Fremgangsmåte
1. Åpning (10 min)
Hva skjer med plast i naturen?Plast brytes svært sakte ned i naturen. Det tar 400–600 år for plast å gå i oppløsning. I mellomtiden kan det bli liggende og forurense naturen, skade dyr og havne i havet.
Gjennomfør en vanlig åpningsseremoni. Fortell om møtets tema, eventuelt les en historie og forklar hvordan den henger sammen med det dere skal gjøre i dag. Forslag til historier finner dere i aktivitetspakka.
MikroplastNår plast brytes ned, deles den opp i stadig mindre biter – til slutt i mikroskopiske partikler kalt mikroplast. Mikroplast finnes også i mange hverdagsprodukter som tannkrem, kosmetikk og syntetiske klær, og slippes ut gjennom bildekk og plastslitasje.
Renseanlegg klarer ikke å stoppe de minste plastbitene, og mikroplasten havner derfor i elver, innsjøer og hav.
2. Søppeljakt (25 min)
Plast i havetIfølge tall fra 2016 kastes det hvert år 12 millioner tonn plastavfall i verdens hav. Det tilsvarer at 10 store søppelbiler fullastet med plastavfall tømmer lasset sitt i havet hvert eneste minutt – 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Konsekvensen er at det noen steder er større mengder plast enn plankton i havet.
Bestem på forhånd hvilket område dere skal samle søppel i, og avtal at møtet begynner der, slik at dere slipper å bruke tiden på å gå. Ha med plastposer (brukte), skarpe pinner og/eller hansker til plukking av søppel. Hvis dere planlegger å putte søppelet dere samler i søppelsekker og levere det til gjenvinning, husk at sekkene skal være gjennomsiktige. Flere gjenvinningsanlegg har sluttet å ta imot f.eks. sorte søppelsekker.
Plastøyer i StillehavetEt enormt søppelfelt – flere ganger så stort som Norge (over 1 million kvadratkilometer) – flyter rundt i det nordlige Stillehavet. Det finnes også et felt på anslagsvis 2,5 millioner kvadratkilometer i det sørlige Stillehavet. Til sammenligning er Norges areal ca. 385 000 kvadratkilometer.
Samle søppel i nærområdet. Lag gjerne en liten konkurranse om hvem som klarer å finne mest søppel.
Disse feltene er ikke faktiske øyer, men kan sammenliknes med en tynn havregrøt: mange millioner små og store plastbiter som flyter rett under havoverflaten og sakte brytes ned til mikroskopiske biter som synker til havbunnen.
Samle alt søppelet i en haug når dere er ferdige, og spør speiderne om de synes det er mye eller lite. Se på noe av det dere har funnet, og prøv å finne ut hvem som har kastet det og hvorfor. Er det mye emballasje fra for eksempel godteri og annet barn liker?
Konsekvenser for dyrMange fisker og sjøfugler forveksler plastbiter med mat og spiser dem. Ifølge prosjektet «Save the North Sea» dør rundt én million sjøfugl og hundre tusen pattedyr og skilpadder årlig som følge av at de spiser eller blir skadet av plastavfall. Plastavfall finnes i dag i magen til 90 prosent av verdens sjøfugler.
Diskuter: Hva slags avfall er det – plast, metall, tre og papir eller farlig avfall? Hva bør man gjøre med de forskjellige typene avfall?
Konsekvenser for menneskerDersom giftstoffer fra søppelet kommer inn i vår matkjede, kan søppelet også vise seg å være farlig for mennesker.
Hva kan vi gjøre?• Slutte å kaste søppel i naturen og på gata
• Kildesortere og gjenvinne så mye som mulig
• Produsere og bruke mindre plast
• Sørge for at avfall ikke havner i elver og vassdrag
3. Hva skjer med søppel i naturen? (15 min)
FNs bærekraftsmålForsøpling av hav og natur er knyttet til flere av FNs bærekraftsmål, blant annet:
Quiz: Ha med et ark med spørsmål og svaralternativene – ett eksemplar per familie/kull. Hjelp speiderne med å lese og forstå spørsmålene og svaralternativene, og la dem diskutere i familien/kullet og bli enige om hva de skal svare.
- Mål 11: Bærekraftige byer og samfunn
Postløype: Skriv ut og heng opp poster (istedenfor å laminere, bruk plastlommer som kan gjenbrukes neste gang), og lag eventuelt løypemerking for å vise veien mellom postene. Husk å ta ned postene og merkebånd når dere er ferdige.
- Mål 14: Liv under vann
Aktiviteten kan gjennomføres som postløype eller quiz. Ved postløype, er det bedre å la speiderne diskutere seg fram til et svar selv, uten å gi dem svaralternativer. Mange av spørsmålene kan besvares på flere forskjellige måter, og gjennom diskusjon kan speiderne selv oppdage at det finnes flere riktige svar. Fasiten kan eventuelt skrives på baksiden, men det beste er om lederen er med og går løypa, og kan gi speiderne en fortløpende tilbakemelding på hver post.
- Mål 15: Liv på land
Poster/spørsmål:
Les mer på FN.no
1. Hva skjer med søppelet som blir kastet i naturen?
Kilder og referanser• FN.no – FNs bærekraftsmål: https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal
• Prosjektet «Save the North Sea»
• Aktivitetspakke bærekraft, Norges Speiderforbund / Patruljen i samfunnet 2018
2. Hvor lang tid tar det for plast å gå i oppløsning i naturen?
3. Hvorfor er det dumt å kaste fra seg søppel i naturen?
4. Spiser fisker og fugler plast?
5. Finnes det øyer av plast i havet?
6. Hvorfor finnes det så mye søppel i havet?
7. Hva kan vi gjøre med forsøpling av havet?
8. Hva kan vi gjøre med forsøpling i nærmiljøet?
Svar på quizen:
OBS! Noen av feil-svarene er faktisk ikke langt unna sannheten – snakk gjerne med speiderne om dette når dere går gjennom resultatene.
1. a. Kommunen sender noen for å rydde det opp en gang i året.
b. Det kan bli liggende i naturen lenge uten å gå i oppløsning.
c. Det går i oppløsning når det får litt regn på seg.
2. a. 400–600 år
b. 400–600 måneder (ca. 30–50 år)
c. 400–600 dager (ca. 1–2 år)
3. a. Mennesker kan snuble over søppelet og slå seg når de er på tur.
b. Dyrene liker ikke søppelet fordi det lukter rart, og unngår områder med mye forsøpling.
c. Søppelet forurenser naturen, og kan skade fugler, dyr og fisker.
4. a. Ja, men bare de dummeste av dem.
b. Nei, det smaker ikke noe godt og er vanskelig å få ned.
c. Ja – spesielt tror mange fisker og sjøfugler at plastbiter er mat.
5. a. Ja, flere små stater i Stillehavet har begynt å bruke søppel til å bygge opp nye landområder for å bekjempe stigningen av havnivået.
b. Ja, på en måte; det finnes flere havområder på størrelse med et stort land som er tettpakket med mikroplast.
c. Nei, alt søppelet som havner i havet, synker raskt til bunnen.
6. a. Plast og annet avfall blir for det meste båret ut i havet av elvene, som er sterkt forsøplet mange steder i verden.
b. Båtfolk har for vane å kaste fra seg søppelet på havet.
c. Myndighetene i mange land har bestemt at søppelet skal kastes i havet.
7. a. Vi må samle alt søppelet ved hjelp av fiskenett og ta det med til land.
b. Vi må forby de landene som produserer mest søppel, å bruke plast.
c. Vi må sørge for at mindre søppel produseres, og at så mye som mulig søppel blir kildesortert og gjenvunnet.
8. a. Vi må slutte å kaste søppel, og spesielt plast og annet skadelig avfall, i naturen og på gata.
b. Vi må sette opp flere søppelkasser, spesielt i skogen og på strendene.
c. Vi må sette opp overvåkningskameraer overalt og følge med på hvem som kaster fra seg søppel på feil steder.
Nyttige fakta: Ifølge tall fra 2016 kastes det hvert år 12 millioner tonn plastavfall i verdens hav. Det er det samme som at 10 store søppelbiler fullastet med plastavfall tømmer lasset sitt i havet hvert eneste minutt, 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Konsekvensen er at det noen steder er større mengder plast enn plankton i havet.
Et enormt søppelfelt flere ganger så stort som Norge (i hvert fall over 1 million kvadratkilometer) flyter rundt i det nordlige Stillehavet. Beregningene tyder på at det også sør i Stillehavet finnes et 2,5 millioner kvadratkilometer stort felt med plastpartikler, ifølge BBC. Norges areal er til sammenligning ca. 385 000 kvadratkilometer. Disse feltene er ikke faktiske øyer, men kan sammenliknes med en tynn havregrøt, og består av mange millioner små og store plastbiter som flyter rundt rett under havoverflaten, og sakte brytes ned til mikroskopiske biter som synker til havbunnen. Det finnes foreløpig for lite kunnskap om dette, men mange forskere studerer problemet og arbeider med mulige løsninger.
Ifølge prosjektet «Save the North Sea», dør rundt én million sjøfugl og hundre tusen pattedyr og skilpadder årlig, som følge av at de spiser eller blir skadet av plastavfall. Plastavfall finnes i dag i magen til 90 prosent av verdens sjøfugler. Dersom giftstoffer fra søppelet kommer inn i vår matkjede, kan søppelet også vise seg å være farlig for mennesker.
4. Mikroplastlek (10 min)
Forklar at leken handler om hvordan mikroplasten fra tannkrem, kosmetikk, klær, bildekk og plastsøppel på avveie havner i magene på fisker og sjøfugler. Små biter av plast “rømmer” ut gjennom renseanlegg, som ikke klarer å stoppe så små plastbiter. Hvis renseanleggene ikke stopper mikroplasten, havner den i havet, hvor den blir spist av mange forskjellige fisker og fugler. Fiskene og fuglene som har spist for mye mikroplast, blir syke og beveger seg saktere.
Del inn speiderne i to grupper – de fleste av speiderne er plastbiter, mens noen få andre er fisker og fugler. De befinner seg på hver sin side av renseanlegget, som er lederne som står på rekke og holder hender. For å komme ut i havet må plasten komme seg gjennom renseanlegget. Lederne kan prøve å stoppe speiderne ved å sperre veien for dem med armer og bein, men får ikke lov til å ta tak i dem. De som har sluppet gjennom, begynner å bevege seg rundt i “havet”. Fiskene og fuglene løper rundt og prøver å “spise” mikroplasten. Når en plastbit er “spist”, henger den seg på fuglen/fisken ved å holde fast rundt livet, armen, beinet eller skuldrene på speideren (ikke halsen!). Jo flere plastbiter en fugl/fisk har “spist”, jo flere plastbiter klenger seg til den og gjør det vanskelig å bevege seg.
Leken avsluttes når alle plastbitene er spist opp. Spør speiderne hva de synes om at tilsvarende skjer på ordentlig i naturen. Er det enkelt for en fisk eller fugl å overleve hvis den ikke er helt frisk?
5. Søppelkunst (25 min)
Forberedelse
Dere trenger lim, teip, stiftemaskin, papir/papp eller annet som speiderne kan bruke til å lage kunstverkene sine.
Mens speiderne holder på med de andre aktivitetene, kan en av lederne sortere og skylle søppelet i en balje med såpevann. Legg det på gamle aviser for å la det renne av seg. Hjelp eventuelt til med en hårføner eller et håndkle.
Det kan i tillegg være lurt å samle og klargjøre noe plastsøppel på forhånd, før møtet, slik at dere er sikre på at dere har nok passende søppel å ta av.
Gjennomføring
Speiderne skal lage en kollasj av en fisk eller en fugl av plastsøppelet de har samlet inn. Speiderne kan enten lage hvert sitt kunstverk, eller samarbeide i mindre grupper.
Underveis kan dere snakke om hva som skjer med plast i naturen, og speiderne kan komme med forslag til hva annet man kan gjøre med / lage av plastsøppel. Spør speiderne hvorfor de tror så mange kaster fra seg søppel på gata og i naturen, og hva som kan gjøres med det.
De ferdige kunstverkene kan tas med hjem, henges opp i speiderlokalet eller for eksempel på en lokal skole eller rådhus etter avtale. Tips gjerne lokalavisa om det hvis dere planlegger å overrekke kunsten til for eksempel ordføreren. Kanskje redaksjonen kan tenke seg å lage en sak om miljøengasjementet blant speiderne?
6. Avslutning (5 min)
Oppsummer hva dere har gjort på møtet og gjennomfør vanlig avslutningsseremoni.
Følg opp med å skrive en e-post til foreldre hvor dere forteller hva speiderne har lært og oppfordrer dem til å produsere mindre søppel (se lenke til tips fra Framtiden i våre hender).
Dette møtet bidrar også til å jobbe for FNs bærekraftsmål:
Møteopplegget er utviklet i forbindelse med Norges speiderforbunds satsing på Patruljen i samfunnet i 2018, som blant annet har fokus på hvordan vi kan jobbe med å nå FNs bærekraftsmål, og knytter derfor aktivitetene opp mot relevante mål. (Les mer på FN.no)