Speiding handler i stor grad om friluftsliv. I Norge har vi enestående muligheter for friluftsliv i skog, fjell og i vann og sjø. Fra gammelt av har folk hatt rett til å gå i skog og mark og forsyne seg av bær og ville vekster – også på andres eiendom. Denne retten er lovfestet i friluftsloven og sikrer deg og patruljen gode muligheter til friluftsliv året rundt. Men husk at du også har plikter i naturen!

Baden-Powell sa en gang at du skal forlate to ting på en leirplass: Ingenting til andre som kan bruke plassen senere, takk til eieren.

Friluftsloven

Retten til fri ferdsel, allemannsretten, er regulert av friluftsloven. Friluftsloven ble vedtatt i 1957. Loven skal ta hensyn til både grunneier og turfolk. Hvis det oppstår konflikter eller uenighet mellom friluftsfolk og eier/bruker, kan for eksempel friluftsnemnda og landbruksnemnda se på saken og komme med råd. Hvis det ikke oppstår enighet, må domstolen trekkes inn.

Innmark og utmark

Innmark og utmark brukes i friluftsloven for å forklare hvor man har rett til å gå på tur. I utgangspunktet har alle rett til å gå på tur i utmark, mens det er noen begrensninger i innmark.

• Innmark er all dyrket jord, åker, eng, beplantninger, hager og lignende. Opparbeidet beite for husdyr og skogplantefelt regnes også som innmark.
• Utmark er naturmark – det vil si det meste av vann, myr, hei, skog og fjell i Norge.

I tillegg til forskjellen mellom innmark og utmark kan det finnes spesielle ferdselsregler, for eksempel for nasjonalparker og naturreservater.

Rettigheter

Allemannsretten gir deg blant annet rett til

• å gå på ski og til fots i naturen
• å gå over dyrket mark om vinteren (marka må være snødekket eller frosset)
• å bruke kano, kajakk, ro- eller seilbåt i vann og vassdrag
• å ta pauser, raste, slå leir og overnatte i naturen
• å sykle og ri langs stier og veier i utmarken
• å bade i sjøen, vann og vassdrag
• å kjøre båt, fortøye og gå i land i utmark langs kysten

Plikter

Allemannsretten betyr ikke at man kan gjøre hva man vil med naturen. Pliktene som friluftsloven pålegger oss som turfolk er blant annet

• å ikke tråkke i dyrket mark og eng
• å ikke gå i skogplantefelt og nyplantefelt
• å ikke å brekke, skjære eller på annen måte skade planter og trær
• å ikke å forstyrre dyr og fugler – dette gjelder også reir og småfugler
• åikke å ødelegge gjerder

Overnatting

Bestemmelsene i friluftsloven om overnatting er ganske klare, men du må bruke dem med fornuft. Husk at det er stor forskjell på om to–tre personer setter opp et telt, og om fire patruljer med til sammen 20–25 speidere gjør det samme. I det siste tilfellet bør dere alltid snakke med grunneier først og få tillatelse.

• I innmark er det ikke tillatt å sette opp telt uten grunneiers tillatelse.
• Du kan ikke oppholde deg mer enn to døgn på samme sted uten grunneiers samtykke.
• Leiren kan ikke legges nærmere enn 150 meter fra bebodd hus eller hytte.
• Du kan ikke opprette leirplass der det kan føre til skade, for eksempel i skogplantefelt eller ved en innsjø som brukes til drikkevann.

Tips om huk: Sett opp huk mellom to trær – det sparer arbeid og materialer. Bruk ikke granbar med mindre du finner det på et hogstfelt. Bruk tynn presenning som tak og sidevegger. Husk at det er hærverk å slå spiker i trær.

Når du bryter leir: Rydd opp slik at grunneieren ser deg igjen med glede. Brenn brennbart avfall hvis det er båltid – hvis ikke, ta med søppelet hjem. Vær spesielt varsom med glass og plast, da dette kan skade dyr og folk som bruker plassen etter deg.

Båltenning

Det er ikke tillatt å tenne bål i skog og mark i perioden 15. april til 15. september.

Når du tenner bål utenfor forbudsperioden, husk følgende:

• Legg alltid et lag stein eller sand under ildstedet slik at varmen ikke skader planter eller røtter.
• Legg steinene tilbake der du fant dem etter at bålet er slokket.
• Tenn ikke bål på tørr, løs mosebunn – ilden kan ete seg ned i den tørre torven og ulme lenge uten at det synes.
• Ta hensyn til værforhold og vindretning.
• Slukk alltid bålet helt før du forlater plassen.

Hogging av ved

Bruk minst mulig kvister og stokker. Noen regler:

• Må du hogge et tre, hogg det ved bakken.
• Kvistbrekking letter inngangen for sopp og plantesykdommer – må en kvist kuttes, la det være igjen en 5 cm lang stump slik at stammen ikke ødelegges.
• Husk at barken er treets hud – all skjæring med kniv vil ødelegge treet i løpet av kort tid.

Båtliv og bading

• Alle kan fritt bruke båt på sjøen. Når du går i land, gjelder de samme reglene for innmark og utmark som ellers i friluftsloven.
• Privat kai eller brygge kan ikke brukes uten eierens tillatelse.
• Du har rett til å bade i sjøen fra strand i utmark eller fra båt, når dette skjer i passelig avstand fra hus og hytter.

Du er gjest i naturen

Skogen er et hjemsted for mange dyr- og plantearter. Ta hensyn til dette når du går på tur.

Båndtvang: Fra 1. april til 20. august er det båndtvang for hunder. Mange kommuner har utvidet denne perioden for å ta hensyn til beitedyr. I områder for reinbeite er det båndtvang hele året. Sjekk reglene for ditt hjemsted.

Huskeliste

• Ikke kast søppel i naturen – rydd opp og ta med avfall hjem.
• Ta hensyn til andre når du bader.
• Rasting og telting må ikke skje der det kan føre til skader på plantefelt eller nyplanting.
• Telt i utmark må ikke forstyrre naboer – slå leir minst 150 meter fra hus eller hytte. Telting i mer enn 2 døgn krever samtykke fra eier.
• Ild og opptenning av bål i skog og utmark er forbudt fra 15. april til 15. september. Slukk bålet helt når du forlater det.
• Ikke tråkk i åker og eng.