← Tilbake til «Prærieindianere - tropp»
← Forslag Aktivitet Endringsforskjell

Bisonens skjebne – refleksjon om menneskets påvirkning på naturen

Endrede felt

Tittel

Prærieindianere - tropp

Bisonens skjebne – refleksjon om menneskets påvirkning på naturen

Beskrivelse

Møteopplegg med indianerramme som handler om prærieindianere.

Speiderne reflekterer over hva som skjedde med bison på den nordamerikanske prærien etter at europeerne kom, og kobler dette til dagens miljøutfordringer. En engasjerende samtaleaktivitet som utvikler forståelse for menneskets påvirkning på naturen.

Fremgangsmåte

Fortell om prærieindianerne:

Bakgrunn til lederenFør europeerne kom til Nord-Amerika beitet det anslagsvis 30–60 millioner bøfler (amerikansk bison) på prærien. Bøffelen var livsgrunnlaget for prærieindianerne – de brukte kjøttet til mat (bl.a. tørket kjøtt kalt pemmikan), skinnet til klær og telt (tipi), og knokler og sener til redskaper og tråd. Ingenting gikk til spille.

Fra jordbruksområdene i sør og fra skogene i nord kom indianerne inn på prærien på jakt etter bøffelen, som det var millioner av.

På 1800-tallet begynte europeiske nybyggere og jegere å skyte ned bøflene i enorme mengder – dels for skinnets skyld, dels for å svekke indianernes livsgrunnlag og tvinge dem bort fra prærien. Innen 1890 var bestanden redusert til under 1 000 dyr. I dag er bestanden gjenoppbygd til rundt 500 000, men de fleste lever i innhegninger.

Til å begynne med dro de ikke langt, da de måtte frakte utstyret på indianersleder, kalt Travois (travoa). Travoisene ble trukket av hunder. Etter hvert som indianerne fikk hester, kunne de lage større travoiser og dra lenger av gårde.

GjennomføringDel 1: Fortell historien (10 min)

Hesten kom til Amerika med spanjolene.

Fortell patruljene om bøffelens rolle i prærieindianernes liv og hva som skjedde med bestanden. Still spørsmål underveis:
- Hva brukte indianerne bøffelen til?
- Hva tror dere skjedde med indianerne da bøflene forsvant?


Prærieindianerne bodde i telt som de sydde av bøffelskinn. Til et telt trengtes 20-30 skinn. Alt de hadde behov for fikk de fra bøffelen: klær og sko av skinnet, redskaper av knok-lene, og kjøttet tørket de så det ble holdbart (tørket kjøtt : pemmikan).

Del 2: Patruljediskusjon (15 min)

Teltet kalles for tipi. Tipi betyr egnet til bolig.

La patruljene diskutere disse spørsmålene:
1. Hvorfor tror dere europeerne skjøt ned så mange bøfler?
2. Ser vi eksempler på noe liknende i dag – der mennesker ødelegger livsgrunnlaget til andre folk eller dyr?
3. Hva kan vi gjøre for å hindre at det skjer igjen?


Indianerne kledde seg i skjorte, lendeklede og leggings. Senere fikk de også vest (sannsynligvis inspirert av europeerne.)

Del 3: Oppsummering i plenum (10 min)

Kvinnen bar kjoler av skinn og leggings.

Patruljene deler sine refleksjoner. Lederen oppsummerer og kobler gjerne til FNs bærekraftsmål eller speiderloven.

Klærne var flott dekorerte, til å begynne med ble det benyttet piggsvinpigger, senere glassperler. Perlene kjøpte de av europeerne. Prærieindianerne brukte geometriske mønstre i sine broderier.

Variasjon• Bruk kart over Nord-Amerika for å vise bøffelens utbredelse før og etter
• Koble til andre eksempler på utryddede eller truede arter (ulv i Norge, isbjørn, hvaler)
• La patruljene lage en plakat eller presentasjon om et truet dyr de selv velger


Mennene bar fjærkroner på hodet (war bonnets). Fjærkronene kunne ikke utstyres etter eget forgodt-befinnende. Hver eneste fjær var beviset på en bragd indianeren hadde gjort og denne måtte godkjennes av stammen.

Fjærkronene ble laget av ørnefjær.

Kjente præriestammer er Sioux eller Dakota, som de kalte seg selv, Cheyenne, Pawnee og Arapaho.

OPPGAVER

• Lære å lage forskjellige bårer og ha en "fraktekonkurranse".
• Bruk perler til å dekorere bestikkposer eller lage smykker.
• Snakk om resultater av menneskenes innblanding i naturen. Hva skjedde med bøflene etter at europeerne kom? Ser vi eksempler på noe liknende i våre dager?
• Lag noen av følgende gjenstander:


LEK

Mimelek:
En speider får i oppgave å mime et ord eller uttrykk. Alle gjetter. Den som gjetter riktig, er den neste til å mime. Dette kan også gjøres som patruljekonkurranse.

Forberedelser

Walt Disney-filmen om Pocahontas har skapt stor interesse for indianerne. Vi vil benytte denne interessen til å lære speiderne litt mer om indianernes liv og levesett før europeerne kom. Vi kan vel bli spurt om vitsen med dette. Det vi formidler er kunnskaper fra en fortid - indianerne har det ikke slik i dag. Men indianerne selv prøver i dag å vinne tilbake respekten for sitt folk og stoltheten over sine stammetilhørigheter. Ved å lære våre speidere litt om dette, håper vi å kunne gi dem respekt for indianerne som folk og gi dem et litt annet syn enn kanskje indianerbøker og filmer har gjort tidligere. Indianere var også i besittelse av mye viktige kunnskaper og ferdigheter knyttet til naturen. Og dette åpner for mange spennende speideraktiviteter. Det vi kan gi dere med dette opplegget er en liten bit som vi håper dere vil spinne videre på siden. Det finnes uendelig mye litteratur om dette. I Speiderbasen finner du kunnskap om de forskjellige indianerstammene, leker, oppgaver mm. Opplegget kan brukes som et prosjekt over f. eks. et halvt år. På noen møter kan man fortelle litt om de forskjellige indianerstammene og knytte dette sammen med punkter fra vårt treningsprogram. Vi knytter også nevenyttighetstips og leker sammen med dette. Indianerne er delt i mange områder. Vi har derfor valgt ut 5 som vi har konsentrert oss om.

• Les deg opp på bisons historie i Nord-Amerika
• Finn gjerne et kart som viser bisons utbredelse før og etter europeernes ankomst
• Forbered noen eksempler på lignende situasjoner i dag (truede arter, avskoging, osv.)
• Tenk gjennom hvordan du vil lede diskusjonen – ha gjerne noen oppfølgingsspørsmål klare

Utstyr

• Eventuelt: kart over Nord-Amerika
• Eventuelt: bilder av bison og præriefolket
• Papir og blyant til patruljene for å notere refleksjoner

Utfordringer og erfaringer

• Aktiviteten fungerer godt som en del av en møteserie om indianere, men kan også stå alene
• Koble gjerne til FNs bærekraftsmål nr. 15 (Livet på land) for å gjøre det relevant for speiderprogrammet
• Eldre vandrere kan utfordres til å finne egne eksempler og presentere dem for resten av troppen

Kilder Fjernet felt

Bakgrunnsinformasjon om indianere er skrevet av Ragnhild Hellstrøm. Dokkenes klesdrakter er laget av Ragnhild Hellstrøm og de andre modellene og tegninger er laget av Arvid Hellstrøm. Foto: Ragnhild og Arvid Hellstrøm.

Mål

Opprinnelig Forslag
K-8 Få øvelse og kunnskap innen bruk og vedlikehold av ulike redskaper. S-7 Bli kjent med hvordan mennesket påvirker naturen, og gjør noe for å begrense skadelig påvirkning.
L-2 Bli bevisst på, og utfordre, egne verdier og holdninger, og bli kjent med hva andre står for. S-6 Tilegne deg naturkunnskap. S-7 Bli kjent med hvordan mennesket påvirker naturen, og gjør noe for å begrense skadelig påvirkning.

Sted

Opprinnelig Forslag
Både inne og ute
Inne Ute

Varighet

Opprinnelig Forslag
60 - 90 min 35 min

Fysisk intensitet

Opprinnelig Forslag
Ikke satt Fysisk lav intensitet

Uendrede felt

Aldersgrupper Stifinner, Vandrer
Årstid Hele året