Lavvo er den opprinnelige teltformen. Etter at lette enstangs-modeller kom på markedet, er lavvoen blitt et reelt alternativ til fjelltelt. Fordelen er fellesskapet og muligheten til å samles i større grupper «innendørs» i ruskevær.

Bruksområde

Til alt friluftsliv, unntatt i sterk vind i høyfjellet, kan lavvoen være en brukbar boform. Rikelig plass, ståhøyde om morgenen og ildstedet i midten gir trivsel og varme. Enstangslavvoen er dessuten lett å reise, så sant pluggfestet er godt og vinden ikke herjer.

Enstangslavvoen

Ulempen med enstangslavvoen er at den ikke klarer like mye vind som små fjelltelt. Lavvoen tåler dessuten ikke store mengder snøfall på kort tid. Snøen bygger seg opp langs sidene og skaper et press som kan få midtstanga til å knekke og duken til å revne.

Leirplassen

I likhet med alt friluftslivsutstyr fungerer lavvoen skikkelig først når eieren lærer å bruke den. Du må for eksempel vite at lavvoen ikke kan settes i ei lun grop. Turbulensen der forhindrer røyken i å stige. Sett lavvoen på en liten kolle/topp med god trekk. Om vinteren graver du ikke snø på stormmattene rundt hele lavvoen. La det være igjen et par symmetriske åpninger.

Vind

Lavvoen kan reises med bare halv midtstang i sterk vind. Bardunfestene brukes i så fall som pluggfester – dermed blir lavvoen et lavt pyramidetelt, som kan ri av en storm.

Oppsett (enstangslavvo)

Lavvoen kan settes opp enten ved at én holder stanga oppreist inne i duken mens pluggene settes i, eller ved at pluggene settes i først, og så går én inn med stanga og reiser teltet. Uansett er det viktig at pluggene settes i diagonalt. Ved metoden hvor pluggene settes i først er det viktig at man ikke strammer for mye. I så fall vil enten pluggene løsne igjen når stanga reises, eller pluggfestene ryker. Settes pluggene i først, kan én person reise lavvoen alene. Metoden hvor stanga settes i først, egner seg ved større grupper – alle får da en plugg hver, og alle har altså en oppgave!

Veden

Det er heller ikke tilfeldig hvordan veden legges. Kubbene stables parallelt med stokkene som danner bermet. På denne måten vil trekken fra døråpningen til bålet gå gjennom vedstabelen slik at veden vil tørke. Vedkubbene til lavvobålet skal være ca. 60–80 cm lange.

Bålet

Bålet kan gjerne bygges opp av ei helle eller av steiner under, og med større steiner i en sirkel rundt. Dermed avgrenses ildstedet, og steinene lagrer varme. Bruk hard ved som furu og bjørk til å fyre i lavvoen. Gran og einer spruter og anbefales ikke! Bruk gjerne et pagodebål som bygges oppå steinene slik at du får god trekk under bålet, eventuelt et høyt pyramidebål. Sover du urolig eller har med barn, kan du slå ned små staurer mellom soveplassen og ildstedet – dermed unngår du nærkontakt med varmen i søvne.

Røyk

For å få røyken til å stige riktig må lavvoen ha åpninger ved nedkanten symmetrisk på tre–fire steder, slik at bålet får nok luft. I toppen festes regnhatten slik at røykåpningen kommer i le for vinden. Det vil danne seg et røykskille inne i lavvoen. Sørg for at åpningen ikke går høyere enn røykskillet – dvs. glidelåsen må trekkes ned når det begynner å bli røykfullt.

Lavvo midtvinters

«Kosfaktoren» er skyhøy i lavvo vinterstid, men også her gjelder det at du vet hvordan teltet skal brukes. Å få tilstrekkelig pluggfeste for en enstangslavvo på vanskelige snøforhold krever spesielle teknikker. Å fyre bål oppå snøen er heller ikke noe du kan gjøre uten videre. Sterk vind kan bli en stor utfordring med lavvo. Å få røyken til å stige er også en kunst som må læres. Men så snart du mestrer knepene, blir det som før var spennende utfordringer, til ren rutine.

Hvorfor

Lavvoen gir en unik mulighet til å samles i større grupper ute i all slags vær, med bål og varme i midten. Å lære å bruke lavvoen riktig – fra valg av leirplass til røykhåndtering og vinterfyring – er verdifull kunnskap for alle som driver med friluftsliv.

Kilder og referanser

Foto: Runar Sørensen