Store Bjørn og Karlsvogna Publisert på speiding.no ↗

Karlsvogna er del av det større stjernebildet som kalles Store Bjørn. De fleste folkeslag har lagd myter om dette mønsteret. Den sterkeste stjerna Dubhe er en gul kjempestjerne. Den andre stjerna i draget til vogna eller halen til bjørnen, Mizar, kan vi med det blotte øyet se er en dobbeltstjerne. Bjørnefiguren stikker snuten langt ut i det stjernefattige området i retning av Capella i Kusken. Og den står med den ene baklabben nesten på ryggen til Løven.

Da den store oldtidsdikter Homer skreiv at Storebjørn "aldri får sitt bad i Okenaos" i havet, kommenterte han et kjent trekk i elementær astronomi, emnet cirkumpolare stjerner. Rundt Polaris svinger de andre stjernene i Lillebjørn sammen med Kefeus, Draken, Store Bjørn og mange flere og er oppe året gjennom. Lavere ned på himmelen dukker mange stjerner under horisonten. Noen holder seg borte i uker og måneder. Hvilke stjerner som går ned er avhengig av hvilken breddegrad vi befinner oss på. På Nordpolen ville vi hatt Polaris i Senit (rett over hodet), og alle stjernene der er cirkumpolare.

Karlsvogna som nøkkel
Som den første praktiske prøve under åpen himmel kan det være hensiktsmessig å gjennomgå den gamle metoden som sjøfolk har brukt i ualminnelige tider for å finne retningen nord.

• Legg merke til de to stjernene som danner bakkanten på Karlsvogna. Det er de to berømte ledestjernene Merak og Dubhe, regnet nedenfra. Vi tenker oss en linje gjennom disse to stjernene. Forlenger vi denne linjen fem ganger oppover kommer vi til en stjerne som er nesten like klar som Merak. Dette er Polaris i Lillebjørn, som står like ved himmelens nordpol.
• Hvis vi lar blikket vandre fra Karlsvogna østover, kommer vi til et nytt mønster av stjerner, en uregelmessig rektangulær figur med en klar stjerne på toppen. Vi følger altså linja fra Megrez gjennom Dubhe og fortsetter østover fem ganger avstanden Megrez-Dubhe til vi treffer den klare stjernen Capella i Kusken. Capella er en gul kjempestjerne og den sjette i rekken av de klareste stjernene på himmelen.
• I neste forsøk trekker vi hjelpelinjer fra stjernen Phekda slik at linjen tangerer Megrez én gang på hver side. Når linjen fra Phekda passerer til høyre for Megrez vil den peke ut den klare stjernen Deneb i Svanen; når linjen passerer til venstre for Megrez vil den peke ut Vega i Lyren. Begge stjernene er kjente orienteringsmerker på himmelen. Vega er nr. 5 av himmelens klareste stjerner.
• Det karakteristiske skaftet på Karlsvogna peker mot den rødlige kjempestjernen Arcturus i Bjørnepasseren.

Det er en fordel å ha et stjernekart å henvise til under opplegget. I tillegg bør man vise hvordan Karlsvogna kan brukes som nøkkel på en skisse; på papir, i snøen eller i sand.

Hvis vi gjentar observasjonene seks timer seinere ser vi at hele stjernehimmelen har dreid om et fast punkt; Polaris som er himmelens nordpol.

Kallisto
Zevs var gift med sin egen søster Hera, ikke av kjærlighet, men fordi det ikke var andre unge kvinner for hånden av tilstrekkelig fin familie. Og Zevs søkte trøst der det var å finne. Som regel blant jordiske kvinner. Men Hera var fryktelig sjalu. Blant annet traff Zevs den unge gjeterjenta Kallisto. Hun fødte Zevs en sønn.

Barnet, Arkas; vokste til og blei en vakker ung mann som streifet om i skogene på jakt. På Olympen blei det et voldsomt oppgjør. Hera lot sin røst høre! Himmeldronningen bestemte seg for å ødelegge gjeterjentas skjønnhet og forvandlet henne til en bjørn. En dag kom Arkas over en bjørn i skogen. Han spente buen og skjøt, men offeret var hans egen mor. Zevs hadde ikke glemt Kallisto. For å averge katastrofen grep han inn og forvandlet også Arkas til en bjørn. Han grep begge bjørnene i halen og slengte dem opp på himmelen. Blant stjernene skulle de være i sikkerhet for Hera, og slik fikk bjørnene den lange halen. Og Hera raste. Hun drev svogeren, Poseidon, til å skyve de to nye figurene så langt opp på himmelen at de aldri skulle få bade i Okeanos. Da skulle nok Kallistos skjønnhet falme.