Rallarne var anleggsarbeiderne som bygde Norges jernbaner under ekstreme forhold tidlig på 1900-tallet. Dette fagstoffet gir bakgrunnskunnskap om hvem rallarne var, hva de gjorde og hvilke spor de satte i det norske landskapet og kulturen.
Aldersgruppe
Årstid
Relatert til følgende mål
- S-6Tilegne deg naturkunnskap.100
- S-11Bli kjent med organiseringen av ulike samfunn og samfunnsstrukturer, og reflekter over hvordan samfunnet forandrer seg.32
Innhold
Hvem var rallarne?
Rallarne var omreisende anleggsarbeidere som bygde jernbaner, veier og kraftverk i Norge og Sverige fra midten av 1800-tallet og frem til tidlig 1900-tall. Navnet «rallar» kommer trolig fra det svenske ordet for en som vandrer fra sted til sted. De var kjent for sin styrke, utholdenhet og røffe livsstil – og for å jobbe under ekstremt tøffe forhold, ofte med kun hakke og spade.
Bergensbanen og Rallarvegen
Det mest kjente rallarprosjektet i Norge er byggingen av Bergensbanen, som ble fullført i 1909. Rallarne arbeidet i høyfjellet under krevende klimatiske forhold, og anleggsveien de brukte til å frakte utstyr og forsyninger kalles i dag Rallarvegen. Denne veien strekker seg ca. 123 km fra Haugastøl til Myrdal og Flåm, og er i dag en av Norges mest populære sykkelruter – mellom 20 000 og 25 000 mennesker sykler hele eller deler av strekningen hver sommer.
Dresinen – et stykke jernbanehistorie
En dresin er en liten vogn som kjøres langs jernbaneskinnene. Opprinnelig ble dresiner brukt av jernbanearbeidere og inspektører til å forflytte seg langs sporet. I dag kan man leie sykkeldresiner på flere nedlagte jernbanestrekninger i Norge og Sverige, og oppleve jernbanehistorien på nært hold.
Kjente steder for dresintur i Norge:
- Numedalsbanen (Veggli–Rødberg, 32 km) – 14 tunneler og vernede stasjoner
- Valdresbanen – historisk bane med dresintilbud
- Flere steder i Sverige, særlig langs den nedlagte Innlandsbanan i Dalsland og Värmland
Rallarens arv
Rallarne satte dype spor i det norske landskapet og kulturen. Jernbanene de bygde knyttet landet sammen og la grunnlaget for moderne norsk industri og samferdsel. Langs de gamle anleggsveiene finner man i dag kulturminner som stasjoner, melkeramper, tunneler og broer – levende minner om et hardt arbeidsliv.
Geitramsen, som vokser der det har vært anleggsarbeid og brann, kalles folkelig «rallarrosen» – et symbol på rallarnenes tilstedeværelse i naturen.
Kilder og referanser
- Skinnelangs.no – Dresin på Numedalsbanen
- Rallarvegen – reiseliv.no
- Aktiv i Oslo – Jernbane og dresin
- Boken «Rallarvegen» av Tron Bach og Johannes Gjerdåker (anbefalt av Rallarmuseet på Finse)
Fagstoffet er nyskrevet basert på websøk og er ikke direkte fra originalen. Mulige forbedringer:
- Kan berike med mer historisk dybde om rallarenes levekår, lønn og sosiale forhold.
- Rallarmuseet på Finse kan lenkes til direkte om det finnes en nettside.
- Et bilde av rallarne eller Rallarvegen ville styrke fagstoffet betraktelig.
- Boken «Rallarvegen» av Tron Bach og Johannes Gjerdåker er nevnt som ressurs – vurder å legge til ISBN eller kjøpslenke.