Fakta om jaktfalken (Falco rusticolus)

Hardhausen i fjellet

Jaktfalken er vår største falkeart – og en skikkelig hardhaus. Nyere undersøkelser viser at voksne jaktfalker holder seg i hekkeområdene i høyfjellet året rundt. Den går for å være rypespesialist og kalles også for rypefalk. Riktignok tar den mye rype, særlig om vinteren, men om sommeren tar den også mye annet – alt fra småfugler til ender, hare og mink.

Hekkingen

Jaktfalken legger egg i april, mens det ennå er svært vinterlig i fjellet. I og med at jaktfalken – som falker flest – ikke bygger eget reir, er det svært avgjørende at den finner beskyttende reirplasser som er tørre og snøfrie. Undersøkelser har vist at jaktfalken er svært avhengig av gamle ravnereir for å hekke. Finner den ikke passende reir, kan den rett og slett stå over hekkingen. For å hjelpe jaktfalken bygger «falkevenner» nå kunstige reir.

Bestand og trusler

I og med at jaktfalken hekker i øde fjellområder, er det ikke lett å vite hvor mange fugler vi har. Antakelig har vi rundt 500 par. Jaktfalken er standfugl, det vil si at den holder seg i samme område året rundt, og den har derfor vært mindre utsatt for miljøgifter enn vandrefalken. Jaktfalken er likevel en sårbar art som reagerer negativt på veibygging og økt trafikk i fjellet. Den største trusselen er kanskje utenlandske falkonerer som kommer til Norge for å røve reir for egg og unger. Ved ett tilfelle kom politiet over flere titalls jaktfalker i Tyskland – og disse stammet høyst sannsynlig fra Norge.

Hvorfor lære om jaktfalken?

Jaktfalken er en del av det norske naturmangfoldet og en viktig del av fjelløkosystemet. Å kjenne til rovfugler som jaktfalken gir speidere en dypere forståelse for naturen de ferdes i, og bevissthet om hvordan menneskelig aktivitet påvirker sårbare arter.

Kilder og referanser

• WWF: Rovvilt, verneverdig nasjonalarv