Lær om vandrefalken – verdens raskeste jeger og en av Norges mest fascinerende rovfugler. Et nyttig fagstoff for speidere som vil lære mer om dyrelivet langs norskekysten.
Aldersgruppe
Årstid
Relatert til følgende mål
- S-6Tilegne deg naturkunnskap.100
Innhold
Fakta om vandrefalken (Falco peregrinus)
| Familie | Falkefamilien (Falconidae) |
| Utbredelse | Hovedsakelig kyststrøk både i Nord- og Sør-Norge |
| Størrelse | Hannen 39–42 cm lang, hunnen 49–51 cm |
| Næring | Fugl, særlig duer og måker |
| Forplantning | Bygger ikke reir, men legger eggene i ei grop på hyller i stupbratte fjellsider. 3–4 egg som ruges i ca. 30 døgn. Ungene flyr etter 40–45 dager. |
| Vandringer | Trekker til Sørvest-Europa i september–oktober. Kommer tilbake i mars–april. Enkelte overvintrer. |
Luftens hersker
Vandrefalken slår sitt bytte nesten utelukkende i flukten. Fra stor høyde oppdager den sitt offer. Vingene klappes sammen, og i nærmest fritt fall styrter falken mot det intetanende byttet med åpne klør. I en hastighet av godt over 200 kilometer i timen rammer den sitt bytte. Bakkloa skjærer seg inn i offeret, og i en rask manøver griper den sitt bytte i luften. Selv om vandrerfalken er verdens raskeste jeger, har den ikke hell med seg i mer enn ett av tre forsøk.
Fra nesten utryddet til tilbake i norsk natur
Ved århundreskiftet talte vandrefalkbestanden i Norge kanskje over 1000 par. På 1950-tallet gikk arten kraftig tilbake, og i 1976 kjente man til kun åtte vandrefalklokaliteter.
Noe av tilbakegangen skyldtes rovfugljegere som bevisst ødela falkereir fordi vandrefalken tok tamduer, men den virkelige tilbakegangen kom på grunn av miljøgifter som DDT og Dieldrin. Disse midlene ble innført i kampen mot skadedyr i skog- og jordbruk, men tok også knekken på rovfuglene. Vandrefalken fikk giftstoffene i seg via sine byttedyr. Giftene førte til redusert kalkproduksjon, slik at falkene la egg med tynne eggeskall. Vandrefalken fikk ikke fram unger, og bestanden gikk raskt tilbake.
I dag går det heldigvis den rette veien. Også i områdene rundt Oslofjorden kommer vandrefalken nå tilbake, takket være WWF's falkeprosjekt.
Kilder og referanser
- Rovvilt, verneverdig nasjonalarv – WWF
Innholdet er komplett som fagstoff, men kan gjerne berikes med:
- Et bilde av vandrefalken (ingen bilde fra originalen)
- Eventuelt en lenke til Artsdatabanken eller Norsk Ornitologisk Forening for mer informasjon
- Alderstilpasning: teksten er skrevet for alle aldersgrupper, men kan være noe krevende for bevere og småspeider. Vurder om det bør lages en enklere versjon for de yngste.