Prærieindianere - flokk Publisert på speiding.no ↗

Walt Disney-filmen om Pocahontas har skapt stor interesse for indianerne. Vi vil benytte denne interessen til å lære speiderne litt mer om indianernes liv og levesett før europeerne kom. Vi kan vel bli spurt om vitsen med dette. Det vi formidler er kunnskaper fra en fortid - indianerne har det ikke slik i dag. Men indianerne selv prøver i dag å vinne tilbake respekten for sitt folk og stoltheten over sine stammetilhørigheter. Ved å lære våre speidere litt om dette, håper vi å kunne gi dem respekt for indianerne som folk og gi dem et litt annet syn enn kanskje indianerbøker og filmer har gjort tidligere.

Indianere var også i besittelse av mye viktige kunnskaper og ferdigheter knyttet til naturen. Og dette åpner for mange spennende speideraktiviteter.

Det vi kan gi dere med dette opplegget er en liten bit som vi håper dere vil spinne videre på siden. Det finnes uendelig mye litteratur om dette. I Speiderbasen finner du kunnskap om de forskjellige indianerstammene, leker, oppgaver mm. Opplegget kan brukes som et prosjekt over f. eks. et halvt år. På noen møter kan man fortelle litt om de forskjellige indianerstammene og knytte dette sammen med punkter fra vårt treningsprogram. Vi knytter også nevenyttighetstips og leker sammen med dette.

Indianerne er delt i mange områder. Vi har derfor valgt ut 5 som vi har konsentrert oss om.

Fortell om prærieindianerne:

Fra jordbruksområdene i sør og fra skogene i nord kom indianerne inn på prærien på jakt etter bøffelen, som det var millioner av.

Til å begynne med dro de ikke langt, da de måtte frakte utstyret på indianersleder, kalt Travois (travoa). Travoisene ble trukket av hunder. Etter hvert som indianerne fikk hester, kunne de lage større travoiser og dra lenger av gårde.

Hesten kom til Amerika med spanjolene.

Prærieindianerne bodde i telt som de sydde av bøffelskinn. Til et telt trengtes 20-30 skinn. Alt de hadde behov for fikk de fra bøffelen: klær og sko av skinnet, redskaper av knok-lene, og kjøttet tørket de så det ble holdbart (tørket kjøtt : pemmikan).

Teltet kalles for tipi. Tipi betyr egnet til bolig.

Indianerne kledde seg i skjorte, lendeklede og leggings. Senere fikk de også vest (sannsynligvis inspirert av europeerne.)

Kvinnen bar kjoler av skinn og leggings.

Klærne var flott dekorerte, til å begynne med ble det benyttet piggsvinpigger, senere glassperler. Perlene kjøpte de av europeerne. Prærieindianerne brukte geometriske mønstre i sine broderier.

Mennene bar fjærkroner på hodet (war bonnets). Fjærkronene kunne ikke utstyres etter eget forgodt-befinnende. Hver eneste fjær var beviset på en bragd indianeren hadde gjort og denne måtte godkjennes av stammen.

Fjærkronene ble laget av ørnefjær.

Kjente præriestammer er Sioux eller Dakota, som de kalte seg selv, Cheyenne, Pawnee og Arapaho.

OPPGAVER OG LEKER

Prøv å lage noen av disse gjenstandene:

Skyte bøfler

Materiell til hvert kull:
En del tomme brusflasker (små) som symboliserer bøflene

Vanlig ringspill.

Kulloppstilling. Etter tur ”skyter” man på flaskene og antall som faller telles for hele kullet.

Fange villhester

Mime yrker

Indianerne kunne snakke med hverandre ved hjelp av tegnspråk.

Kullet blir enig om hvilket yrke de skal mime og de andre gjetter.

Mimelek

Lederen står på en stol, og tar opp ting av en pose og viser fram.

For hver ting skal deltakerne - som står rundt omkring - gjøre de bevegelsene som tingen krever: En hjulvisp - sveive. Tannbørste - pusse tenner.

Hoppetau - hammer - skurebørste - leppestift - hårshampo - neglebørste - osv.

Lederen kan også nevne forskjellige gjenstander eller handlinger: Smøre ski, trekke garn, hugge ved, sove, ta på tøy osv.

Materiell: Forskjellige gjenstander - alternativt ingen. En ball.

Dokkenes klesdrakter er laget av Ragnhild Hellstrøm og de andre modellene og tegninger er laget av Arvid Hellstrøm. Foto: Ragnhild og Arvid Hellstrøm.