Vi har flere arter av maur både i verden og i Norge. Den vanligste arten her hos oss er skogsmauren. Mauren er et sosialt insekt som bygger tuer av barnåler og annet plantemateriale. Det kan være flere tusen, av og til flere millioner maur i ei tue. Tua har som oftest en underjordisk del som er større enn den delen vi ser oppe på bakken. Inne i tua har maurene bygd massevis av ganger og rom. Noen av romma er barnerom for egg, larver og pupper. I et rom, ofte langt ned i tua, bor maurdronninga som legger egg.

Maursamfunnet

I et maursamfunn finner vi hunner (dronninger), hanner og arbeidere (hunner som ikke legger egg). Det er nemlig bare dronninga som legger egg.

Arbeiderne steller egg, larver og pupper. Noen mater dronninga, andre frakter hjem mat til tua (insekter og andre småkryp). Noen av arbeiderne bygger på og forsvarer tua.

Sverming og formering

I ei tue er det flest arbeidere som klekkes, men i juni/juli blir det også klekt hanner og hunner med vinger. Disse svermer og parrer seg i lufta. Hannene dør etter parringa, mens hunnene vender tilbake til tua eller finner seg et annet sted og bygger ei ny tue der. I tua legger hun nå eggene sine. Ei maurdronning parrer seg bare én gang. Etterpå kan hun legge egg i flere år.

Levetid

Dronninga kan leve i flere år, men arbeiderne lever bare i noen få måneder. Alle maurene sover vintersøvn i tua.

Hvorfor lære om maur?

Mauren er et av de mest utbredte insektene i norsk natur og spiller en viktig rolle i økosystemet – blant annet ved å bryte ned organisk materiale og spre frø. Å lære om maur gir speiderne kjennskap til dyrelivet i Norge og forståelse for hvordan dyr lever i samfunn og samarbeider.