Kristoffe Columbus (egentlig Christophorus Columbus, 1446/47–1506) var en italienskfødt sjøfarer og oppdager som seilte i spansk tjeneste. Han er kjent for å ha ledet den første europeiske ekspedisjonen som nådde Amerika i 1492 – selv om han til sin død trodde han hadde funnet sjøveien til Asia.

Bakgrunn og tidlige år

Columbus ble født i Genova i Italia i 1446 eller 1447. Som 27-åring, i 1473, forlot han Genova og dro til sjøs. Han kom til England og senere til Portugal, og foretok flere ekspedisjoner langs Afrikas vestkyst. Det var likevel sjøveien til India han var spesielt interessert i å finne.

For å gjennomføre en slik ekspedisjon trengte han penger og skip – noe han ikke hadde. Han la frem planene sine for Portugals regjering i 1484, men ble avvist. Deretter reiste han til Spania for å søke støtte hos den spanske kongefamilien.

Støtte fra Spania

I utgangspunktet var det heller ikke stor støtte å få i Spania, og Columbus var nær ved å gi opp planene sine. En viktig historisk begivenhet kom ham til hjelp: I mange år hadde maurene hatt tilhold i Spania og befestet seg i Granada. Spanjolene beleiret Granada i begynnelsen av 1490-årene under ledelse av dronning Isabella. I januar 1492 inntok spanjolene Granada, og i seiersrusen inntok dronning Isabella og hennes mann kong Ferdinand en ny og positiv holdning til Columbus sine planer.

Columbus ble utnevnt til admiral og fikk til disposisjon tre skip av karavell-typen: «Santa Maria», «Niña» og «Pinta». «Santa Maria» var det største og ble ekspedisjonens flaggskip. I tillegg til admiralstittelen skulle Columbus bli visekonge for de land han eventuelt oppdaget og tok i den spanske krones besittelse.

Den første reisen (1492–1493)

1. august 1492 la de tre skipene ut fra Palos med kurs vestover. Columbus' teori var at han ville nå India ved å seile vestover.

Det var et hardt liv ombord, og etter en tid begynte mannskapene å murre og vise tegn til mytteri. Columbus klarte å roe dem ned, og etter vel to måneders seiling fikk de den 12. oktober 1492 første landkjenning. I horisonten dukket en øy opp, og i takknemlighet for å ha nådd land ble øya kalt San Salvador – «Frelseren». I dag antar man at dette var en av de minste øyene i Bahamas-øygruppen.

Columbus trodde de var kommet til India og kalte innbyggerne for indianere. Etter å ha tatt øyene i besittelse i den spanske konges navn, seilte de videre. Neste øy de kom til var det som i dag heter Cuba – Columbus trodde han var kommet til Zipangu (Japan). Senere fortsatte de til Haiti, som ble kalt Hispaniola.

Overalt de kom ble det spurt og lett etter gull – det var jo El Dorado, gullandet, de lette etter. Utbyttet var magert. Det vi med sikkerhet vet er at Columbus brakte tobakksplanten med seg tilbake til Europa.

Hjemturen startet 4. januar 1493. 3. mars seilte de inn på havnen i Lisboa. Kongen, dronningen og hoffet oppholdt seg i Barcelona, og turen gjennom Spania ble en triumfferd for Columbus. I Barcelona fikk han en fyrstelig mottakelse som oppdageren av India og Japan. Kongen opphøyet Columbus i adelsstanden.

Den andre reisen (1493–1496)

Da Columbus et år senere igjen ville legge ut på en ny ferd vestover, manglet det ikke på støtte. 17 skip ble utrustet med adelsmenn, prester og håndverkere i tillegg til soldater og skipsmannskaper – ca. 1 500 personer i alt.

På denne turen oppdaget ekspedisjonen det som i dag kalles de Små Antiller. Columbus ville tilbake til Hispaniola, der han anla den første europeiske byen i Amerika: Ciudad Isabella, oppkalt etter den spanske dronningen.

Han ønsket å befeste Spanias herredømme, men måtte kjempe mot sine egne folks griskhet og grusomheter. Han innsatte sin yngre bror Bartolomeo som guvernør og seilte tilbake til Spania. Etter mange farer og lidelser nådde de Cadiz 11. juni 1496. Mottakelsen var nådig, men ikke begeistret – det gull man hadde ventet seg uteble.

Den tredje reisen (1498) og fengslingen

I 1498 la Columbus ut på sin tredje reise. Han oppdaget Orinoco-deltaet på Sør-Amerikas kyst, men følte at han måtte tilbake til Hispaniola. Der fant han kolonien i fullt opprør. Da han forsøkte å dempe opprøret, klaget opprørerne til den spanske kongen, som svarte med å sende en utsending som fengslet både Columbus og hans bror. Brødrene ble ført tilbake til Spania i lenker.

Spanjolene tok det ille opp at den kjente oppdageren ble fengslet, og kongen lot dem straks sette fri. Det fortelles at dronning Isabella gråt da hun fikk se Columbus i lenker.

Den fjerde reisen (1502–1504) og døden

Stemningen var for Columbus, og i 1502 fikk han skip til en fjerde reise. På denne reisen oppdaget han det som i dag er Nicaragua. Forfulgt av uhell og fiender vendte han tilbake til Spania i 1504.

Nå døde hans beskytterinne, dronning Isabella. Kongen viste ingen interesse for de «indiske» foretagendene og fratok Columbus retten til å kalle seg visekonge samt hans inntekter.

Columbus var nå en nedbrutt mann. Han døde i Valladolid den 20. mai 1506, bare 55 år gammel – fortsatt med den faste overbevisning at han hadde oppdaget det østlige Asia.

Historisk betydning

Columbus' reiser åpnet for europeisk kolonisering av Amerika og fikk enorme konsekvenser for verden – både for de europeiske stormaktene og for de opprinnelige befolkningene i Amerika. Hans oppdagelser er et godt utgangspunkt for å diskutere temaer som oppdagertid, kolonialisme, kulturmøter og maktbruk.