Florence Nightingale (1820–1910)

Florence Nightingale ble født i den italienske byen Firenze 12. mai 1820 av engelske foreldre. Hennes far var godseier. Sitt navn fikk hun etter sin fødeby – Firenze heter Florence på engelsk. I dagligtale ble hun kalt «Flo».

I den tid Flo vokste opp var det ikke vanlig for engelske piker av hennes stand å arbeide eller skaffe seg en utdannelse. Flos far var imidlertid en samfunnsorientert mann som blant annet kjempet for kvinnenes likestilling i England. Da Flo fikk interesse for sykepleien, fikk hun sin fars fulle støtte – selv om resten av familien var imot.

Hun ga seg i vei med å lese anatomi (læren om kroppsdelenes normale oppbygning). For å lære mer om sykepleie reiste hun først til Tyskland, deretter var hun til opplæring hos de «Barmhjertige Søstre» i Paris. Etter studiene ble hun ansatt som forstanderinne for en stiftelse i London for pleie av kvinner. Her fikk hun allsidig praksis – hun assisterte ved operasjoner og tok hånd om stiftelsens økonomiske drift.

Krimkrigen

I 1854 var England, Frankrike og Tyrkia i krig med Russland. Britiske styrker gjennomførte en landgang på Krim-halvøya i Svartehavet.

Selv om de britiske styrkene vant store seire, skrev avisreportere hjem om de forferdelige forholdene på de britiske feltsykehusene. Det var få leger og sykepleiere, og stor mangel på forbindingsmateriell og annet nødvendig utstyr. London-avisen Times etterlyste barmhjertige sykepleiere som kunne reise ut fra England for å avhjelpe nøden.

Flo var villig til å reise, men ville at det skulle skje offisielt. Hun ba den engelske krigsministeren om lov til å organisere en kontingent med sykepleiere. Etter hvert ble presset så stort at han måtte gi etter.

Flo reiste nedover med en gruppe sykepleiere. Feltsykehusene ved Skutari og Balaklawa var overfylte. Mange soldater døde av infeksjoner, sårfeber og lungebetennelse – faktisk flere av disse årsakene enn av regulære krigsskader.

Det måtte til en skikkelig organisering av sykepleiertjenesten, og ikke minst opprydding og rengjøring. Kort tid etter at Flo hadde startet sitt arbeid, ble forholdene for de sårede soldatene mye bedre.

Flo besøkte sykesalene hver dag og kveld. Om kvelden tente hun en parafinlampe og gikk fra seng til seng for å gi noen trøstens ord. Hun ble snart kjent under tilnavnet «The Lady with the lamp» – «Damen med lampen».

«The Lady with the lamp»

Dødstallene sank raskt etter at Flo hadde satt i gang sitt arbeid. Før hun startet, døde omtrent halvparten av de syke og sårede. Etter en stund var tallet sunket til 1/5-del – et tall selv de beste sykehus i Europa ikke kunne vise til på den tid. Dronning Victoria sendte et personlig takkebrev.

Etter Krimkrigen

Florence Nightingale vendte tilbake til England da Krimkrigen var slutt i 1856 – som nasjonens helt. Hun trakk seg tilbake til foreldrenes landsted med sterkt svekket helse, men hvileperioden ble kort. Hun satte i gang med å organisere de engelske sykepleiernes opplæring og startet en ny utdanningsskole.

Florence Nightingale ble kjent langt utover Englands grenser og ble ved mange anledninger benyttet som rådgiver i sykepleiespørsmål. Hun var også en av stifterne til det internasjonale Røde Kors, og hun skrev en rekke bøker og artikler om sykepleie.

Ved hjelp av sine krigserfaringer synliggjorde Nightingale at reformer og endringer av sanitetsvesenet var nødvendige. Hennes arbeid – både som sykepleier og statistiker – fikk svært stor betydning for innsikten i og vektleggingen av hygienetiltak, både i sykehus og i private hjem. Hun bidro sterkt til økt respekt for sykepleiefaget og for sosiale reformer innen helseomsorg.

Nightingale var den første kvinnen som ble tildelt den prestisjefylte engelske ordenen «Order of Merit» i 1907. Florence Nightingale døde 13. august 1910 – 90 år gammel. Hvert år, på Nightingales fødselsdag 12. mai, markeres Den internasjonale sykepleierdagen.

Kilder og referanser

• Simensen, Anne Synnøve. Florence Nightingale. Store norske leksikon, 2020.
• Blodomløpet – Store medisinske leksikon