Beskrivelse
Møteopplegg med indianerrammen som handler om vestkystindianere.
En morsom og litt kaotisk lek der speiderne vifter papirfisker frem og tilbake mellom lagene ved hjelp av pappplater. Trener koordinasjon og samarbeid, og passer godt i et møteopplegg om Nord-Amerikas urfolks fiske.
Fremgangsmåte
Vestkyst-indianerne hadde rangordninger. Det var tre klasser: slavene, de frie og adelen. Det var veldig viktig å bli rik og mektig. Indianerne holdt store fester, Potlach, hvor det var om å gjøre å gi bort mest mulig, det beviste at man var rik.
Fortell speiderne at vestkystfolket ikke bare fisket med stang – de drev også fisk inn i garn og nett. Nå skal de prøve å "drive" fisken selv!
1. Del speiderne i lag. Hvert lag får én papirfisk og én pappplate.
2. Hvert lag deles i to halvdeler som stiller seg overfor hverandre med litt avstand imellom.
3. På signal starter første person på hvert lag: de vifter med pappplaten og lager vind som beveger papirfisken bortover mot den andre halvdelen av laget.
4. Når "vifteren" har kommet over til den andre siden, leveres pappen til neste person, som vifter fisken tilbake.
5. Slik fortsetter det til alle på laget har jaget fisken én gang.
6. Det laget som er ferdig først, vinner!
Vestkyst-indianerne bodde i store hus. Her bodde hele slekten, klanen. På grunn av de store skogene i disse distrikter var det god tilgang på trematerialer.
Indianerne på nordvest-kysten levde for det meste av fiske. De dro ut på Stillehavet i båter, opptil 9 meter lange. Men de dro også oppover elvene på laksefiske. Dette fiske var meget rikt. På grunn av det varme klimaet var disse distriktene de mest fiskerike i hele verden.
Vestkyst-indianerne var de eneste som hadde totempåler. Totempålen fortalte slektshistorien. Alt av betydning som hadde hendt i slekten, ble skåret inn i pålen. Totempålen var enten midtstokk i inngangspartiet på husene eller de var plassert fritt utenfor. Totempålene kunne være opp til 20 meter høye.
Vestkyst-indianerne var kjent for sin treskjærerkunst.
Når det ble kaldt, brukte indianerne kapper av geiteull. I fuktig vær brukte de kapper flettet av barkebast. På hodet hadde de stråhatter.
Ørnen, ravnen og spekkhoggeren var motivet som gikk igjen i klær og annen utsmykning.
De viktigste stammene på nordvest-kysten var Tlingit, Kwakiutl, Haida og Nootka.
OPPGAVER OG LEKER
Instruksjon:
"Indianerne dro ut på havet i store båter for å fiske"
Vi lærer båtvett, om fisker, fiskerknop og fortøyning av båt.
"De var flinke treskjærere"
Vi lærer riktig bruk av kniv og øks.
Lage ting
Dere kan lage følgende indianergjenstander:
Fiskedam
Materiell: Utklipte fisker med heftestift i.
Fiskestenger med magnet i hyssing - en til hvert kull.
Vanlig stafettlek. Fiskene er farget på baksiden og legges i en felles fiskedam. Fiskene gis poeng på baksiden. Når dammen er tom telles poengene kullvis.
Jage fisk
Materiell: Fisk laget i tynt (lett) papir og en papp-plate pr. kull.
Lag fisker av tynt papir (serviett eller lignende). Gi hvert lag en fisk og en pappplate. Hver lag deles i to og står i en avstand fra hverandre med ansiktene vendt mot hverandre. Lagene startes. Førstemann på laget vifter med pappen og lager vind og beveger fisken av sted. Ved hjelp av "vinden" skal deltakeren bevege fisken over til den andre gruppen. Når "vifteren" er kommet over leveres pappen til nestemann som skal bevege fisken tilbake.
Slik fortsetter man til hele laget har jaget fisken en gang.
Haien kommer
Deltakerne blir delt i 4 grupper som stiller seg på hvert sitt område (hjørne) i lokalet. Gruppene kan f. eks. være torsk, flyndre, sild og makrell. I midten av disse gruppen står det en hai. Lederen roper "SILD". Alle sildene skal løpe rundt haien. Lederen roper "HAIEN KOMMER" og deltakerne skal løpe tilbake til sitt område. De deltakere som blir tatt av haien er selv haier i neste runde. Lederen kan også rope flere fiskesorter ut på en gang, gjerne alle. Den fiskesorten som blir fanget til slutt, eller den som det er flest igjen av, har vunnet.
Forberedelser
Walt Disney-filmen om Pocahontas har skapt stor interesse for indianerne. Vi vil benytte denne interessen til å lære speiderne litt mer om indianernes liv og levesett før europeerne kom. Vi kan vel bli spurt om vitsen med dette. Det vi formidler er kunnskaper fra en fortid indianerne har det ikke slik i dag. Men indianerne selv prøver i dag å vinne tilbake respekten for sitt folk og stoltheten over sine stammetilhørigheter. Ved å lære våre speidere litt om dette, håper vi å kunne gi dem respekt for indianerne som folk og gi dem et litt annet syn enn kanskje indianerbøker og filmer har gjort tidligere. Indianere var også i besittelse av mange viktige kunnskaper og ferdigheter knyttet til naturen. Og dette åpner for mange spennende speideraktiviteter. Det vi kan gi dere med dette opplegget er en liten bit som vi håper dere vil spinne videre på siden. Det finnes uendelig mye litteratur om dette. I Speiderbasen finner du kunnskap om de forskjellige indianerstammene, leker, oppgaver m.m. Opplegget kan brukes som et prosjekt over f.eks. et halvt år. På noen møter kan man fortelle litt om de forskjellige indianerstammene og knytte dette sammen med punkter fra vårt treningsprogram. Vi knytter også nevenyttighetstips og leker sammen med dette. Indianerne er delt i mange områder. Vi har derfor valgt ut 5 som vi har konsentrert oss om.
• Lag fisker av tynt papir (serviett, avispapir eller lignende) – én per lag.
• Klipp til pappplater til å vifte med – én per lag.
• Merk startlinje og vendepunkt for hvert lag.