Forklaring på hva høydekurver på kartet er og hvordan de fungerer.

Fagstoff om hva høydekurver (koter) er og hvordan du leser dem på kartet – grunnleggende kunnskap for alle som vil forstå terrenget rundt seg.

Høydekurver  Høydekurver er brune eller svarte linjer du ser over hele kartet. Over hele kartet ser du brune eller svarte linjer. De kalles også koter og viser oss terrengets former. De kalles høydekurver (koter) og viser oss terrengsformasjonene. En høydekurve er tegnet gjennom alle steder som ligger like høyt over havet. En høydekurve er tegnet gjennom steder som ligger like høyt over havet. Mellom to nabokurver er det en fast loddrett høydeforskjell – denne kalles ekvidistanse (forkortet ekv. Mellom to nabokurver er det en fast loddrett høydeforskjell (ekvidistanse, forkortet ekv. ). Tegningen viser et kartutsnitt med 20 meter høydeforkjell mellom hver høydekurve. Vi sier at ekvidistansen er 20 meter. Toppen  av kollen er som du ser på litt over 80 meter. For å få høyden ned på kartet bruker vi høydekurvene. Du kan tenke deg at vi skjærer 20 meter tykke skiver av kollen, legger en og en skive ned på kartet og tegner rundt dem.

Det er viktig at du kan "lese" høydekurvene, slik at du kan bruke noen huskeregler:
- Lukkede kurver omslutter en topp (høyde).
- Kurver tett sammen angir at terrenget er bratt.
- Kurver lenger fra hverandre angir at terrenget er slakere (flatere).  
- Jevn avstand melliom kurvene betyr jevn stigning.
- Både på høyderygger og i dalene former høydekurvene en U eller V.
- På høydekurvene peker spissen av U-en eller V-en mot lavere terreng (fra en lukket kolle).
- I dalen peker spissen av U-en eller V-en mot høyere terreng (mot en lukket kolle/kurve)
- Når en bekk renner fra et vann til et annet, kan du av høydeangivelsene på vannene se hvilken vei den renner
- Ved mange detaljer er det ført på høydetall. Med disse som utgangspunkt kan du ved hjelp av høydekurvene telle deg til hvor høyt forskjellige punkter på kartet ligger.

Slik fungerer høydekurveneTegningen nedenfor viser et kartutsnitt med 20 meters høydeforskjell mellom hver høydekurve. Vi sier at ekvidistansen er 20 meter. Toppen av kollen ligger litt over 80 meter. For å få høyden ned på kartet bruker vi høydekurvene. Du kan tenke deg at vi skjærer 20 meter tykke skiver av kollen, legger én og én skive ned på kartet og tegner rundt dem.

Her harser du to kartutsnitt av samme terreng,terreng men– på det ene kartet er det skåret 10 meter tykke skiverskiver, og på det andre 30 meter. DuKartet ser at kartet med mindre ekvidistanse gir oss et bedre bilde av terrenget,terrenget detog sier mer om terrengets form. Med ekvidistanse på 10 meter får vi både med debegge tode markerte småkollene og søkket mellom dem.

Huskeregler for å lese høydekurver• Lukkede kurver omslutter en topp (høyde).
• Kurver tett sammen angir at terrenget er bratt.
• Kurver lenger fra hverandre angir at terrenget er slakere (flatere).
• Jevn avstand mellom kurvene betyr jevn stigning.
• Både på høyderygger og i daler former høydekurvene en U eller V.
• På en høyderygg peker spissen av U-en eller V-en mot lavere terreng (fra en lukket kolle).
• I en dal peker spissen av U-en eller V-en mot høyere terreng (mot en lukket kolle/kurve).
• Når en bekk renner fra ett vann til et annet, kan du av høydeangivelsene på vannene se hvilken vei den renner.
• Ved mange detaljer er det ført på høydetall. Med disse som utgangspunkt kan du ved hjelp av høydekurvene telle deg til hvor høyt forskjellige punkter på kartet ligger.

Hvorfor lære høydekurver?Å forstå høydekurver er en grunnleggende ferdighet i orientering. Når du kan lese høydekurvene, kan du «se» terrenget i kartet – du vet om du går mot en bratt bakke, en dal eller en topp – uten å ha vært der før. Dette gjør deg tryggere og mer selvstendig på tur.