Sur nedbør – eksperimenter og feltmåling
Endrede felt
Tittel
Beskrivelse
Speiderne utforsker sur nedbør gjennom to praktiske eksperimenter: de simulerer sur nedbør med fyrstikker og måler pH med hjemmelaget lakmuspapir av rødkål. Deretter drar de ut og måler surhetsgraden i vann og elver i nærmiljøet. Aktiviteten bygger naturvitenskapelig nysgjerrighet og engasjement for miljøvern.
Fremgangsmåte
1. SurBakgrunn om sur nedbørSett deg inn i hvordan sur nedbør blir dannet og hvilken skade dette har på jordennaturen. Se gjerne fagstoffet «Sur nedbør – hva er det og hvorfor oppstår det? » som bakgrunnskunnskap.
2. Eksperiment 1: Simuler sur nedbør med fyrstikker1. Hell litt vann i et glass med lokk og mål pH-verdien med universalindikatorpapir.
2. Tenn fire fyrstikker og stikk dem ned i glasset mens du holder lokket såvidt åpent. La fyrstikkene slokne, ta dem så opp av glasset og sett på lokket.
3. Rist glasset så vannet blander seg med røyken. Mål pH-verdien igjen. Papiret bør nå bli rødlig-oransj fordi vannet er blitt surt.
4. Strø knust kritt i oppløsningen og rist glasset en gang til. Papiret bør nå få en annen farge fordi vannet er blitt basisk (dersom det er nok kalk).
2. Eksperiment 1:
Hva viser eksperimentet? De brennende fyrstikkene sender ut svovel og fosfor – de samme stoffene som slippes ut fra skorsteiner og industri. Når disse stoffene blander seg med regnvann, får vi sur nedbør. Kritt (kalk) nøytraliserer syren, akkurat slik man kalker innsjøer for å motvirke sur nedbør.
1. Hell litt vann i et glass med lokk og mål ph-verdien med Universal indikatorpapir.
3. Tur – mål surhetsgraden i nærmiljøetDra ut og mål surhetsgraden i vann og elver i nærmiljøet med pH-papir. Diskuter funnene:
2. Tenn fire fyrstikker og stikk dem ned i glasset mens du holder lokket såvidt åpent. La fyrstikkene slokne, ta dem så opp av glasset og sett på lokket.
- Er vannet surt, nøytralt eller basisk?
3. Rist glasset så vannet blander seg med røyken. Mål ph-verdien igjen. Papiret bør nå bli rødlig-oransj fordi vannet er blitt surt.
- Hva kan forklare resultatene?
4. Strø knust kritt i oppløsningen og rist glasset en gang til. Papiret bør nå få en annen farge fordi vannet er blitt basisk (dersom det er nok kalk) .
- Meld fra til myndighetene hvis dere finner at vannet er surt.
Eksperimentet viser hvordan sur nedbør blir dannet, fordi de brennende fyrstikkene sender ut svovel og fosfor. Disse stoffene kommer også ut av skorsteinen i et hus. Når det blander seg med regnvann, får vi sur nedbør.
- Kanskje patruljen kan bidra til å kalke et vann?
3. TurMål surhetsgraden i vann og elver i ditt nærmiljø. Meld fra til myndighetene hvis du finner ut at vannet er surt. Kanskje din patrulje kan være med på å kalke vann?
4. Eksperiment 2: Lag ditt eget lakmuspapir av rødkålLag lakmuspapir slik forskerne bruker det for å teste om stoffer er sure eller ikke:
1. Skjær opp rødkålen og legg den i en bolle.
2. Hell varmt vann over, og la det stå til vannet blir rødt/lilla.
3. Hell kålvannet over i et litermål. Bruk en sikt slik at du ikke får med kålbiter.
4. Klipp smale biter av trekkpapir. Dypp dem i kålvannet og la dem ligge og tørke. (Bruk gjerne hårføner for å få dem til å tørke raskere.)
5. Når de har tørket, dypp papirbiten i vanlig vann og i eddikvann:
• I vanlig vann: papiret blir bare litt mørkere fordi det blir vått.
• I surt vann (f.eks. med litt eddik): papiret blir rosa.
4. Eksperiment 2: Lag ditt eget lakmuspapir (lik det forskerne bruker når de skal prøve om stoffer er sure eller ikke).
1. Skjær opp rødkålen og legg den i en bolle.
5. Mer å gjøre• Lag en illustrasjon av det dere har lært om sur nedbør og dens effekter.
• Planlegg og dra på en miljøvennlig tur. Hva må dere gjøre for at den skal være miljøvennlig, og hvorfor?
2. Hell varmt vann over, og la det bli stående til vannet blir rødt.
3. Hell kålvannet over i et litermål. Bruk en sikt, slik at du ikke får med kålbiter.
4. Klipp smale biter av trekkpapir. Dypp dem i kålvannet og la dem ligge å tørke. (For at strimlene skal tørke raskere kan du bruke en hårføner.)
5. Når de har tørket kan du dyppe papirbiten i vann og eddikvann. Når du dypper lakmuspapiret i vanlig vann, blir det bare litt mørkere fordi det blir vått. Når det blir dyppet i vann som er litt surt , for eksempel med litt eddik i, blir det rosa.
5. Mer å gjøre?
• Lag en illustrasjon av det du har lært.
• Planlegg og dra på en miljøvennlig tur. Hva må vi gjøre for at den skal være miljøvennlig og hvorfor?
2. Eksperiment 1: Simuler sur nedbør med fyrstikker1. Hell litt vann i et glass med lokk og mål pH-verdien med universalindikatorpapir.
2. Tenn fire fyrstikker og stikk dem ned i glasset mens du holder lokket såvidt åpent. La fyrstikkene slokne, ta dem så opp av glasset og sett på lokket.
3. Rist glasset så vannet blander seg med røyken. Mål pH-verdien igjen. Papiret bør nå bli rødlig-oransj fordi vannet er blitt surt.
4. Strø knust kritt i oppløsningen og rist glasset en gang til. Papiret bør nå få en annen farge fordi vannet er blitt basisk (dersom det er nok kalk).
Hva viser eksperimentet? De brennende fyrstikkene sender ut svovel og fosfor – de samme stoffene som slippes ut fra skorsteiner og industri. Når disse stoffene blander seg med regnvann, får vi sur nedbør. Kritt (kalk) nøytraliserer syren, akkurat slik man kalker innsjøer for å motvirke sur nedbør.
3. Tur – mål surhetsgraden i nærmiljøetDra ut og mål surhetsgraden i vann og elver i nærmiljøet med pH-papir. Diskuter funnene:
- Er vannet surt, nøytralt eller basisk?
- Hva kan forklare resultatene?
- Meld fra til myndighetene hvis dere finner at vannet er surt.
- Kanskje patruljen kan bidra til å kalke et vann?
4. Eksperiment 2: Lag ditt eget lakmuspapir av rødkålLag lakmuspapir slik forskerne bruker det for å teste om stoffer er sure eller ikke:
1. Skjær opp rødkålen og legg den i en bolle.
2. Hell varmt vann over, og la det stå til vannet blir rødt/lilla.
3. Hell kålvannet over i et litermål. Bruk en sikt slik at du ikke får med kålbiter.
4. Klipp smale biter av trekkpapir. Dypp dem i kålvannet og la dem ligge og tørke. (Bruk gjerne hårføner for å få dem til å tørke raskere.)
5. Når de har tørket, dypp papirbiten i vanlig vann og i eddikvann:
• I vanlig vann: papiret blir bare litt mørkere fordi det blir vått.
• I surt vann (f.eks. med litt eddik): papiret blir rosa.
1. Skjær opp rødkålen og legg den i en bolle.
5. Mer å gjøre• Lag en illustrasjon av det dere har lært om sur nedbør og dens effekter.
• Planlegg og dra på en miljøvennlig tur. Hva må dere gjøre for at den skal være miljøvennlig, og hvorfor?
• Lag en illustrasjon av det du har lært.
Forberedelser
Les deg opp på sur nedbør før møtet – se fagstoffet «Sur nedbør – hva er det og hvorfor oppstår det?» for bakgrunnskunnskap.
Skaff utstyr til eksperimentene i god tid. Rødkål må gjerne stå i varmt vann en stund, så start gjerne eksperiment 2 tidlig i møtet slik at lakmuspapiret rekker å tørke.
Visste du at...
- Når vann fordamper fra havet, en innsjø eller landjorda, er dampen verken sur eller basisk – den er nøytral.
- Fuktigheten tar opp i seg gasser (som karbondioksid) fra atmosfæren og blir svakt sur. Ikke-forurenset regn har en pH-verdi på mellom 5 og 6 (nøytral pH er 7).
- Det meste av luftforurensningen kommer av at vi brenner fossilt brensel som kull og olje. Når dette brenner, slippes svovel og nitrogen ut i atmosfæren og omdannes til svoveldioksid og nitrogendioksider som gjør skade på miljøet.
Utstyr
Eksperiment 1 – Sur nedbør med fyrstikker:
- Vann
- pH-papir / lakmuspapir
- Kritt (kalk)
- Fyrstikker
- Glass med lokk
Eksperiment 2 – Hjemmelaget lakmuspapir:
- Rødkål
- Varmt vann
- Bolle
- Sikt
- Kniv og skjærefjøl
- Litermål
- Trekkpapir
- Eventuelt hårføner
Feltmåling:
- pH-papir / lakmuspapir
Sikkerhet
Bruk av fyrstikker krever forsiktighet. Sørg for at en voksen er til stede når fyrstikkene tenner, og at eksperimentet gjøres i et godt ventilert rom eller utendørs. Ha vann tilgjengelig for å slukke om nødvendig.
Ressurser Nytt felt
• Barnas miljøbok II – Sur nedbør av John Baines
• Den store miljøboka av Cesilie Tanderø
• Min første miljøbok av Angela Wilkes
• Hvor grønn er du? av David Bellamy
• 50 enkle ting barn kan gjøre for å redde jorda av John Javna
• Miljølære – det ytre miljøet av Pål Iván
• Fortell meg om – Luft, lys og vann. Redaktør for serien: Jackie Graff. Til norsk ved Erik Kamfjord
• Den store miljøboka av Cesilie Tanderø
• Min første miljøbok av Angela Wilkes
• Hvor grønn er du? av David Bellamy
• 50 enkle ting barn kan gjøre for å redde jorda av John Javna
• Miljølære – det ytre miljøet av Pål Iván
• Fortell meg om – Luft, lys og vann. Redaktør for serien: Jackie Graff. Til norsk ved Erik Kamfjord
Kilder Fjernet felt
Foto: Max - Unsplash
Varighet
| Opprinnelig | Forslag |
|---|---|
| 60 - 90 min | 75 min |
Uendrede felt
Aldersgrupper
—
Stifinner, Vandrer
Mål
—
K-9 Få erfaring i å bruke forskjellige naturmaterialer og andre typer materialer., K-12 Utvikle nysgjerrighet, og få øvelse i å utføre vitenskapelige eksperimenter., S-2 Utvikle evnen til å tenke kritisk, gjøre deg opp egne meninger og ytre dem i ulike fora., S-7 Bli kjent med hvordan mennesket påvirker naturen, og gjør noe for å begrense skadelig påvirkning.
Årstid
—
Vår, Sommer, Høst
Sted
—
Både inne og ute