Faktainnhold om Merkur – den første planeten fra Solen og den minste i solsystemet. Passer som bakgrunnskunnskap i forbindelse med aktiviteter om astronomi, solsystemet eller naturkunnskap.
Aldersgruppe
Årstid
Relatert til følgende mål
- S-6Tilegne deg naturkunnskap.100
Innhold

Merkur er Solens nærmeste planet og den minste i solsystemet. Merkur er mindre i diameter enn Jupitermånen Ganymedes og Saturnmånen Titan, men mer massiv.
Navn og mytologi
I romersk mytologi var Merkur guden for handel, reiser og tyveri – den romerske ekvivalenten til grekernes Hermes (gudenes budbringer). Planeten fikk antagelig sitt navn fordi den beveger seg så fort over himmelen.
Historie og oppdagelse
Merkur har vært kjent siden sumerernes tid (3. årtusen f.Kr.). Den ble gitt to navn av grekerne: Apollo, fordi den opptrer som en morgenstjerne, og Hermes, fordi den opptrer som en aftenstjerne. Greske astronomer visste likevel at de to navnene refererte til samme himmellegeme. Heraklit mente til og med at Merkur og Venus gikk i bane rundt Solen, ikke Jorden.
Siden Merkur er nærmere Solen enn Jorden, varierer belysningen av Merkur-skiven når vi ser på den med et teleskop fra Jorden. Teleskopet som Galileo brukte var for lite til å se fasene til Merkur, men han så fasene til Venus.
Utforskning
Merkur har bare blitt besøkt av ett romfartøy, Mariner 10. Mariner 10 passerte Merkur tre ganger i 1974 og 1975, og kartla 45 % av overflaten. Avstanden til Solen er dessverre for kort til at planeten kan bli avbildet av Hubble-teleskopet uten å skade instrumentene. En ny oppdagelsesferd til Merkur, MESSENGER, ble skutt opp av NASA i 2004 og gikk i bane rundt Merkur fra 2011.
Overflate
Merkur er på mange måter ganske lik Månen: overflaten er veldig gammel og har mange kratere. Overflaten er i tillegg til kraterne full av klippelignende formasjoner; enkelte er hundrevis av kilometer lange og opptil tre kilometer høye. Noen av dem skjærer gjennom kraterringene og andre formasjoner, og dette indikerer at de ble til ved sammentrykning.
Kilder og referanser
- www.astro.uio.no – Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo
Innholdet er komplett basert på originalen. Det kan være verdt å oppdatere med nyere fakta om MESSENGER-oppdraget (som faktisk gikk i bane rundt Merkur 2011–2015 og krasjet kontrollert i 2015), og eventuelt BepiColombo-oppdraget (ESA/JAXA, skutt opp 2018, planlagt ankomst 2025). Kildelenken til astro.uio.no bør sjekkes – siden kan ha endret adresse. Et nyere og mer detaljert bilde av Merkur (f.eks. fra NASA) ville berike artikkelen.