Hvordan dyr overlever vinteren

Vinteren er en krevende tid for dyr i norsk natur. De har utviklet ulike strategier for å overleve kulde og mangel på mat.

Tykkere vinterpels

Mange dyr får en tykkere og varmere vinterpels når temperaturen synker. Pelsen fungerer som isolasjon og holder kroppen varm selv i sterk kulde.

Vernefarge

Om sommeren har de fleste dyr og fugler en farge som går i ett med omgivelsene – grønt, brunt og grått gjør dem vanskelige å se i skog og mark. Om vinteren skifter mange til hvitt for å gjemme seg i snøen. Gode eksempler er:
- Haren – skifter fra brun til hvit vinterpels
- Rypa – skifter fra brun til hvit fjærdrakt
- Hermelinen – skifter fra brun til hvit vinterpels (med svart halespiss)

Vintersøvn og dvale

Noen dyr sover store deler av vinteren. Det er viktig å skille mellom vintersøvn og ekte dvale:
- Bjørnen har vintersøvn – den sover tungt, men kroppstemperaturen synker ikke like mye som ved ekte dvale. Hunnen kan til og med føde unger i hi om vinteren.
- Flaggermusen og pighvinen har ekte dvale – kroppstemperaturen synker dramatisk og stoffskiftet nesten stopper.
- Ekorn og grevling har en lettere form for vintersøvn og kan våkne i mildvær.

Livet under snøen

I luftrommet mellom snøen og bakken – kalt subnivean-sonen – lever mange smådyr trygt og varmt om vinteren. Mus, lemmen og andre gnagere kan bevege seg fritt under snøen, beskyttet mot kulde og rovdyr.

Reven på jakt

Reven er utrolig flink til å fange mus under snøen. Den lytter nøye, og når den hører en gnager bevege seg under snøen, hopper den rett til værs og slår ned på akkurat den flekken der lyden kom fra. Ofte lykkes den med å slå musa i svime og grave frem byttet før musa rekker å kvikne til igjen.

Territorier og duftmerking

Hanndyr har sine egne områder – territorier – som de forsvarer mot andre hanndyr av samme art. Det samme gjelder hannfugler. Dyrene avmerker territoriet sitt med duft, for eksempel urin eller duftstoff fra kjertler. Dette er en viktig kommunikasjonsform i dyreriket.

Mat om vinteren

Planteetere som elg, rådyr og hare må nøye seg med det som er tilgjengelig: knopper, kvister og bark. Rovdyr som rev og mår er aktive hele vinteren og jakter på de dyrene som er ute.