Jupiter – solsystemets gigant
Endrede felt
Tittel
Beskrivelse
Faktainnhold om Jupiter – den femte og største planeten fra Solen. Passer som bakgrunnskunnskap i forbindelse med aktiviteter om astronomi, solsystemet eller naturkunnskap.
Fremgangsmåte
Jupiter er den femte planeten fra Solen, og den definitivtklart største.største i solsystemet. JupiterDen er mer enn dobbelt så massiv som alle de andre planetene til sammen;sammen – hele 318 ganger så massiv som Jorden. Faktisk kan over 1 300 jordkloder få plass inni Jupiter!
Jupiter er det 4. mest lyssterke himmellegemet etter Solen, Månen og Venus. Den har vært kjent siden før-historisk tid som en lyssterk "vandrende stjerne". Men i 1610, da Galileo var den første til å peke et teleskop mot himmelen, oppdaget han Jupiters fire store måner Io, Europa, Ganymedes og Callisto (nå kjent som de galileiske månene). Han beskrev bevegelsene deres fram og tilbake rundt Jupiter, og dette var første gang noen så himmellegemer åpenbart bevege seg rundt noe annet enn Jorden.
Jupiter er en gasskjempe, som betyr at den ikke har noen fast overflate å lande på. Den består hovedsakelig av hydrogen og helium – de samme grunnstoffene som Solen. Dypt inne i planeten tror forskere det finnes en fast kjerne.
Det første fartøyet som besøkte Jupiter var Pioneer 10 i 1973
Kjennetegn• Den store røde flekken: Det mest karakteristiske trekket ved Jupiter er en gigantisk storm – «Den store røde flekken» – som er 2–3 ganger så stor som Jorden og har rast i over 350 år.
• Rask rotasjon: Til tross for sin enorme størrelse roterer Jupiter rundt sin egen akse på bare 10 timer. Det er den korteste dagen av alle planetene i solsystemet.
• Langt år: Et år på Jupiter (én runde rundt Solen) tilsvarer nesten 12 jordår.
• Kraftig tyngdekraft: Tyngdekraften på Jupiter er 2,4 ganger sterkere enn på Jorden. Veier du 40 kg på Jorden, ville du veiet nesten 100 kg på Jupiter!
• Sterkt magnetfelt: Jupiters magnetfelt er om lag 20 000 ganger sterkere enn Jordens.
Jupiter har 63 kjente satellitter (feburar 2004), de fire store galileiske månene, og mange som er mindre der noen ikke har fått noe navn ennå
Jupiters månerJupiter har minst 95 kjente måner (per 2023) – nesten som et eget lite solsystem i miniatyr. De fire største kalles de galileiske månene, fordi de ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610:
• Io – det mest vulkansk aktive legemet i hele solsystemet
• Europa – har et underjordisk hav av flytende vann under isen, og er et av de mest spennende stedene å lete etter liv utenfor Jorden
• Ganymedes – den største månen i solsystemet, større enn planeten Merkur
• Callisto – dekket av kratere og is
Utforsking av JupiterJupiter har vært kjent siden oldtiden som en lyssterk «vandrende stjerne» på himmelen. Det er det fjerde mest lyssterke himmellegemet etter Solen, Månen og Venus.
Det første romfartøyet som besøkte Jupiter var Pioneer 10 i 1973. Siden har flere romsonder besøkt planeten, blant annet Voyager 1 og 2 (1979), Galileo (1995–2003) og Juno (2016–).
Da Galileo Galilei i 1610 pekte et av de første teleskopene mot himmelen og oppdaget de fire store månene, var det første gang noen observerte himmellegemer som åpenbart beveget seg rundt noe annet enn Jorden. Dette var en viktig oppdagelse som støttet ideen om at Solen – ikke Jorden – er midtpunktet i solsystemet.
Navn og mytologiJupiter er oppkalt etter den mektigste guden i romersk mytologi – kongen av alle guder. I gresk mytologi tilsvarer han Zeus, hersker over gudene og Olympos-fjellet. Det astronomiske tegnet for Jupiter er ♃.
Kilder og referanser• Store norske leksikon – Jupiter
• Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO
• NASA Solar System Exploration
Jupiter er en gasskjempe, som betyr at den ikke har noen fast overflate å lande på. Den består hovedsakelig av hydrogen og helium – de samme grunnstoffene som Solen. Dypt inne i planeten tror forskere det finnes en fast kjerne.
Kjennetegn• Den store røde flekken: Det mest karakteristiske trekket ved Jupiter er en gigantisk storm – «Den store røde flekken» – som er 2–3 ganger så stor som Jorden og har rast i over 350 år.
• Rask rotasjon: Til tross for sin enorme størrelse roterer Jupiter rundt sin egen akse på bare 10 timer. Det er den korteste dagen av alle planetene i solsystemet.
• Langt år: Et år på Jupiter (én runde rundt Solen) tilsvarer nesten 12 jordår.
• Kraftig tyngdekraft: Tyngdekraften på Jupiter er 2,4 ganger sterkere enn på Jorden. Veier du 40 kg på Jorden, ville du veiet nesten 100 kg på Jupiter!
• Sterkt magnetfelt: Jupiters magnetfelt er om lag 20 000 ganger sterkere enn Jordens.
Jupiters månerJupiter har minst 95 kjente måner (per 2023) – nesten som et eget lite solsystem i miniatyr. De fire største kalles de galileiske månene, fordi de ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610:
• Io – det mest vulkansk aktive legemet i hele solsystemet
• Europa – har et underjordisk hav av flytende vann under isen, og er et av de mest spennende stedene å lete etter liv utenfor Jorden
• Ganymedes – den største månen i solsystemet, større enn planeten Merkur
• Callisto – dekket av kratere og is
Utforsking av JupiterJupiter har vært kjent siden oldtiden som en lyssterk «vandrende stjerne» på himmelen. Det er det fjerde mest lyssterke himmellegemet etter Solen, Månen og Venus.
Det første romfartøyet som besøkte Jupiter var Pioneer 10 i 1973. Siden har flere romsonder besøkt planeten, blant annet Voyager 1 og 2 (1979), Galileo (1995–2003) og Juno (2016–).
Da Galileo Galilei i 1610 pekte et av de første teleskopene mot himmelen og oppdaget de fire store månene, var det første gang noen observerte himmellegemer som åpenbart beveget seg rundt noe annet enn Jorden. Dette var en viktig oppdagelse som støttet ideen om at Solen – ikke Jorden – er midtpunktet i solsystemet.
Navn og mytologiJupiter er oppkalt etter den mektigste guden i romersk mytologi – kongen av alle guder. I gresk mytologi tilsvarer han Zeus, hersker over gudene og Olympos-fjellet. Det astronomiske tegnet for Jupiter er ♃.
Kilder og referanser• Store norske leksikon – Jupiter
• Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO
• NASA Solar System Exploration
Kilder Fjernet felt
Årstid
| Opprinnelig | Forslag |
|---|---|
| Ingen |
Hele året
|
Uendrede felt
Aldersgrupper
—
Bever, Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover
Mål
—
S-6 Tilegne deg naturkunnskap.