← Tilbake til «Julegryta - prosjektmerke»
← Forslag Fagstoff Endringsforskjell

Julegrytas historie – Frelsesarmeens store innsamlingsaksjon

Endrede felt

Tittel

Julegryta - prosjektmerke

Julegrytas historie – Frelsesarmeens store innsamlingsaksjon

Beskrivelse

Dette er et prosjektmerke som er utviklet av FA-speidere, og det egner seg spesielt fint i førjulstiden.

Fagstoff om Frelsesarmeens Julegryte – en over 120 år gammel tradisjon som hjelper tusenvis av familier i Norge hvert år. Nyttig bakgrunnskunnskap for speidere som skal delta i Julegryta-prosjektet.

Fremgangsmåte

Flokk

Julegrytas historieJulegryta er Frelsesarmeens store innsamlingsaksjon i desember. Hvert år stilles det ut hundrevis av gryter rundt om i Norge, og frivillige – inkludert speidere – står vakt ved dem og tar imot bidrag fra forbipasserende. Pengene går til å hjelpe familier og enkeltpersoner som sliter økonomisk.

• Snakk med en leder eller offiser i korpset om Julegrytas historie, og lag en tegneserie som forteller om noe fra det.

Fra San Francisco til OsloIdeen til Julegryta oppsto i USA i 1891, da landet var rammet av en alvorlig depresjon. Ruth og Joe McFee, som ledet Frelsesarmeens menighet i den fattigste delen av San Francisco, ønsket å hjelpe de sultne, syke og arbeidsløse. De bestemte seg for å stelle i stand en julemiddag – men hadde ikke penger til det. Løsningen ble å sette ut en stor gryte ved ferjeterminalen med en plakat der det stod «Keep the pot boiling» («Hold gryta kokende»). Folk kastet mynter i gryta, og i løpet av desember fikk de inn nok penger til å servere julemat til 1 400 personer.

• Ha en samtale med en voksen om hva fattigdom er, og hvorfor noen er fattige.

Othilie Tonning bringer ideen til NorgeTi år senere, i 1901, kom Julegryta til Norge. Othilie Tonning ledet Frelsesarmeens sosialarbeid blant kvinner i Kristiania (Oslo). Hun hadde hørt om suksessen i USA og så julegryta som en løsning for å skaffe midler til arbeidet i Oslo.

• Delta i noen forberedelser til juleutdeling eller annet sosialt arbeid på korpset. Dette kan være å pakke ut gaver eller sette ting på plass for utdeling.

Tonning kontaktet politimesteren og fikk tillatelse til å sette opp gryter i gatene. Deretter kontaktet hun pressen. Bladet Norske Intelligenz-seddeler skrev i november 1901:

• Stå minst en time julegrytevakt i løpet av desember.

“«Frelsesarmeen her i byen vil i år på en ny og original måte forsøke å samle inn penger til hjelp for fattige til julen.»”

Tropp

Resultatet av den aller første innsamlingen var at Slumsøstrene fikk penger nok til at de på nyåret i 1902 kunne dele ut matposer og kull til 420 av hovedstadens fattigste familier.

• Finn ut om julegrytas historie, og fortell til patruljen din eller på et småspeidermøte.

Othilie Tonning – en pionerOthilie Tonning var ikke bare «Julegrytas mor» – hun var også en reformator og feminist. Hun mente at nødhjelp og almisser alene ikke var en løsning på fattigdomsproblemet, og jobbet for langsiktige løsninger. På få år fikk hun etablert daghjem for barn, feriekolonier, mødrehjem og aldershjem. Hun tok også initiativ til å reise den første utendørs juletreet på Universitetsplassen i Oslo – en tradisjon som lever videre den dag i dag.

• Finn ut om hva relativ og absolutt fattigdom er, og fortell om dette til de andre i gruppen eller på en gudstjeneste i korpset.

Julegryta i dagI dag har Frelsesarmeen rundt 250 julegryter over hele landet i desember. Hvert år legges over 15 000 timer med dugnad ned av frivillige. Pengene som samles inn brukes til å hjelpe over 16 000 husstander – særlig barnefamilier som trenger litt ekstra hjelp til jul.

• Vær med på forberedelser til eller gjennomføring av juleutdeling eller annen sosial virksomhet på korpset.

Gryta er fortsatt et symbol på hva pengene skal brukes til: mat og varme til dem som trenger det mest.

• Stå minst to julegrytevakter i løpet av desember.

Hva er fattigdom?Når vi snakker om fattigdom, skiller vi gjerne mellom to typer:

• Bidra med å sette ut julegryter eller vær med å tell penger eller hjelp til med julegryta på annen måte.

• Absolutt fattigdom betyr at man mangler det aller mest grunnleggende for å overleve – som mat, rent vann, husly og helsetjenester. Dette er mest utbredt i lavinntektsland.
• Relativ fattigdom betyr at man har mye mindre enn andre i samme samfunn. I Norge regnes man som relativt fattig hvis man har under 60 % av medianinntekten. Det betyr at man kanskje har tak over hodet, men ikke har råd til å delta i aktiviteter, kjøpe skikkelig utstyr eller gi barna gaver til jul.


Rovere

Frelsesarmeens Julegryta hjelper i første rekke mennesker som lever i relativ fattigdom i Norge.

• Finn ut om julegrytas historie, og lag et facebook innlegg om dette som legges ut på egen side eller en egnet side på facebook hvor man oppfordrer folk til å gi i gryta.

Kilder og referanser• Frelsesarmeen: Julegryta – Offisiell side med historikk og informasjon om årets aksjon
• Aftenbladet: Historien om Julegryta – Utfyllende artikkel om Julegrytas opprinnelse og Othilie Tonning


• Finn ut om hva relativ og absolutt fattigdom er, og fortell om dette til de andre i gruppen eller på en gudstjeneste i korpset.

• Vær med på forberedelser til eller gjennomføring av juleutdeling eller annen sosial virksomhet på korpset.

• Stå minst to julegrytevakter i løpet av desember.

• Bidra med å sette ut julegryter eller vær med å tell penger eller hjelp til med julegryta på annen måte.

Mål

Opprinnelig Forslag
V-8 Utvikle forståelse for fellesskapets verdi, og vis vilje til å bidra i fellesskapet. L-1 Utvikle forståelse for speidingens verdigrunnlag og viktige særtrekk ved egen organisasjon. S-12 Utvikle forståelse for hvordan likheter og forskjeller påvirker samfunnet. V-7 Utvikle evne til empati og solidaritet.
S-12 Utvikle forståelse for hvordan likheter og forskjeller påvirker samfunnet. V-7 Utvikle evne til empati og solidaritet. L-1 Utvikle forståelse for speidingens verdigrunnlag og viktige særtrekk ved egen organisasjon.

Sted

Opprinnelig Forslag
Både inne og ute
Ingen

Varighet

Opprinnelig Forslag
90 min +++ Ikke satt

Uendrede felt

Aldersgrupper Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover
Årstid Høst, Vinter