Faktaark om plast i naturen og havet – hvor lenge plast varer, hva mikroplast er, og hvilke konsekvenser forsøpling har for dyr og mennesker. Nyttig bakgrunnskunnskap for ledere og speidere som jobber med bærekraft og miljøtema.
Aldersgruppe
Årstid
Relatert til følgende mål
- S-7Bli kjent med hvordan mennesket påvirker naturen, og gjør noe for å begrense skadelig påvirkning.68
- S-14Engasjer deg i aktuelle samfunnsproblemer eller kriser, lokalt, nasjonalt eller internasjonalt.64
- S-6Tilegne deg naturkunnskap.100
Innhold
Hva skjer med plast i naturen?
Plast brytes svært sakte ned i naturen. Det tar 400–600 år for plast å gå i oppløsning. I mellomtiden kan det bli liggende og forurense naturen, skade dyr og havne i havet.
Mikroplast
Når plast brytes ned, deles den opp i stadig mindre biter – til slutt i mikroskopiske partikler kalt mikroplast. Mikroplast finnes også i mange hverdagsprodukter som tannkrem, kosmetikk og syntetiske klær, og slippes ut gjennom bildekk og plastslitasje.
Renseanlegg klarer ikke å stoppe de minste plastbitene, og mikroplasten havner derfor i elver, innsjøer og hav.
Plast i havet
Ifølge tall fra 2016 kastes det hvert år 12 millioner tonn plastavfall i verdens hav. Det tilsvarer at 10 store søppelbiler fullastet med plastavfall tømmer lasset sitt i havet hvert eneste minutt – 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Konsekvensen er at det noen steder er større mengder plast enn plankton i havet.
Plastøyer i Stillehavet
Et enormt søppelfelt – flere ganger så stort som Norge (over 1 million kvadratkilometer) – flyter rundt i det nordlige Stillehavet. Det finnes også et felt på anslagsvis 2,5 millioner kvadratkilometer i det sørlige Stillehavet. Til sammenligning er Norges areal ca. 385 000 kvadratkilometer.
Disse feltene er ikke faktiske øyer, men kan sammenliknes med en tynn havregrøt: mange millioner små og store plastbiter som flyter rett under havoverflaten og sakte brytes ned til mikroskopiske biter som synker til havbunnen.
Konsekvenser for dyr
Mange fisker og sjøfugler forveksler plastbiter med mat og spiser dem. Ifølge prosjektet «Save the North Sea» dør rundt én million sjøfugl og hundre tusen pattedyr og skilpadder årlig som følge av at de spiser eller blir skadet av plastavfall. Plastavfall finnes i dag i magen til 90 prosent av verdens sjøfugler.
Konsekvenser for mennesker
Dersom giftstoffer fra søppelet kommer inn i vår matkjede, kan søppelet også vise seg å være farlig for mennesker.
Hva kan vi gjøre?
- Slutte å kaste søppel i naturen og på gata
- Kildesortere og gjenvinne så mye som mulig
- Produsere og bruke mindre plast
- Sørge for at avfall ikke havner i elver og vassdrag
FNs bærekraftsmål
Forsøpling av hav og natur er knyttet til flere av FNs bærekraftsmål, blant annet:
- Mål 11: Bærekraftige byer og samfunn
- Mål 14: Liv under vann
- Mål 15: Liv på land
Les mer på FN.no
Kilder og referanser
- FN.no – FNs bærekraftsmål: https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal
- Prosjektet «Save the North Sea»
- Aktivitetspakke bærekraft, Norges Speiderforbund / Patruljen i samfunnet 2018
Fagstoffet er komplett med fakta fra originalen. Tallene er fra 2016 og kan være utdaterte – det bør vurderes å oppdatere med nyere statistikk. Bør lenke til "Aktivitetspakke bærekraft" fra Patruljen i samfunnet 2018 om den er tilgjengelig digitalt. Kan med fordel illustreres med bilder av plastforurensning i havet.