Julegrytas historie

Julegryta er Frelsesarmeens store innsamlingsaksjon i desember. Hvert år stilles det ut hundrevis av gryter rundt om i Norge, og frivillige – inkludert speidere – står vakt ved dem og tar imot bidrag fra forbipasserende. Pengene går til å hjelpe familier og enkeltpersoner som sliter økonomisk.

Fra San Francisco til Oslo

Ideen til Julegryta oppsto i USA i 1891, da landet var rammet av en alvorlig depresjon. Ruth og Joe McFee, som ledet Frelsesarmeens menighet i den fattigste delen av San Francisco, ønsket å hjelpe de sultne, syke og arbeidsløse. De bestemte seg for å stelle i stand en julemiddag – men hadde ikke penger til det. Løsningen ble å sette ut en stor gryte ved ferjeterminalen med en plakat der det stod «Keep the pot boiling» («Hold gryta kokende»). Folk kastet mynter i gryta, og i løpet av desember fikk de inn nok penger til å servere julemat til 1 400 personer.

Othilie Tonning bringer ideen til Norge

Ti år senere, i 1901, kom Julegryta til Norge. Othilie Tonning ledet Frelsesarmeens sosialarbeid blant kvinner i Kristiania (Oslo). Hun hadde hørt om suksessen i USA og så julegryta som en løsning for å skaffe midler til arbeidet i Oslo.

Tonning kontaktet politimesteren og fikk tillatelse til å sette opp gryter i gatene. Deretter kontaktet hun pressen. Bladet Norske Intelligenz-seddeler skrev i november 1901:

«Frelsesarmeen her i byen vil i år på en ny og original måte forsøke å samle inn penger til hjelp for fattige til julen.»

Resultatet av den aller første innsamlingen var at Slumsøstrene fikk penger nok til at de på nyåret i 1902 kunne dele ut matposer og kull til 420 av hovedstadens fattigste familier.

Othilie Tonning – en pioner

Othilie Tonning var ikke bare «Julegrytas mor» – hun var også en reformator og feminist. Hun mente at nødhjelp og almisser alene ikke var en løsning på fattigdomsproblemet, og jobbet for langsiktige løsninger. På få år fikk hun etablert daghjem for barn, feriekolonier, mødrehjem og aldershjem. Hun tok også initiativ til å reise den første utendørs juletreet på Universitetsplassen i Oslo – en tradisjon som lever videre den dag i dag.

Julegryta i dag

I dag har Frelsesarmeen rundt 250 julegryter over hele landet i desember. Hvert år legges over 15 000 timer med dugnad ned av frivillige. Pengene som samles inn brukes til å hjelpe over 16 000 husstander – særlig barnefamilier som trenger litt ekstra hjelp til jul.

Gryta er fortsatt et symbol på hva pengene skal brukes til: mat og varme til dem som trenger det mest.

Hva er fattigdom?

Når vi snakker om fattigdom, skiller vi gjerne mellom to typer:

• Absolutt fattigdom betyr at man mangler det aller mest grunnleggende for å overleve – som mat, rent vann, husly og helsetjenester. Dette er mest utbredt i lavinntektsland.
• Relativ fattigdom betyr at man har mye mindre enn andre i samme samfunn. I Norge regnes man som relativt fattig hvis man har under 60 % av medianinntekten. Det betyr at man kanskje har tak over hodet, men ikke har råd til å delta i aktiviteter, kjøpe skikkelig utstyr eller gi barna gaver til jul.

Frelsesarmeens Julegryta hjelper i første rekke mennesker som lever i relativ fattigdom i Norge.

Kilder og referanser

• Frelsesarmeen: Julegryta – Offisiell side med historikk og informasjon om årets aksjon
• Aftenbladet: Historien om Julegryta – Utfyllende artikkel om Julegrytas opprinnelse og Othilie Tonning