Treet er det eldste og største som lever her på jorda. Verdens eldste tre er en art av furu (kalifornisk) som er 4600 år gammel. Verdens høyeste tre er 115 meter høyt.

Treet er en av menneskenes viktigste ressurser, og helt tilbake til begynnelsen har vi visst å utnytte treet.

Vi har alltid brukt treet til:

• ild
• varme
• redskaper
• hus og møbler

I dag bruker vi også tre og stoffer fra treet til å lage:

• papir
• silke
• film
• sprengstoff
• maling
• såpe
• lim
• gummi
• skismørning, etc.

Overtro og folketro

Fordi treet har spilt en så stor og viktig rolle i menneskenes liv, er det knyttet overtro og folketro til treet.

Tidligere trodde man at treet var et gudevesen i seg selv, eller at det iallfall var boplass for guder og ånder. For å stå på godfot med dem, hang man for eksempel gaver til dem i grenene. På grunn av treåndene og tregudene, var det selvsagt risikabelt å felle et tre. Slik var det for eksempel for wanikafolket i Øst-Afrika, som trodde at hvert tre hadde sjel. Å drepe et tre, spesielt en kokospalme, som gav dem så mye til livets opphold, var like ille som å drepe sin egen mor.

Som oftest kunne trærne felles etter et passende offer eller gaver. Men noen trær var så hellige at de ikke under noen omstendighet kunne røres.

Det fantes triks for å blidgjøre åndene og tillate felling. Man kunne be åndene forlate trærne og flytte til et annet sted, før man felte dem. Man kunne da legge fredet proviant under treet, slik at treåndene hadde noe å spise under flyttingen.

Åndene kunne også advares lang tid i forveien. For eksempel ved å sette en stige mot treet for å lette utflyttingen.

Noen trefellere skyldte imidlertid på andre. Etiopiske skogsarbeidere hørte hvordan treet knaket og jamret seg når det falt. Da skyndet de seg å si at det var en elefant eller et neshorn som hadde rent ned treet. Andre steder var det mest vanlig å la de mest belastede forbryterne hugge trær. Slik unngikk de lovlydige å bli straffet av treåndene.

Furua – det viktigste treet

Når vi har leirbål i skogen, er det ofte furu rundt oss. Furua er kanskje det aller viktigste treet for oss mennesker og treindustrien vår, sammen med gran. Furu er brukt til stolper, bærekonstruksjoner, lafting, innredninger, møbler osv. Tretypen ble også brukt i gruvedrift, fordi stokkene knaker før de knekker, og dermed signaliserer faren.

I motsetning til gran, lar furu seg impregnere, og blir derfor brukt mest til utendørs bygningsmateriale. De aller fleste hus som er eldre enn 150 år i dag, er bygget i furu. Stavkirkene våre ble også bevisst bygget i furu.

I uår var mange nødt til å drøye melet med bark. I mange strøk var bark fra furu det vanligste å bruke, rett og slett fordi den var enklest å få tak i. I Norge brukte man dette helt fram til andre verdenskrig. En som selv hadde opplevd det, sa litt spøkefullt: «Vi åt opp mye ungskog av furu den gangen.»

Folkemedisin

Furua har også spilt en stor rolle i folkemedisinen. Bar fra furu inneholder masse C-vitamin. Te av furunåler skulle hjelpe mot forkjølelse og gikt.

Det var også mulig å sette bort ulike sykdommer – først og fremst byller og tannverk – i trær. Ofte valgte man trær som utmerket seg spesielt gjennom utseende og vekstplass. For dem som led av byller, kunne det være nok å pirke i byllen med en flis som siden slos inn i treet. Tannverk kunne leges på lignende vis ved at man pirket i tannen med en treflis, slik at den ble blodig før man satte den inn i barken på et tre. Men det var viktig at treet stod et sted man ikke siden ville gå, ettersom man da kunne få sykdommen tilbake. Enda verre var det om man kom i skade for å hugge treet.

Trærne kunne også ta imot ulykke. For eksempel kunne man omfavne et tre nattestid, og siden gå tre ganger rundt det mens man for hver runde tok en munnfull med bark.

Hvorfor

For å lære om og forstå hvilken rolle treet har spilt gjennom menneskenes historie. Fagstoffet egner seg godt som bakgrunnskunnskap rundt leirbålet, på tur i skogen, eller som utgangspunkt for samtale om menneskets forhold til naturen.