Roverne, eller en liten arbeidsgruppe, kan selv forberede rollespillet i forkant. Bruk gjerne det foregående møtet til å snakke om Speideraksjonen og bli kjent med situasjonen for flyktninger – les for eksempel om flyktningers situasjon på Flyktninghjelpens nettsider. Dere kan også snakke om flyktninger generelt.

Velg to leirplasser på passende avstand fra hverandre (fra noen få meter til en kilometer, avhengig av ønsket hendelsesforløp). Bestem om dere vil bruke spillstart med flukt eller alternativ spillstart uten flukt.

Bruk gjerne de foreslåtte refleksjonsspørsmålene i etterkant av spillet – forbered dem gjerne i forkant.

Vanlig turutstyr (felles og personlig) og råvarer til et enkelt måltid. Hvis rollespillet gjennomføres som en del av en overnattingstur, må utstyr og mat for resten av turen komme i tillegg.

Forberedelser og oppstart

Roverne, eller en liten arbeidsgruppe, kan selv forberede rollespillet i forkant. Bruk gjerne det foregående møtet til å snakke om Speideraksjonen og bli kjent med situasjonen for flyktninger. Dere kan lese om flyktningers situasjon på Flyktninghjelpens nettsider.

Antall deltakere: Minst 3 personer.

Rolleinndeling (valgfritt, for å gi spillet enda en dimensjon): Én person er spilleder og har oversikt over alt som skjer og ansvar for sikkerheten. Alle de andre roverne fordeles på familier bestående av 1–2 småbarn, 1 syk eller gammel slektning og resten friske voksne. Det er også mulig å gi noen rovere roller som vakter ved grensekrysningen, eller la dem håndheve begrensningene som pålegges flyktningene i det trygge landet.

Spillstart: Flukt

Velg to leirplasser på litt avstand fra hverandre (fra noen få meter til en kilometer, avhengig av ønsket hendelsesforløp). Fordel roverne mer eller mindre likt på de to leirene, eventuelt med overvekt i leir 1.

• Leir 1 er en by i en krigssone.
• Leir 2 er det trygge landet.

Befolkningen i begge leirene har akkurat nok utstyr og mat til å klare seg selv.

Roverne i leir 1 (gruppe 1) får beskjed om at militante kommer om 2 minutter. I denne tiden skal de gå gjennom sine «hjem» og tenke på hva de vil ha med seg når de må flykte.

Det er mulig å legge inn hindre underveis:
- De krysser grensen der de må snike seg fram usett.
- De tar en smuglerbåt for å komme seg fortere fram. På båten blir de frastjålet eller mister halvparten av tingene sine.

Roverne i leir 2 (gruppe 2) får beskjed om at det snart vil komme mange flyktninger som trenger humanitærhjelp og et sted å bo. Gruppe 2 må finne ut hva de kan avse av utstyr, klær, vann og mat, og hvordan de ellers kan hjelpe.

Alternativ spillstart (uten flukt)

Passer best for et møte eller en kort dagstur.

Alle pakker til turen som vanlig, og fellesutstyr og mat fordeles i sekkene. Spillet begynner ved ankomst til leirplassen. Rett før ankomst samles roverne og deles i to grupper:
- Gruppe 1 er flyktninger som har kommet til det trygge landet på flukt fra krig. De må sette igjen sekkene sine utenfor leirområdet (med unntak av én eller to rovere).
- Gruppe 2 er lokalbefolkningen som må dele sine knappe ressurser med flyktningene.

Hoveddelen: Det trygge landet

Når flyktningene har kommet til det trygge landet, må de etablere det nye hjemmet sitt. De kan bruke det lille de har med seg, samt det de får av lokalbefolkningen eller klarer å skaffe selv. Lokalbefolkningen (gruppe 2) vurderer selv hvor mye de ønsker å gi bort eller dele. Flyktningene (gruppe 1) kan prøve ulike taktikker for å skaffe ting – bytte, låne, eller noen velger kanskje til og med å stjele.

Begge gruppene får vite at de må klare seg gjennom kvelden og natten. Oppgaven er:
- Å lage seg et sted å bo (sette opp telt, gapahuk eller hva de klarer å skaffe seg)
- Å sørge for at familien har nødvendig personlig utstyr (liggeunderlag, soveposer, klær, spiseredskaper)
- Å lage et enkelt måltid (skaffe matvarer, vann, kokeutstyr og varmekilde)

Flyktningene kan også støte på uventede problemer, for eksempel:
- Vanskelige byråkratiske regler – flyktningene tildeles et konkret sted de kan slå leir på, som gjerne er litt for dårlig og for lite; eller de får ikke lov til å tenne eget bål.
- Kommunikasjonsvansker – bare «de voksne» eller noen utpekte personer får lov til å snakke med den andre gruppen; de to gruppene får bare kommunisere i maksimum 10 minutter til sammen.
- Begrenset tilgang på viktige ressurser – som fyrstikker, kniver, økser, ved e.l.

Avslutning av spillet

Avslutt spillet når læringsmålet ser ut til å være oppnådd. I ekstreme tilfeller kan spillet avsluttes av sikkerhetshensyn. Spilleder vurderer fortløpende hvor mye lengre spillet kan gå uten at det blir for stor påkjenning. Målet er å gi deltakerne mulighet til å kjenne på usikkerheten uten å utsette dem for betydelig sultfølelse, kulde eller frykt. Ønsker dere en tøffere opplevelse, kan dere kjøre rollespillet hele turen, inkludert overnatting.

Når spillet er avsluttet, får deltakerne alt nødvendig utstyr tilbake, og resten av turen gjennomføres som normalt.

Refleksjon etter spillet

For å få utbytte av aktiviteten er det viktig å hjelpe deltakerne å reflektere over det de har vært med på. Roverne bør ta en felles samtale om opplevelsene underveis i spillet (eventuelt i «familier» hvis dette oppleves tryggere). Alle skal kunne komme til ordet, enten i plenum eller i personlig samtale med leder.

Spørsmål til refleksjon:
- Hvordan opplevde du/dere spillet? Hva skjedde, og hva tenker du/dere om det som skjedde?
- Hvordan var det ikke å ha nok utstyr/overnattingsplass/mat? Hvordan var det å be om hjelp / å få hjelp av andre?
- Hvordan var det å se at andre sliter eller mangler utstyr/klær/mat? Hva gjorde du med dette? Hvordan føltes det å hjelpe til / ikke å kunne hjelpe til?
- Hvordan var samarbeidet mellom de to gruppene? Hva gjorde det vanskelig?
- Hvordan tror dere at det dere har vært med på kan minne om situasjonen til virkelige flyktninger? (Stikkord: vanskelige regler, kommunikasjonsproblemer, dårlige boforhold, lav status osv.)

Ha førstehjelpsutstyr for hånd. Husk kniv-, øks- og sagregler. Husk bålregler og bålforbud.

Spilleder må være spesielt oppmerksom på om noen er veldig utilpass med rollen sin eller situasjonen. Det skal alltid være mulig for den enkelte rover å bryte ut av rollespillet, og det skal også være mulig å komme tilbake i spillet.

• Flyktninghjelpen – informasjon om flyktningers situasjon
• Speideraksjonen – les om årets aksjon og Flyktninghjelpens arbeid

Å arrangere et ordentlig rollespill er krevende både for den som arrangerer og for deltakerne. Men hvis dere klarer å få det til, kan dere få en skikkelig spennende og unik opplevelse.

Den store utfordringen for deltakerne er å være utenfor komfortsonen sin og å klare å leve seg inn i situasjonen, samtidig som man husker at dette fortsatt er et spill. For arrangøren er det viktig å ha en god balansegang mellom nøye forberedelser og mer eller mindre frie tøyler under selve gjennomføringen.

Det er mulig å lage egne varianter av rollespillet. Se gjerne hvordan aktiviteten er tilpasset for andre aldersgrupper – kanskje dere kan hente noen ideer derfra? Husk at poenget er å gi roverne noe å reflektere over, så opplevelsen og utfordringen må være tilpasset deres modenhetsnivå. Blir det for lett, vil poenget kanskje forsvinne. Blir det for vanskelig, kan den negative opplevelsen ødelegge læringsprosessen.

Den avsluttende refleksjonsrunden er helt avgjørende for å få roverne til å trekke gode konklusjoner av sine opplevelser.