og Vi (ingen copyright-forbehold i boken)
Kartet, egen tegning
Deler av teksten er hentet fra SNL 2020, Simensen, Anne Synnøve .
Mål
| Opprinnelig | Forslag |
|---|---|
|
F-11 Tilegne deg kunnskap og erfaring innen forebygging av skader og ulykker.
F-12 Utvikle og vedlikeholde ferdigheter innen førstehjelp og håndtering av ulykker og skader.
|
F-12 Utvikle og vedlikeholde ferdigheter innen førstehjelp og håndtering av ulykker og skader.
S-14 Engasjer deg i aktuelle samfunnsproblemer eller kriser, lokalt, nasjonalt eller internasjonalt.
L-5 Spre glede ved å gjøre noe uselvisk og hyggelig for andre.
|
Sted
| Opprinnelig | Forslag |
|---|---|
|
Både inne og ute
|
Ingen |
Varighet
| Opprinnelig | Forslag |
|---|---|
| 60 - 90 min | Ikke satt |
Uendrede felt
Aldersgrupper
—
Stifinner, Vandrer
Årstid
—
Hele året