Blåbær er en av de vanligste plantene i Norge. Blåbær vokser fra lavlandet til langt opp på snaufjellet, og fra helt i nord til helt i sør i landet.

Utseende og vekst

Blåbærriset er flerårig og feller bladene om høsten, akkurat som et tre. Greinene er vintergrønne og har en kantete form – noe som gjør dem lette å kjenne igjen også om vinteren.

Blåbærriset kan bli skikkelig gammelt: fra 25 til 35 år. Blåbær blomstrer i mai–juni. Blomstene ser ut som små, runde klokker og henger oftest enkeltvis fra bladhjørnene. Bladene er tynne og litt spisse, og er fint oppdelt ytterst i kanten – vi sier at de er tannete.

Blåbær trives best på sur, næringsfattig jord og liker seg i granskog eller blandingsskog der det ikke er for tett. Der danner planten store, sammenhengende tepper. Det er stor forskjell på hvor høy planten blir, avhengig av voksested: på snaufjellet blir den som regel bare ca. 10 cm høy, men der den trives godt kan den bli 70–80 cm høy. Det går faktisk an å vasse til knærne i blåbærris!

Bærene modnes i juli–august. De er mørkeblå og har et tynt vokslag utenpå. Noen blåbær mangler dette voksovertrekket og er helt svarte.

Folkemedisin og tradisjon

Tørkede blåbær har vært brukt som mageregulerende middel. Saften fra bæret er blitt brukt til tekstilfarging. Både blad og blomst har blitt brukt som te.

I gamledager brukte man blåbær mot mageonde, skjørbuk og urinveisinfeksjoner. Dessuten skulle blåbærsaft være bra for synet og lindrende for såre og tørre øyne. Helt opp til 2. verdenskrig ble flygere gitt blåbærsaft på grunn av den antatte heldige virkningen på synet.

Merk: For mye friske bær kan føre til diaré – altså motsatt effekt av hva tørkede bær har.

I de senere år har det kommet frem at blåbær inneholder store mengder antioksidanter som virker hemmende på aldringsprosessen.

Overtro og sagn

Det har vært knyttet mye overtro til blåbæret:

• Man trodde at gravide ikke måtte gå ut i blåbærskogen – da kunne barnet få kroppen full av føflekker.
• Man skulle heller ikke plukke blåbær på søndager. Da kunne onde vetter finne på de styggeste pek som straff.
• Blåbær uten vokslag, som ser svarte ut, ble kalt «bjørnesleik» – fordi man trodde en bjørn hadde slikket på dem.

Et gammelt sagn forteller at det var jomfru Maria som sørget for at det nå vokser blåbær på jorden. Hun møtte en fattig gjetergutt som klaget over at han var så sulten. Gutten spurte om hun ikke kunne la det vokse en nærende frukt også på fjellet, slik det gjorde nede i dalen. Jomfru Maria tok da en krans fra sitt hår og strødde den ut over fjellet og skogene. Og fra den tid har det vært blåbær å finne i skog, li og på fjell.

Hvorfor lære om blåbær?

Blåbær er en av de plantene speidere møter oftest i norsk natur. Å kjenne igjen blåbærriset – også utenfor bærsesongen – og vite noe om plantens egenskaper, bruksområder og kulturhistorie gir en dypere forståelse for og tilknytning til norsk natur og tradisjon.