Dyr - gaupe Publisert på speiding.no ↗
Informasjon om gaupa.
Aldersgruppe
Bever
Småspeider
Stifinner
Vandrer
Rover
Type
Fagstoff
Hvorfor
Få kjennskap til dyrelivet i Norge.
Bidrar til følgende mål
- S-6Tilegne deg naturkunnskap.100
Fremgangsmåte
Fakta om Gaupa (Lynx lynx)
Familie: Kattefamilien (Felidae)
Utbredelse: Fra Aust-Agder og Telemark til Finnmark.
Levested: Skog
Størrelse: Kroppslengde inntil 120 cm. Vekt inntil 30 kg.
Føde: Hovedsakelig pattedyr som hare, smågnagere, rev, rein, rådyr, hjort, samt av og til sau.
Kjønnsmodning: Hunn 2 år, hann 3 år.
Paringstid: Mars
Drektighetstid: 10 uker
Antall unger: Vanligvis 2-3
Levealder: Inntil 21 år.
Gaupa - den sky skogkatten
Gaupa er det eneste ville kattedyret i Norden. Den er slank, langbeint og som så mange andre medlemmer av kattefamilien - gulbrun med svarte flekker. Typiske kjennetegn er den korte halen, kinnskjegget, de fire sentimeter lange, svarte øreduskene og de hvite flekkebe på baksiden av ørene.
Skuddpremie
Før den statlige skuddpremieordningen ble innført i 1846, hadde gaupa stor og vid utbredelse i Norge På slutten av 1800-tallet ble det årlig skutt cirka 100 gauper, og omkring 1900 fantes arten bare i visse områder i Sør-Helgeland, Trøndelag og Aust-Agder. Den var nær ved å bli utryddet i 1930-årene, men innvandring fra Sverige reddet den norske bestanden.
Fra slutten av 1950-tallet og særlig utover på 1960-tallet ble det registrert et økende antall gauper i de nordligste fylkene, trolig på grunn av innvandring fra Sverige. I Nordland og Troms har det vært registrert en ytterligere økning i utbredelsen, spesielt på 1980-tallet.
Til tross for tynn bestand, fortsatte helårsjakten med statlig skuddpremie fram til 1980. Selv om den statlige skuddpremien opphørte, har jakten fortsatt, ofte med skuddpremie fra kommuner eller private. I 1992 ble gaupa imidlertid fredet i Sør-Norge, men i Nord-Norge har det hele tiden vært lovlig å jakte gaupe. Vinteren 1994 ble det startet kvotejakt i seks av landets fylker. Det ble gitt lov til å felle 47 gauper av en bestand som myndighetene antar teller minst 300.I alt 41 dyr ble felt i løpet av februar-mars det første året med kvotejakt.
Utrettelig vandrer
Gaupa er et typisk skogsdyr, men kan også forekomme i fjell og fjellnære strøk. Vanligst er den å finne i bratt og kupert - eller storsteinet terreng. Den er en utrettelig vandrer som kan gå både 20 og 30 kilometer på et døgn. Den går på kryss og tvers, slik at avstanden mellom to dagleier ikke behøver å være mer enn 6-7 kilometer i luftlinje. Undersøkelser har vist at gaupa beveger seg over store områder (2000 kvadratkilometer!). Ofte kan det gå både to og tre uker før den er tilbake til utgangspunktet.
Gaupa er en typisk smygjeger som angriper fra kloss hold. Gaupas bakbein er lengre enn frambeina og sørger for at gaupa får en lynrask start. De viktigste byttedyrene er hare, reinsdyr og rådyr. I en svensk undersøkelse besto næringen av 70 prosent rådyr, 20 prosent hare og 10 prosent skogsfugl. I samme undersøkelse ble det antatt at hver gaupe i gjennomsnitt dreper 25-30 rådyr i løpet av en vinter, men siden gaupa streifer over store områder, er det ingen fare for at den skal utrydde lokale rådyrbestander.
Gaupa dreper som regel byttet med et bitt i nakken. Større dyr avlives med strupebitt. Den har store, kraftige tenner som klipper løs kjøttbiter som ei saks. Små dyr spises hele, men på store dyr som reinsdyr og rådyr nøyer den seg med skinka, halsen, ryggen og bogen. Bare sjelden spises innvollene. Den river heller ikke av hodet på byttedyrene slik mange tror. I slike tilfeller er det som regle reven som har vært på ferde.
Fra og med 1992 har myndighetene utbetalt erstatning for husdyr tatt av gaupe. Flest dyr er tatt i Troms, Nordland, Sør-Trøndelag og Hedmark.
Paringstiden
Gaupene lever et ensomt liv, og hann og hunn møtes bare i paringstiden i mars. Da gir dyrene seg til kjenne ved en serie rop som kan høres på flere kilometers avstand. Til å begynne med ligner ropene på hubro-skrik, men etter hvert minner de mer og mer om rødrev-hyling. Når paringstiden er over, viser hann og hunn liten interesse for hverandre.
Familie: Kattefamilien (Felidae)
Utbredelse: Fra Aust-Agder og Telemark til Finnmark.
Levested: Skog
Størrelse: Kroppslengde inntil 120 cm. Vekt inntil 30 kg.
Føde: Hovedsakelig pattedyr som hare, smågnagere, rev, rein, rådyr, hjort, samt av og til sau.
Kjønnsmodning: Hunn 2 år, hann 3 år.
Paringstid: Mars
Drektighetstid: 10 uker
Antall unger: Vanligvis 2-3
Levealder: Inntil 21 år.
Gaupa - den sky skogkatten
Gaupa er det eneste ville kattedyret i Norden. Den er slank, langbeint og som så mange andre medlemmer av kattefamilien - gulbrun med svarte flekker. Typiske kjennetegn er den korte halen, kinnskjegget, de fire sentimeter lange, svarte øreduskene og de hvite flekkebe på baksiden av ørene.
Skuddpremie
Før den statlige skuddpremieordningen ble innført i 1846, hadde gaupa stor og vid utbredelse i Norge På slutten av 1800-tallet ble det årlig skutt cirka 100 gauper, og omkring 1900 fantes arten bare i visse områder i Sør-Helgeland, Trøndelag og Aust-Agder. Den var nær ved å bli utryddet i 1930-årene, men innvandring fra Sverige reddet den norske bestanden.
Fra slutten av 1950-tallet og særlig utover på 1960-tallet ble det registrert et økende antall gauper i de nordligste fylkene, trolig på grunn av innvandring fra Sverige. I Nordland og Troms har det vært registrert en ytterligere økning i utbredelsen, spesielt på 1980-tallet.
Til tross for tynn bestand, fortsatte helårsjakten med statlig skuddpremie fram til 1980. Selv om den statlige skuddpremien opphørte, har jakten fortsatt, ofte med skuddpremie fra kommuner eller private. I 1992 ble gaupa imidlertid fredet i Sør-Norge, men i Nord-Norge har det hele tiden vært lovlig å jakte gaupe. Vinteren 1994 ble det startet kvotejakt i seks av landets fylker. Det ble gitt lov til å felle 47 gauper av en bestand som myndighetene antar teller minst 300.I alt 41 dyr ble felt i løpet av februar-mars det første året med kvotejakt.
Utrettelig vandrer
Gaupa er et typisk skogsdyr, men kan også forekomme i fjell og fjellnære strøk. Vanligst er den å finne i bratt og kupert - eller storsteinet terreng. Den er en utrettelig vandrer som kan gå både 20 og 30 kilometer på et døgn. Den går på kryss og tvers, slik at avstanden mellom to dagleier ikke behøver å være mer enn 6-7 kilometer i luftlinje. Undersøkelser har vist at gaupa beveger seg over store områder (2000 kvadratkilometer!). Ofte kan det gå både to og tre uker før den er tilbake til utgangspunktet.
Gaupa er en typisk smygjeger som angriper fra kloss hold. Gaupas bakbein er lengre enn frambeina og sørger for at gaupa får en lynrask start. De viktigste byttedyrene er hare, reinsdyr og rådyr. I en svensk undersøkelse besto næringen av 70 prosent rådyr, 20 prosent hare og 10 prosent skogsfugl. I samme undersøkelse ble det antatt at hver gaupe i gjennomsnitt dreper 25-30 rådyr i løpet av en vinter, men siden gaupa streifer over store områder, er det ingen fare for at den skal utrydde lokale rådyrbestander.
Gaupa dreper som regel byttet med et bitt i nakken. Større dyr avlives med strupebitt. Den har store, kraftige tenner som klipper løs kjøttbiter som ei saks. Små dyr spises hele, men på store dyr som reinsdyr og rådyr nøyer den seg med skinka, halsen, ryggen og bogen. Bare sjelden spises innvollene. Den river heller ikke av hodet på byttedyrene slik mange tror. I slike tilfeller er det som regle reven som har vært på ferde.
Fra og med 1992 har myndighetene utbetalt erstatning for husdyr tatt av gaupe. Flest dyr er tatt i Troms, Nordland, Sør-Trøndelag og Hedmark.
Paringstiden
Gaupene lever et ensomt liv, og hann og hunn møtes bare i paringstiden i mars. Da gir dyrene seg til kjenne ved en serie rop som kan høres på flere kilometers avstand. Til å begynne med ligner ropene på hubro-skrik, men etter hvert minner de mer og mer om rødrev-hyling. Når paringstiden er over, viser hann og hunn liten interesse for hverandre.
Ungene kommer til verden etter et par måneder i et enkelt hi, Ofte under ei rotvelte i ei røys med store steiner. De kommer til verden åp et tidspunkt da det er mye mat i skogen. ungene suger melk til begynnelsen av desember, og først da blir de med mora på jakt. I februar-mars forlater hunngaupa ungene, mens hun oppsøker en hann i paringstiden. På forhånd legger hun opp et matlager for ungene, for ungene er ikke i stand til å jakte på egen hånd før i mars-april. Hvis gaupemor skytes før dette, kan ungene sulte ihjel.
Referanser
Kilde: Rovvilt, verneverdig nasjonalarv; WWF
Forfatter: NSF
Publisert: 17.07.2008
Sidestatistikk
24
Besøkende
Topp 95–100%: snitt 604.9 besøkende (82 sider)
Topp 90–95%: snitt 156.3 besøkende (82 sider)
Topp 85–90%: snitt 98 besøkende (83 sider)
Topp 80–85%: snitt 68.7 besøkende (82 sider)
Topp 75–80%: snitt 54 besøkende (83 sider)
Topp 70–75%: snitt 43.1 besøkende (82 sider)
Topp 65–70%: snitt 35.7 besøkende (83 sider)
Topp 60–65%: snitt 30.2 besøkende (82 sider)
Topp 55–60%: snitt 24.3 besøkende (83 sider)
Topp 50–55%: snitt 19.4 besøkende (82 sider)
Topp 45–50%: snitt 16.3 besøkende (82 sider)
Topp 40–45%: snitt 13.6 besøkende (83 sider)
Topp 35–40%: snitt 11.2 besøkende (82 sider)
Topp 30–35%: snitt 9.2 besøkende (83 sider)
Topp 25–30%: snitt 7.5 besøkende (82 sider)
Topp 20–25%: snitt 5.7 besøkende (83 sider)
Topp 15–20%: snitt 4.3 besøkende (82 sider)
Topp 10–15%: snitt 3.1 besøkende (83 sider)
Topp 5–10%: snitt 2 besøkende (82 sider)
Topp 0–5%: snitt 1 besøkende (82 sider)
Topp 42%
64.8%
Scrolldybde
Topp 95–100%: snitt 90.2 scrolldybde (82 sider)
Topp 90–95%: snitt 79.1 scrolldybde (82 sider)
Topp 85–90%: snitt 75.5 scrolldybde (83 sider)
Topp 80–85%: snitt 73.3 scrolldybde (82 sider)
Topp 75–80%: snitt 71.3 scrolldybde (83 sider)
Topp 70–75%: snitt 69.7 scrolldybde (82 sider)
Topp 65–70%: snitt 68.5 scrolldybde (83 sider)
Topp 60–65%: snitt 67.4 scrolldybde (82 sider)
Topp 55–60%: snitt 66.2 scrolldybde (83 sider)
Topp 50–55%: snitt 65 scrolldybde (82 sider)
Topp 45–50%: snitt 63.8 scrolldybde (82 sider)
Topp 40–45%: snitt 62.6 scrolldybde (83 sider)
Topp 35–40%: snitt 61.4 scrolldybde (82 sider)
Topp 30–35%: snitt 60 scrolldybde (83 sider)
Topp 25–30%: snitt 58.8 scrolldybde (82 sider)
Topp 20–25%: snitt 57.3 scrolldybde (83 sider)
Topp 15–20%: snitt 55.6 scrolldybde (82 sider)
Topp 10–15%: snitt 53.2 scrolldybde (83 sider)
Topp 5–10%: snitt 50 scrolldybde (82 sider)
Topp 0–5%: snitt 40.8 scrolldybde (82 sider)
Topp 48%
1m 54s
Tid per besøk
Topp 95–100%: snitt 141.3 tid per besøk (82 sider)
Topp 90–95%: snitt 97.4 tid per besøk (82 sider)
Topp 85–90%: snitt 81.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 80–85%: snitt 72.9 tid per besøk (82 sider)
Topp 75–80%: snitt 65.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 70–75%: snitt 60.8 tid per besøk (82 sider)
Topp 65–70%: snitt 55.7 tid per besøk (83 sider)
Topp 60–65%: snitt 51.1 tid per besøk (82 sider)
Topp 55–60%: snitt 46.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 50–55%: snitt 43.3 tid per besøk (82 sider)
Topp 45–50%: snitt 40.1 tid per besøk (82 sider)
Topp 40–45%: snitt 36.5 tid per besøk (83 sider)
Topp 35–40%: snitt 33.5 tid per besøk (82 sider)
Topp 30–35%: snitt 29.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 25–30%: snitt 27.1 tid per besøk (82 sider)
Topp 20–25%: snitt 23.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 15–20%: snitt 20.9 tid per besøk (82 sider)
Topp 10–15%: snitt 17.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 5–10%: snitt 13 tid per besøk (82 sider)
Topp 0–5%: snitt 5.3 tid per besøk (82 sider)
Topp 4%
0.01%
Andel av besøk
Topp 95–100%: snitt 0.4 andel av besøk (82 sider)
Topp 90–95%: snitt 0.1 andel av besøk (82 sider)
Topp 85–90%: snitt 0.1 andel av besøk (83 sider)
Topp 80–85%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 75–80%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 70–75%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 65–70%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 60–65%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 55–60%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 50–55%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 45–50%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 40–45%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 35–40%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 30–35%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 25–30%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 20–25%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 15–20%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 10–15%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 5–10%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 0–5%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 43%
Prioritering
Gjennomgangsnotater
Lenke til relevante artikler i Speideren og ev andre
Todo
Kommentarer
Laster forslag…
Oppsummering av arbeid på «Dyr - gaupe»:
Opprettet én SuggestedContent-post:
Hvorfor ikke delt opp: Innholdet er én sammenhengende artikkel om ett dyr og egner seg best som ett fagstoff-oppslag. Det finnes tilsvarende fagstoff-poster for bjørn (#327) og ulv (#334) med samme struktur.
Viktigste forbedringsbehov: Utdaterte tall (kvotejakt 1994), manglende bilde, og behov for oppdaterte lenker – inkludert til relevante artikler i Speideren-magasinet (jf. manuelt notat).