Sopp finnes i mange former – folk flest forbinder gjerne sopp med gule, velsmakende kantareller eller fargerike, giftige fluesopper. I alt regner vi med at det finnes rundt hundre tusen arter. Mange av disse er så små at vi ikke kan se dem uten mikroskop. Lærer vi oss å se etter sopp, kan vi finne mange artige former.

Mycel – soppens skjulte nettverk

Skogbunnen er nesten overalt gjennomvevd av tynne sopptråder kalt mycel. Disse sopptrådene er lette å oppdage om vi forsiktig fjerner mosedekket eller løfter opp gamle, råtne greiner som ligger i skogbunnen. Sopptrådene vokser som et lyst, mugglignende nettverk. Etter langvarige varmeperioder og rikelig med nedbør kan det vokse opp egne fruktlegemer fra mycelet. Det er disse fruktlegemene vi kaller sopp.

Hvordan sopp lever

Sopp har ikke fotosyntese og er ikke i stand til å omforme solenergi slik som de grønne plantene. Derfor må sopp leve av næringsrike organiske forbindelser som de tar opp fra andre levende eller døde organismer – gjennom sopptrådene. Noen sopper kan bare ta opp næring fra bestemte treslag. Rød fluesopp finner vi for eksempel alltid der det vokser bjørk eller bartrær.

Det har vist seg at sopptrådene vokser inn i de ytterste røttene til trærne. Denne sammenvoksningen kalles sopprot. Også trærne drar nytte av samlivet med soppen – de fine sopptrådene virker som en slags forlengelse av røttene. Et slikt samliv som begge parter har nytte av, kalles symbiose.

Formering med sporer

Sopp formerer seg med sporer. Sporene dannes som et fint pulver i fruktlegemet. Hver lille spore er i stand til å vokse ut til et nytt mycel om den får riktige vekstbetingelser.

Soppgrupper

Vi deler inn sopp i grupper etter hvordan fruktlegemet er bygd. De soppene vi oftest ser i skogbunnen er hattsopper – de har en stilk eller fot med hatt på toppen, og sporene dannes på undersiden av hatten. Til denne gruppen hører de fleste spiselige sopper.

1. Skivesopp

Skivesoppene har tynne skiver under hatten. Sporene dannes mellom skivene. Eksempler: matriske og sjampinjong.

2. Rørsopp

Hos rørsoppene dannes sporene i bunnen av loddrette, tettsittende rør under hatten. Rørsoppene kalles også kusopper. Eksempler: steinsopp og rødskrubb. Poresoppene ligner rørsoppene, men her er poreåpningene på størrelse med et knappenålstikk (eksempel: sauesopp).

3. Piggsopp

Hos piggsoppene er undersiden av hatten dekket med myke pigger.

4. Fingersopp

Fingersoppene har ingen utpreget hatt eller stilk. I stedet er fruktlegemet finforgreinet. Sporene dannes på overflaten av «fingrene».

5. Buksopp

Buksoppene har som oftest kuleformede fruktlegemer der sporene dannes inni «magen». For at sporene skal komme ut, går det hull på fruktlegemet når sporene er modne. Eksempel: røyksopp.

Hvorfor lære om sopp?

Å kjenne til soppens biologi og de ulike soppgruppene gir speiderne en dypere forståelse av naturen rundt seg. Sopp spiller en avgjørende rolle i skogøkosystemet – de bryter ned dødt organisk materiale og lever i symbiose med trær. Denne kunnskapen er et godt grunnlag for å lære å plukke og kjenne igjen sopp på tur.