Et ettertenksomt dikt om kveldsbønn og selvransakelse – om å snakke med Gud om alt annet enn seg selv. Passer godt til andakt, Scouts own eller som ord for dagen, og kan åpne for samtale om tro, verdier og ærlighet med seg selv.
Aldersgruppe
Årstid
Relatert til følgende mål
- L-2Bli bevisst på, og utfordre, egne verdier og holdninger, og bli kjent med hva andre står for.147
- L-4Utfordre og forme ditt livssyn.56
Innhold
En ørliten prat med Vår Herre
når kvelden glir over i natt
om helsa, som kunne vært verre,
og hvordan det ellers er fatt.
Og dette å tilgi min neste,
for at jeg blir lurt opp i stry
Han vet vel omtrent om det meste
som hender i bygd og i by?
En ørliten prat, Gud Fader,
om dagen som nettopp er gått
om dette å samle i lader,
som naboen mestrer så flott.
Om dette å lide og å tåle
mer sykdom og urett på jord
om dette å veie og måle
hver bidige ting ved min bror.
En ørliten prat med Vår Herre
før søvnen vil komme ved kveld:
den blir ikke lang nok, dessverre
den omfatter ikke meg selv.
Oddbjørn M. Bårdsen
Hvorfor
Diktet inviterer til refleksjon over bønn og selvransakelse – vi snakker gjerne med Gud om alt rundt oss, men glemmer å se innover. Det kan brukes som utgangspunkt for samtale om tro, ærlighet og hva det vil si å kjenne seg selv.
Innholdet ser komplett ut med dikttekst og refleksjonsseksjon. Det kan være fint å legge til et forslag til samtalespørsmål etter diktet, f.eks.: «Hva tror du diktet handler om?», «Hva snakker du med Gud (eller deg selv) om?», «Hva betyr det å kjenne seg selv?» – dette ville gjøre det lettere å bruke diktet som utgangspunkt for samtale i en andakt eller Scouts own.