• Ha ferdige modeller (eksempler på ferdige produkter) klare som speiderne kan se og kjenne på
• Finn emner på forhånd hvis dere har begrenset tid – ferskt løvtre er best
• Bryne/kvesse alle knivene før dere begynner
• Ha snøre, kroker og agn med hvis dere skal lage fiskestang
• Ha pølser og pinnebrøddeig med hvis dere skal lage pølsepinne/pinnebrødpinne

• Kniv (barn bør ha små kniver med blad på 5–7 cm, som passer til hånden og gjerne med stopper)
• Bryne/kvessestål
• Ferskt emne fra løvtre (bjørk, rogn, hassel, osp, einer eller or)
• Sag og rosesaks (til å kappe emner)
• Sandpapir (til etterbehandling)
• Bor (til knagger og knivbelte)
• Tau (til knivbelte)
• Tusj, maling, penn eller blyant (til dekorering, valgfritt)
• Førstehjelpsutstyr (plaster, kompresser, strips)

Velg én eller flere av oppgavene nedenfor, tilpasset nivå og tid. La gjerne speiderne velge mellom 3–4 alternativer. Ha ferdige modeller klare som de kan se og kjenne på.

Pølsepinne og pinnebrødpinne

Målet er å spikke en pinne så tynn og spiss at ikke pølsa sprekker når den settes på. Speiderne lærer å se etter emner som er passe, og finne ut hvilken ende som er tynnest og lettest å spikke til.

Pinnebrødpinnen kan godt lages i andre enden av pølsepinnen (skrelle av bark).

OBS! Lag bare disse tingene hvis dere faktisk har pølser og pinnebrøddeig – ellers er vandrestav, kakestikke eller nisse bedre valg.

Spikke flis til opptenning av bålet

God trening for hendene, og en morsom og meningsfylt aktivitet på tur. Jo mer flis, jo lettere er det å få god fyr på bålet.

Emne: Tørre, rette pinner eller et kløvet bit av en vedkubbe. Emnet bør være ca. 25–35 cm langt og tynt nok til å holde i.

Minkepinne

En god gammel tidtrøyte rundt bålet og i ledige stunder. Man spikker rett og slett på en pinne som minker og minker og minker. På den måten trenes spikking, og man våger å prøve nye teknikker som å spikke hakk og border. «Det skulle jo bare bli en minkepinne» er en god unnskyldning når det ikke går etter planen. Fin sysselsetting for å få litt ro i en ungeflokk rundt et bål.

Fiskestang, pilkepinne eller pinne til krabbesnøret

En fin turaktivitet. Pass på at det er med snøre, kroker, klyper og agn slik at de får brukt det de lager med en gang.

• Spikk av kvister og gjør håndtaket glatt og godt å holde i, gjerne ved å ta av barken.
• Spikk et lite hakk der snøret skal knytes fast, så glir det ikke så lett av.
• Dupp kan lages av en bit bark eller tørr ved som man spikker i passelig størrelse og knyter snøret rundt. Lag et par hakk eller et hull som snøret kan knytes i.

Emne: Rette pinner, helst ferskt tre. Rogn og hassel har ofte lange, rette greiner.

Nisse

Du trenger: En gren, 2–4 cm tykk og minst 10 cm lang.

1. Lag først en spiss topplue. Spikk gjerne en liten kule på toppen – en dusk.
2. Lag et hakk inn under med en flate til ansikt (som kan tegnes på). Er det en kvist på pinnen, kan denne gjerne bli nese.
3. La nedre del ha bark til klær. Nissen kan males med tusj eller maling.

Redskap til matlaging

Du trenger: En gren, 2–4 cm tykk. (Ikke bruk rogn – den setter besk smak.)

Pinsett/Pølseklype:
Lages av en kløftet grein der to sideskudd er så parallelle og like som mulig. Den bør være 25–30 cm lang. Ta av barken og spikk klypa litt flat på innsiden. Skjær ut i kløftdelen slik at det blir en slags U – det letter klemmingen. Skjær av klypa og spikk endene runde. Spikk en liten flat «skålform» slik at det blir lettere å holde på pølser og annet. Er den hard å klemme sammen, spikk pinnene tynnere der hånden skal klemme.

Emne: Einer vokser ofte slik, men bjørk og annet løvtre går også fint.

Smørekniv:
Kløyv en større gren (ca. 10 cm tykk og 15–20 cm lang) på langs til tynnere skiver, og finn en bit som er passe tykk til en smørekniv. Tegn på emnet og spikk ut smørekniven med et avrundet håndtak og et smalere blad. Puss godt med sandpapir. Alternativt: bruk et emne på 2–3 cm i diameter og spikk bare selve knivbladet.

Røreredskap og stekespader kan gjøres på lignende måte. Finner dere et passende emne, kan dere lage denne fine rørepinnen:

Kakestikke

Mange bruker en fyrstikk når de skal kjenne om kaka er ferdig – spikk heller en kakestikke og gjør den personlig! Kakestikker er spikking for de forsiktige – her må man være varsom så ikke emnet brekker. God trening i å bruke kniven forsiktig.

• Bruk et emne som er ca. 8×8 mm tykt og ca. 30 cm langt. Kløyv gjerne opp en kubbe fra vedhaugen.
• Spikk emnet tynnere i den ene enden, la ca. 1/4 bli igjen til håndtak.
• Form håndtaket før «stikkedelen» gjøres helt ferdig – da unngår man lettere at pinnen brekker.
• Det er en fin utfordring å få kakestikken så rett, rund og glatt som mulig med bare kniv.

Vandrestav

Emne: Rette pinner, ca. dobbelt så tykke som tommelen. Friskt tre, gjerne ask eller bjørk. Rogn og hassel vokser ofte i kratt og har lange rette skudd. Stokken skal rekke omtrent til hofta; en vandrestav bør rekke til brystet. Ha gjerne en liten sag slik at de yngste kan få hjelp til å skjære av emnet.

Å lage en vandrestav kan være enkelt eller komplisert: en enkel stav med innrisning, eller en mer avansert med håndtak av en gren som smettes inn igjen i staven. Øv på å spikke av barken og lage mønster. De flinkeste kan også skjære mønster i selve treet.

Pass på at håndtaket lages i den tykkeste enden. Utnytt kroker og det som finnes i emnet for å gi staven karakter. Dekorer med å skjære i barken og snitte i treet – eller bruk maling eller svi et mønster.

Knagger

Du kan lage både enkle og doble knagger. Lettest å spikke i rått tre. Knagger spikkes av en liten del av en ganske tynn stamme, der én eller flere grener stikker ut og peker oppover.

• Spikk forsiktig av barken og glatt knaggen ut med kniven.
• Spikk endene runde og gode.
• Spikk den gjerne litt flat på baksiden slik at den ligger bedre inntil veggen.
• Bor to små hull til skruene.
• Dekorer med snitt og evt. maling.

Under tørking kan knaggen sprekke – det kan forhindres ved å smøre inn emnene med lim eller olje.

Emne: Einer er det seigeste og beste, og vokser ofte i god fasong for knagger.

Knivbelte med lukking

Et eget belte til kniven er kjekt å ha – ta på deg beltet og kniven når du skal ut, så er alt klart.

1. Spikk til en kloss på 6–8 cm, ca. 1,5 cm tykk.
2. Spikk et spor på midten og rund den pent i endene.
3. Finn et tau på 7–9 mm, helst av naturmaterialer (ikke så glatt). Knyt eller spleis tauet stramt fast i sporet.
4. Mål til og lag en løkke som holken lett går igjennom, i andre enden.

Emne: Hva som helst – lettest å spikke i friskt tre. Pass på at emnet ikke er for gammelt og «sprøtt».

Tips: Denne metoden i miniformat kan brukes til å lage armbånd. Knyt et vennskapsbånd eller vev en smal snor. Knyt klossen (nå på størrelse med en knapp) i den ene enden, og lag en løkke i andre enden.

Generelle tips til spikkingen

• Bruk en liten kniv som er god å holde i.
• Bruk alltid ferskt trevirke, helst fra løvtrær (bjørk, rogn, osp eller or).
• Ha plaster i nærheten – det er fort gjort å skjære seg. Sitt i ro mens du spikker, da har du bedre kontroll.
• Legg spikkeemnet i fryseren hvis du ikke blir ferdig på en dag – da holder det seg ferskt og mykt.
• Pass på å bryne kniven så den alltid er skarp og fin.

• Følg speidernes knivregler
• Bruk sag og øks til grovarbeidet – ikke kniven
• Sørg for at knivene er skarpe – en sløv kniv er farligere enn en skarp
• Ha alltid førstehjelpsutstyr tilgjengelig
• Begrens spikketiden til 30–40 min. for nybegynnere – slitne hender glipper kniven

• Kniv og knivregler – speiding.no
• www.skogselskapet.no
• www.husflid.no
• Jögge Sundkvist: Spikke i tre (Landbruksforlaget 2002) ISBN 82-529-2775-0
• Øystein Køhn: Spikking, med kniven som verktøy ISBN 82-7683-221-0
• Hedmark husflidslag 2000: Alle gode ting er tre (tre emnehefter om spikking av leker)

• Speiderne klarer ikke å avslutte – de engasjerer seg og blir kreative. Gi dem 3–4 valg på hva de kan lage, tilpasset nivå.
• Skarpt redskap er nødvendig. Start alltid med å kvesse/bryne knivene.