Aktiviteten passer for grupper med fem til femti speidere. Dere trenger et stort åpent område (inne eller ute) med nok plass til at alle kan ta mange skritt fremover fra en felles startlinje. Ha noe klart til å markere startlinjen med (f.eks. tau, tape eller kritt).

Les gjennom alle påstandene på forhånd og vurder om noen bør tilpasses gruppen din. Tenk også gjennom hvordan du vil lede diskusjonen etterpå – det er viktig å skape en trygg ramme der ingen føler seg uthengt.

• Noe til å markere en rett startlinje (tau, tape, kritt e.l.)
• Stort åpent område

Be speiderne stille seg på en rett linje bakerst i rommet, med nok plass rundt seg til å kunne bevege seg fremover uten å krasje i hverandre. Gi speiderne denne beskjeden:

«Aller først må alle lukke øynene. Jeg kommer deretter til å lese noen påstander høyt for dere. Dersom påstanden er en riktig beskrivelse av deg og livet ditt, tar du et skritt frem. Dersom påstanden ikke passer, bli stående. Er du usikker på om påstanden stemmer, eller du ikke har lyst til å si om den stemmer eller ikke, kan du bli stående.»

Begynn å lese setningene, en etter en, så tydelig som mulig. Gi speiderne nok tid til å flytte på seg mellom setningene. Når du er ferdig med setningene – enten fordi du har lest alle, eller det ikke er mer plass i rommet – be speiderne åpne øynene og se hvor de står.

Etter at dere er ferdig, samler dere speiderne for å diskutere resultatet.

Påstander – ta ett skritt frem dersom:

• du er høyrehendt
• du snakker flere språk enn ditt eget
• du kan kysse kjæresten din i åpenhet, uten at folk behandler deg dårlig
• du har fått lov til å delta på noe fordi du eller noen i familien kjenner noen (f.eks. gratis inngang på kino/konsert e.l.)
• du bor hos begge foreldrene dine
• du føler at det ikke gjør noe, hvis du gjør noe feil
• familien din har bil
• familien din har flere biler
• du har et pass
• du har flere pass
• du har råd til å være med på leir og turer uten å måtte spare
• du går eller har gått på en privatskole (eller en veldig prestisjefylt)
• du har din egen mobil
• du kjøper ny mobil ca. hvert år
• du har reist utenfor Norge
• du er ikke avhengig av kollektivtransport, som buss eller tog, for å komme til skole, butikk og fritidsaktiviteter
• du føler deg trygg når du er alene ute om kvelden
• du synes at foreldrene dine har ofte tid til å være sammen med deg
• du bruker ikke briller eller kontaktlinser
• du er stort sett fornøyd med kroppen din og utseendet ditt
• du har aldri måttet hoppe over et måltid fordi du ikke hadde råd til å kjøpe mat
• du har ikke en fysisk/psykisk funksjonsnedsettelse eller alvorlig sykdom
• du får være med på å bestemme i spørsmål om ting som påvirker deg
• du har aldri vært ukomfortabel på grunn av kjønnet ditt, hudfargen eller etnisiteten din, eller din seksuelle legning
• du aldri har vært flau på grunn av klærne dine, huset ditt eller bilen til familien
• begge foreldrene dine har jobb

Spørsmål til diskusjon

• Hvordan føles det å være fremst? I midten? Bakerst?
• Var det noen av spørsmålene som var overraskende og som dere ikke hadde tenkt på før?
• Hvilket spørsmål fikk dere til å tenke mest? Er det et spørsmål dere synes burde ha vært med, som ikke var med?
• Noen ble stående mye lengre bak enn alle. Er dette rettferdig?
• Fordeling av privilegier er et sjansespill. Hvorfor?
• Hva gjør disse forskjellene med mennesker og hele samfunnet? Bør man prøve å jevne ut disse forskjellene, og hvordan kan dette gjøres?

Prøv å få speiderne til å forstå at privilegier ikke er rettferdig fordelt, og at det ikke er hver enkeltes skyld eller fortjeneste at de ender opp bakerst eller fremst i rommet.

Denne aktiviteten bidrar til å jobbe for FNs bærekraftsmål:

Les mer om FNs bærekraftsmål hos FN-sambandet på FN.no

Noen av påstandene berører sensitive temaer som familiesituasjon, økonomi, helse og seksuell legning. Vær oppmerksom på at øvelsen kan vekke sterke følelser. Skap en trygg og respektfull ramme, og minn speiderne om at de alltid kan bli stående om de ikke ønsker å svare på en påstand. Følg opp enkeltspeidere som virker berørt etter øvelsen.

• UNESCO: 263 millioner barn og ungdom er ute av skolen
• FNs bærekraftsmål – FN-sambandet
• Aktiviteten er hentet fra «Aktivitetspakke Rettferdighet», i forbindelse med Patruljen i samfunnet 2018.

Øvelsen kan oppleves som ubehagelig for speidere som havner langt bak, særlig om de er i mindretall. Det er viktig at lederen understreker at resultatet ikke sier noe om hvem man er som person, men om hvilke tilfeldige fordeler man er født med. Diskusjonen etterpå er like viktig som selve øvelsen – sett av god tid til den.