Les deg opp på sur nedbør før møtet – se fagstoffet «Sur nedbør – hva er det og hvorfor oppstår det?» for bakgrunnskunnskap.

Skaff utstyr til eksperimentene i god tid. Rødkål må gjerne stå i varmt vann en stund, så start gjerne eksperiment 2 tidlig i møtet slik at lakmuspapiret rekker å tørke.

Visste du at...
- Når vann fordamper fra havet, en innsjø eller landjorda, er dampen verken sur eller basisk – den er nøytral.
- Fuktigheten tar opp i seg gasser (som karbondioksid) fra atmosfæren og blir svakt sur. Ikke-forurenset regn har en pH-verdi på mellom 5 og 6 (nøytral pH er 7).
- Det meste av luftforurensningen kommer av at vi brenner fossilt brensel som kull og olje. Når dette brenner, slippes svovel og nitrogen ut i atmosfæren og omdannes til svoveldioksid og nitrogendioksider som gjør skade på miljøet.

Eksperiment 1 – Sur nedbør med fyrstikker:
- Vann
- pH-papir / lakmuspapir
- Kritt (kalk)
- Fyrstikker
- Glass med lokk

Eksperiment 2 – Hjemmelaget lakmuspapir:
- Rødkål
- Varmt vann
- Bolle
- Sikt
- Kniv og skjærefjøl
- Litermål
- Trekkpapir
- Eventuelt hårføner

Feltmåling:
- pH-papir / lakmuspapir

1. Bakgrunn om sur nedbør

Sett deg inn i hvordan sur nedbør blir dannet og hvilken skade dette har på naturen. Se gjerne fagstoffet «Sur nedbør – hva er det og hvorfor oppstår det?» som bakgrunnskunnskap.

2. Eksperiment 1: Simuler sur nedbør med fyrstikker

1. Hell litt vann i et glass med lokk og mål pH-verdien med universalindikatorpapir.
2. Tenn fire fyrstikker og stikk dem ned i glasset mens du holder lokket såvidt åpent. La fyrstikkene slokne, ta dem så opp av glasset og sett på lokket.
3. Rist glasset så vannet blander seg med røyken. Mål pH-verdien igjen. Papiret bør nå bli rødlig-oransj fordi vannet er blitt surt.
4. Strø knust kritt i oppløsningen og rist glasset en gang til. Papiret bør nå få en annen farge fordi vannet er blitt basisk (dersom det er nok kalk).

Hva viser eksperimentet? De brennende fyrstikkene sender ut svovel og fosfor – de samme stoffene som slippes ut fra skorsteiner og industri. Når disse stoffene blander seg med regnvann, får vi sur nedbør. Kritt (kalk) nøytraliserer syren, akkurat slik man kalker innsjøer for å motvirke sur nedbør.

3. Tur – mål surhetsgraden i nærmiljøet

Dra ut og mål surhetsgraden i vann og elver i nærmiljøet med pH-papir. Diskuter funnene:
- Er vannet surt, nøytralt eller basisk?
- Hva kan forklare resultatene?
- Meld fra til myndighetene hvis dere finner at vannet er surt.
- Kanskje patruljen kan bidra til å kalke et vann?

4. Eksperiment 2: Lag ditt eget lakmuspapir av rødkål

Lag lakmuspapir slik forskerne bruker det for å teste om stoffer er sure eller ikke:

1. Skjær opp rødkålen og legg den i en bolle.
2. Hell varmt vann over, og la det stå til vannet blir rødt/lilla.
3. Hell kålvannet over i et litermål. Bruk en sikt slik at du ikke får med kålbiter.
4. Klipp smale biter av trekkpapir. Dypp dem i kålvannet og la dem ligge og tørke. (Bruk gjerne hårføner for å få dem til å tørke raskere.)
5. Når de har tørket, dypp papirbiten i vanlig vann og i eddikvann:
   • I vanlig vann: papiret blir bare litt mørkere fordi det blir vått.
   • I surt vann (f.eks. med litt eddik): papiret blir rosa.

5. Mer å gjøre

• Lag en illustrasjon av det dere har lært om sur nedbør og dens effekter.
• Planlegg og dra på en miljøvennlig tur. Hva må dere gjøre for at den skal være miljøvennlig, og hvorfor?

Bruk av fyrstikker krever forsiktighet. Sørg for at en voksen er til stede når fyrstikkene tenner, og at eksperimentet gjøres i et godt ventilert rom eller utendørs. Ha vann tilgjengelig for å slukke om nødvendig.

• Barnas miljøbok II – Sur nedbør av John Baines
• Den store miljøboka av Cesilie Tanderø
• Min første miljøbok av Angela Wilkes
• Hvor grønn er du? av David Bellamy
• 50 enkle ting barn kan gjøre for å redde jorda av John Javna
• Miljølære – det ytre miljøet av Pål Iván
• Fortell meg om – Luft, lys og vann. Redaktør for serien: Jackie Graff. Til norsk ved Erik Kamfjord