Dyr - ulv Publisert på speiding.no ↗
Informasjon om ulven.
Aldersgruppe
Bever
Småspeider
Stifinner
Vandrer
Rover
Type
Fagstoff
Hvorfor
Få kjennskap til dyrelivet i Norge.
Bidrar til følgende mål
- S-6Tilegne deg naturkunnskap.100
Fremgangsmåte
Fakta om ulven
- Familie: Hundefamilien (Canidae)
- Utbredelse: Hovedsakelig i Hedmark, men streifdyr kan observeres andres steder.
- Levested: Skog
- Størreslse: Kroppslengde inntil 140 cm. Vekt hunner inntil 40 kg, hanner 50 kg.
- Næring: Hjortedyr, rev, hare, smågnagere, fugl, åtsler og av og til husdyr.
- Kjønnsmodning: 2-3 år.
- Paringstid: Februar-mars.
- Drektighetstid: Ca. 2 måneder.
- Antall unger: 3-6.
- Levealder: Inntil 14 år.
Ulven ligner svært mye på en hund, kanskje helst rasen "siberian husky". Det er egentlig ikke så rart, for ulven er faktisk hundens stamfar. Selv i dag er forskjellen mellom de to så liten at de kan krysses og få fruktbare avkom. Hvordan kan man se forskjell på ulv og hund? Generelt er ulven mer langbeint enn de fleste hunderaser, og den har en fyldig hale som henger rett ned eller i svak bue ut fra kroppen. Dessuten har den sterkere og kraftigere tenner enn hunden.
Ulvens labber er også større enn hundens, men det kan likevel være vanskelig å skille de to sporene fra hverandre ute i naturen. Det beste er å følge sporene over lengre avstander. Da vil en se at ulven viser en langt mer forsiktig og målrettet adferd enn hunden. Et hundespor vil som regel svinse hit og dit uten noe system, mens ulvens spor går mer i rett linje gjennom terrenget.
Fryktet og hatet
Ulven er fryktet og hatet - tril tross for at den altså er hundens stamfar. I folkeeventyr som "Rødhette og ulven", er den gjerne fremstilt som en ondskapsfull skapning. Gjennom alle tider har derfor ulven vært forfulgt. I det forrige århundre talte den norske ulvebestanden flere tusen dyr, til og med i Oslos utkant hadde den tilhold. På grunn av jakt gikk bestanden raskt tilbake i vårt århundre, men først i 1971 ble arten fredet i Norge. Da var arten nesten utryddet, såvel i Norge som i Sverige.
Siden 1980-tallet har ulvens kjenreområde i Skandinavia vært Finnskoene i grensetraktene mellom Varmlandi Sverige og Hedmark fylke i Norge. Her er det registrert flere ynglinger, men først på 90-tallet har bestanden økt noe. I alt 20-25 ulver ble påvist på den skandinaviske halvøya i oktober-desember 1993. Av disse hadde ca 20 tilhold i de midt-svenske skogene. Arten er derfor det mest pattedyret i hele Skandinavia.
Flokkdyr
Ulven er et flokkdyr med streng rangordning. Som regel består flokken av et lederpar og yngre dyr - ofte unge dyr fra tidligere kull. Lederdyrene bestemmer det meste i flokken - om de skal hvile eller jakte. Lederne får også de beste kjøttstykkene og er de eneste i flokken som får parre seg. Som regel erdet tre til åtte dyr i flokken.
Ulvene "snakker" sammen ved hjelp av langtrukne hyl som stiger i tonehøyde og som kan høres opptil 6-7 kilometer unna. Hylingen er et samlingssignal for flokkens medlemmer, men også en advarsel til andre flokker om å holde seg unna.
Hjortedyrspesialist
Flokken samarbeider om jakten, og det gjør det lettere å nedlegge store byttedyr som f.eks. elg. Og nettopp hjoret som elg, rein og rådyr er hovedføden for ulv, spesielt vinterstid. Om sommeren derimot kan ulven spise alt fra smågnagere til elg. Det hender også at den tar husdyr og tamrein.
Ni av ti jaktforsøk mislykkes. Ikke minst gjelder det angrep på elg. Hvis elgen stopper opp og forsvarer seg, er det svært sjelden at ulvene lykkes i sitt angrep. Dyrene har stor respekt for elgens klauver og gir raskt opp om den setter seg til morverge. Løper elgen, øker sjansene for at ulvene skal lykkes. Under jakten prøver ulven å bite seg fast i sidene, nakken og halsen for så å drepe med et strupebitt.
Er ulven farlig for mennesker?
Det er mange bloddryppende fortellinger om ulvens blodtørstighet og angrepslyst, men de fleste er fantasifulle og lite troverdige. Faktisk finnes det ingen pålitelig dokumentasjon på at ulven har drept mennesker i Norge. Heller ikke de store ulveinvasjonene i Finland eller Russland på 1960- og 1970-tallet har ført til drap av mennesker, selv om ulv har opptrådt i tett befolkede områder og drept både hunder og husdyr. Det er også verdt å merke seg at det ikke finnes ett eksempel på at ulv har drept mennesker i Nord-Amerika - til tross for at bestanden der teller titusner av dyr.
Derimot foreligger det pålitelig dokumentasjon på at ulv har drept mennesker i Romania, så sent som i 1948, i Frankrike i 1918, og atter andre i Frankrike og Spania, Tyskland og Russland. I 1875 skal 161 personer ha blitt drept av ulv i Russland.
Det er viktig å understreke at ulvene som drepte mennesker i de fleste tilfeller ikke var normale dyr, men ulver smittet av hundegalskap eller med annen avvikende adferd. I enkelte tilfeller kan det også ha vært snakk om krysninger mellom ulv og hund. Det gjelder både Russland og Kontinentet. Selv i de områdene hvor drapene skjedde, har det vært alminnelig oppfatning at en normal ulv ikke angriper mennesker. Vanligvis er ulven sky og holder seg unna mennesker. Om en ulv en sjelden gang viser seg i nærheten av folk, er det som regel snakk om et ungdyr uten livserfaring.
Forfatter: NSF
Publisert: 17.07.2008
Sidestatistikk
44
Besøkende
Topp 95–100%: snitt 604.9 besøkende (82 sider)
Topp 90–95%: snitt 156.3 besøkende (82 sider)
Topp 85–90%: snitt 98 besøkende (83 sider)
Topp 80–85%: snitt 68.7 besøkende (82 sider)
Topp 75–80%: snitt 54 besøkende (83 sider)
Topp 70–75%: snitt 43.1 besøkende (82 sider)
Topp 65–70%: snitt 35.7 besøkende (83 sider)
Topp 60–65%: snitt 30.2 besøkende (82 sider)
Topp 55–60%: snitt 24.3 besøkende (83 sider)
Topp 50–55%: snitt 19.4 besøkende (82 sider)
Topp 45–50%: snitt 16.3 besøkende (82 sider)
Topp 40–45%: snitt 13.6 besøkende (83 sider)
Topp 35–40%: snitt 11.2 besøkende (82 sider)
Topp 30–35%: snitt 9.2 besøkende (83 sider)
Topp 25–30%: snitt 7.5 besøkende (82 sider)
Topp 20–25%: snitt 5.7 besøkende (83 sider)
Topp 15–20%: snitt 4.3 besøkende (82 sider)
Topp 10–15%: snitt 3.1 besøkende (83 sider)
Topp 5–10%: snitt 2 besøkende (82 sider)
Topp 0–5%: snitt 1 besøkende (82 sider)
Topp 27%
54.6%
Scrolldybde
Topp 95–100%: snitt 90.2 scrolldybde (82 sider)
Topp 90–95%: snitt 79.1 scrolldybde (82 sider)
Topp 85–90%: snitt 75.5 scrolldybde (83 sider)
Topp 80–85%: snitt 73.3 scrolldybde (82 sider)
Topp 75–80%: snitt 71.3 scrolldybde (83 sider)
Topp 70–75%: snitt 69.7 scrolldybde (82 sider)
Topp 65–70%: snitt 68.5 scrolldybde (83 sider)
Topp 60–65%: snitt 67.4 scrolldybde (82 sider)
Topp 55–60%: snitt 66.2 scrolldybde (83 sider)
Topp 50–55%: snitt 65 scrolldybde (82 sider)
Topp 45–50%: snitt 63.8 scrolldybde (82 sider)
Topp 40–45%: snitt 62.6 scrolldybde (83 sider)
Topp 35–40%: snitt 61.4 scrolldybde (82 sider)
Topp 30–35%: snitt 60 scrolldybde (83 sider)
Topp 25–30%: snitt 58.8 scrolldybde (82 sider)
Topp 20–25%: snitt 57.3 scrolldybde (83 sider)
Topp 15–20%: snitt 55.6 scrolldybde (82 sider)
Topp 10–15%: snitt 53.2 scrolldybde (83 sider)
Topp 5–10%: snitt 50 scrolldybde (82 sider)
Topp 0–5%: snitt 40.8 scrolldybde (82 sider)
Topp 85%
47s
Tid per besøk
Topp 95–100%: snitt 141.3 tid per besøk (82 sider)
Topp 90–95%: snitt 97.4 tid per besøk (82 sider)
Topp 85–90%: snitt 81.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 80–85%: snitt 72.9 tid per besøk (82 sider)
Topp 75–80%: snitt 65.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 70–75%: snitt 60.8 tid per besøk (82 sider)
Topp 65–70%: snitt 55.7 tid per besøk (83 sider)
Topp 60–65%: snitt 51.1 tid per besøk (82 sider)
Topp 55–60%: snitt 46.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 50–55%: snitt 43.3 tid per besøk (82 sider)
Topp 45–50%: snitt 40.1 tid per besøk (82 sider)
Topp 40–45%: snitt 36.5 tid per besøk (83 sider)
Topp 35–40%: snitt 33.5 tid per besøk (82 sider)
Topp 30–35%: snitt 29.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 25–30%: snitt 27.1 tid per besøk (82 sider)
Topp 20–25%: snitt 23.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 15–20%: snitt 20.9 tid per besøk (82 sider)
Topp 10–15%: snitt 17.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 5–10%: snitt 13 tid per besøk (82 sider)
Topp 0–5%: snitt 5.3 tid per besøk (82 sider)
Topp 42%
0.03%
Andel av besøk
Topp 95–100%: snitt 0.4 andel av besøk (82 sider)
Topp 90–95%: snitt 0.1 andel av besøk (82 sider)
Topp 85–90%: snitt 0.1 andel av besøk (83 sider)
Topp 80–85%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 75–80%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 70–75%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 65–70%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 60–65%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 55–60%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 50–55%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 45–50%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 40–45%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 35–40%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 30–35%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 25–30%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 20–25%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 15–20%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 10–15%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 5–10%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 0–5%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 21%
Prioritering
Gjennomgangsnotater
Lenke til relevante artikler i Speideren og ev andre
Todo
Kommentarer
Laster forslag…
Opprettet én SuggestedContent-post fra dette innholdet:
SuggestedContent #334 – «Ulven – Norges mest omstridte rovdyr» (fagstoff)
Innholdet er ett sammenhengende fagstoff-artikkel om ulven og ble beholdt som én post. Det ble ikke delt opp fordi alle delene (fakta, biologi, atferd, historie, farlighet) henger naturlig sammen som ett oppslagsverk-artikkel.
Forbedringer gjort i forslaget:
- Ny, mer beskrivende tittel
- Fakta-listen ble gjort om til en tabell for bedre lesbarhet
- Utdaterte bestandstall (fra 1993) ble flagget med en tydelig merknad
- Stedsnavn oppdatert (Hedmark → Innlandet)
- Lagt til en «Kilder og ressurser»-seksjon med lenker til Rovdata, Miljødirektoratet og Artsdatabanken
- «Hvorfor»-feltets innhold («Få kjennskap til dyrelivet i Norge») er integrert i beskrivelsen
Merk: Forbedringsnotatet etterspør lenker til relevante artikler i Speideren-magasinet – disse må legges til manuelt av redaktør.