Lær om kongeørnen – en av Norges mest imponerende rovfugler. Fagstoffet gir kunnskap om kongeørnens levevis, jaktmetoder, hekking og trusler, og er nyttig bakgrunnsstoff for aktiviteter om norsk natur og dyreliv.
Aldersgruppe
Årstid
Relatert til følgende mål
- S-6Tilegne deg naturkunnskap.100
Innhold
Fakta om kongeørnen (Aquila chrysaetos)
| Egenskap | Informasjon |
|---|---|
| Familie | Haukefamilien (Accipitridae) |
| Utbredelse | Fjellområder over det meste av landet |
| Størrelse | Ca. 90 cm lang. Hannen veier 2,8–4,5 kg, hunnen 3,8–6,6 kg. Vingespenn ca. 2 meter. |
| Næring | Allsidig – mye ryper og harer, samt rev. Kan også ta lam og reinsdyrkalver. Mye åtsler om vinteren. |
| Forplantning | Reir i trær eller på fjellhylle. 2 egg ruges i 40–50 døgn. Ungene er flyvedyktige etter ca. 80 døgn. |
| Vandringer | Stand- og streiffugl |
Kongeørnen i norsk natur
Den norske kongeørnbestanden teller mellom 700 og 1000 par, og holder hovedsakelig til i fjellskogen. Her lever kongeørna i stor grad av rype og hare, som utgjør opptil halvparten av kosten. Den øvrige halvparten er svært variert: mårdyr, rev, kråkefugler, trost, ender, vadere, åtsler og mer.
Jaktmetoder
Kongeørna har flere jaktmetoder:
- Den kan sitte på post i et tre og raskt angripe sitt offer.
- Den kan kretse høyt på himmelen og stupe ned på byttet.
- Den kan fly langsomt over terrenget og søke etter bytte.
Selv om kongeørna er rask, er sjelden mer enn 8–20 prosent av angrepene vellykkede.
Hekking
Kongeørna bygger kvistreir i store furutrær – ofte trær som er 300–400 år gamle – eller i bratte bergvegger. De to eggene legges allerede i mars–april, en periode da påsketuristene inntar fjellet. Det er uheldig for ørna, som i denne perioden tåler lite forstyrrelse. Ungene forlater reiret i juni–juli.
Trusler og vern
Kongeørna regnes som «sårbar». Tidligere ble den jaktet av mennesker, men i dag er den totalfredet. Selv om noe ulovlig jakt fortsatt foregår, er menneskelig forstyrrelse og skogsdrift større trusler. Moderne skogdrift gjør det vanskelig for ørna å finne egnede hekketrær, siden trær på 300–400 år er mangelvare i dagens skoger. Et annet problem er kollisjon med kraftledninger, som hvert år tar livet av mange ørner.
Kilder og referanser
- WWF: Rovvilt, verneverdig nasjonalarv
Innholdet er komplett basert på originalen, men kan forbedres med:
- Et bilde av kongeørnen (mangler hovedbilde – bør legges til)
- En lenke til WWF-kilden «Rovvilt, verneverdig nasjonalarv» (URL mangler i originalen)
- Eventuelt en lenke til Artsdatabanken eller Miljødirektoratets sider om kongeørn for mer oppdatert informasjon om bestandsstatus
- Vurder om fagstoffet er tilpasset alle aldersgrupper (Bever og Småspeider kan ha utbytte av det muntlig, men teksten er nok best egnet for Stifinner og oppover)