← Tilbake til «Nordøstlige skogsindianere - flokk»
← Forslag Aktivitet Endringsforskjell

Lag modell av skogsfolkets hus – for flokk

Endrede felt

Tittel

Nordøstlige skogsindianere - flokk

Lag modell av skogsfolkets hus – for flokk

Beskrivelse

Møteopplegg med indianerramme som handler om nordøst-indianere.

Speiderne lager enkle modeller av nordøstlige skogsfolkets boliger – enten et langhus eller en wigwam – av naturmaterialer eller enkle håndverksmaterialer. En kreativ aktivitet som kobler godt til fagstoff om irokesernes liv og gir flokken noe konkret å ta med hjem.

Fremgangsmåte

Fortell om nordøstlige skogsindianere:

BakgrunnIrokeserne bodde i langhus – opptil 15–30 meter lange hus kledd med bark, der hele klanen (ca. 100 personer) bodde sammen. I nord bodde urfolk i kuppelformede telt kalt wigwams.

Indianerne i skogområdene i øst og nordøst drev jordbruk, jakt og fiske. Kvinnene eide hus og jord og drev jordbruket. Mennene var jegere.

Lag et langhus1. Bruk en liten eske (f.eks. skoeske) som grunnform.
2. Bøy tynne pinner eller iskrempinner over esken for å lage det buede taket.
3. Kle veggene og taket med barkbiter, papir eller papp.
4. Lag en åpning i enden som dør.
5. Pynt gjerne med mose eller kvister rundt.

Det var kvinnen som bestemte ekteskapet, og mannen flyttet inn i langhuset til hennes slekt.

Lag en wigwam1. Bøy tynne pinner eller rør i en kuppelform og fest dem i bunnen.
2. Kle kuppelen med papir, stoff eller barkbiter.
3. Lag en liten åpning som inngang.

Kvinnene var med på å utpeke høvdingene.

Tips• Vis bilder av ekte langhus og wigwams før dere starter.
• La speiderne velge selv om de vil lage langhus eller wigwam.
• Arbeid i par eller kullvis.

Irokesersamfunnet var det mest kjente. Det var fem stammer som hadde sluttet seg sammen i et forbund.

Irokeserne bodde i langhus, opptil 15-30 meter lange. Disse hus var kledd med bark. I husene bodde hele klanen, ca. 100 personer. Huset hadde en midtgang hvor man tente bål og kokte maten. De familier som bodde rett over for hverandre delte ildsted. I nord bodde indianerne i kuppelformede telt, wig-wams.

Klesdrakten til skogindianerne var skjorter, lendeklede og leggings. På grunn av krattskogen var leggingsene bundet sammen rundt leggen.

Kvinnene hadde langt skjørt av dyreskinn og korte leggings. Om vinteren brukte de en kappe av skinn.

Mennene kunne være barbert på hele eller halve hodet så det bare sto en hårkam igjen. Dette var for at håret ikke skulle være i veien når de jaget med pil og bue.

Kvinnene hadde en lang flette.

Tidligere brukte skogindianerene pinnsvinpigger til sine dekorasjoner, men etter at europeerne kom, tok de etter dem og broderte blomstermotiver av perler.

I tillegg til skinn brukte de mørkeblått stoff.

Indianerne som bodde på Atlanterhavskysten lagde perler av muslingskjell. Inne i det hvite skjellet var en rød flekk. Det ble derfor mange flere hvite enn røde perler, og røde var mye mer verd. Perlene ble brukt som betalingsmiddel.

Irokeserne sydde perlene sammen til belter som ble kalt Wampunbelter.

Skogindianerne tok godt vare på jorda, de drev vekseljordbruk og hadde fredningstid for dyra. De dyrket mange forskjellige sorter føde.

Andre kjente stammer fra disse områdene var Huron, Delaware og Alongkin.

OPPGAVER OG LEKER

Hovedtema:
Vi lærer om naturvett, tresorter, blomster spiselige planter.

Lage modeller av skogsindianernes hus:

LEKER

Hente hjem mais
Maisen skal frakten fra markene hjem til landsbyen

Materiell til hvert kull:
En del erter, nabbiperler eller lign.
Teskje
Boks til å samle opp i.
Vanlig stafettlek.

”Maisen” legges ut et stykke foran hvert kull. Det gjelder å frakte dette på teskjeen tilbake til landsbyen.

Kampen om byttet
Reaksjonslek.

Materiell: Erteposer i litt mindre antall enn deltakere.

Alle i ring. En del erteposer er spredd utenfor ringen. Alle går rundt mens de synger. Plutselig roper leder: ”Finn byttet”. De som ikke får tak i noen ertepose, får prikkbelastning (ingen går ut). Den som har færrest prikker eller uten, har vunnet.

Nettfiske
Tre til fem deltakere danner et ”nett” ved å holde hverandre i hendene. Disse skal fange de andre løse deltakerne. Når en er fanget slutter denne seg til nettet slik at det blir større og større. Ettersom man fanger flere og flere blir det vanskeligere å slippe unna. Tilslutt er alle fanget i nettet.

 

Forberedelser

Walt Disney-filmen om Pocahontas har skapt stor interesse for indianerne. Vi vil benytte denne interessen til å lære speiderne litt mer om indianernes liv og levesett før europeerne kom. Vi kan vel bli spurt om vitsen med dette. Det vi formidler er kunnskaper fra en fortid - indianerne har det ikke slik i dag. Men indianerne selv prøver i dag å vinne tilbake respekten for sitt folk og stoltheten over sine stammetilhørigheter. Ved å lære våre speidere litt om dette, håper vi å kunne gi dem respekt for indianerne som folk og gi dem et litt annet syn enn kanskje indianerbøker og filmer har gjort tidligere. Indianere var også i besittelse av mye viktige kunnskaper og ferdigheter knyttet til naturen. Og dette åpner for mange spennende speideraktiviteter. Det vi kan gi dere med dette opplegget er en liten bit som vi håper dere vil spinne videre på siden. Det finnes uendelig mye litteratur om dette. I Speiderbasen finner du kunnskap om de forskjellige indianerstammene, leker, oppgaver mm. Opplegget kan brukes som et prosjekt over f. eks. et halvt år. På noen møter kan man fortelle litt om de forskjellige indianerstammene og knytte dette sammen med punkter fra vårt treningsprogram. Vi knytter også nevenyttighetstips og leker sammen med dette. Indianerne er delt i mange områder. Vi har derfor valgt ut 5 som vi har konsentrert oss om.

• Samle materialer: esker, pinner, iskrempinner, bark, mose, papp, lim, saks.
• Finn frem bilder av langhus og wigwam til inspirasjon.
• Lag gjerne en ferdig modell på forhånd som speiderne kan se på.

Utstyr

• Små esker (f.eks. skoeske eller melkekartong)
• Tynne pinner eller iskrempinner
• Barkbiter, papir eller papp
• Lim (limpistol eller hvitlim)
• Saks
• Mose, kvister eller annet naturmateriale til pynt
• Bilder av langhus og wigwam

Sikkerhet

Bruk av limpistol krever voksenovervåking for de yngste speiderne. Skolelim er et tryggere alternativ for flokken.

Ressurser Nytt felt

• Se fagstoff om nordøstlige skogsfolket for bakgrunnskunnskap om langhus og wigwam

Kilder Fjernet felt

Dokkenes klesdrakter er laget av Ragnhild Hellstrøm og de andre modellene og tegninger er laget av Arvid Hellstrøm. Foto: Ragnhild og Arvid Hellstrøm. Finn flere temamøter med indianere som ramme.

Mål

Opprinnelig Forslag
K-1 Utvikle dine sanser, motorikk og koordinasjonsevne. S-1 Bli kjent med demokratiske verdier, og bruk din rett til medbestemmelse. S-6 Tilegne deg naturkunnskap.
K-9 Få erfaring i å bruke forskjellige naturmaterialer og andre typer materialer. K-13 Utvikle din fantasi og evne til improvisasjon. S-13 Bli kjent med ulike kulturer og samfunnsgrupper, og mennesker som tilhører disse.

Sted

Opprinnelig Forslag
Både inne og ute
Inne

Varighet

Opprinnelig Forslag
60 - 90 min 30 min

Uendrede felt

Aldersgrupper — Småspeider
Årstid — Hele året