← Tilbake til «Inuittene (eskimoene) - tropp»
← Forslag Fagstoff Endringsforskjell

Inuittene – folk i Arktis (tropp)

Endrede felt

Tittel

Inuittene (eskimoene) - tropp Inuittene – folk i Arktis (tropp)

Beskrivelse

Møteopplegg med indianerramme som handler om inuittene (eskimoene).

Fagstoff om inuittenes liv, kultur, kosthold og fangstmetoder – et folk som har tilpasset seg et av verdens tøffeste klima. Passer som bakgrunnsstoff til møter med arktisk tema for stifinnere og vandrere, og åpner for refleksjon om urfolk, kosthold og overlevelse i ekstreme omgivelser.

Fremgangsmåte

Fortell om inuittene

Inuittene er de siste som innvandret til Amerika fra Sibir – for mindre enn 10 000 år siden. De spredte seg over hele det nordlige området, fra Alaska og Canada til Grønland.

Inuittene var de siste som innvandret til Amerika fra Sibir. Det var for mindre enn 10.000 år siden. Inuittene spredte seg over hele det nordlige området.

Klær og bekledningKlesdrakten til inuittene varierer etter sted og klima. Om vinteren bruker de to drakter utenpå hverandre: den innerste med hårsiden inn mot kroppen, den ytterste med hårsiden ut. Prinsippet er det samme som moderne lagdeling – isolasjon nærmest kroppen, vindtett ytterst. De pynter tøyet med applikasjoner og kanter.

Klesdrakten til inuittene varierer for de forskjellige steder. Om vinteren bruker de to drakter utenpå hverandre. Den innerste drakten har hårsiden inn, den yttereste med hårsiden ut. De pynter tøyet med applikasjoner og kanter.

[Inuitt-dukke med hundeslede]BoligInuittene bor i hytter av stein og torv, og om sommeren i telt av skinn. Noen inuitter bruker snøhytter – igloo – som vinterbolig. Andre bruker iglooen som jakt- og reisebolig. En inuittfamilie kan bygge en igloo på ca. 1 time.

Inuittene bor i hytter av stein og torv, og om sommeren i telt av skinn. Noen inuitter har snøhytter, som vi kjenner som igloo, til vinterbolig. Andre bruker iglooen til jakt- og reisebolig. En inuittfamilie kan bygge en igloo på ca. 1 time.

[Igloo-modell med sel]Fangst og transportFor å komme på jakt i sjøen bruker inuittene kajakk. Kajakken er bygget på et skjelett av drivved og trukket med skinn av rein eller sel – så lett at en mann kan bære den. Til fangsten bruker de harpuner og kastetrær, og er eksperter på denne fangstmåten.

 

[Kajakk-modell]Inuittene fanger fisk, sel, hval og hvalross. Noen steder jakter de på reinsdyr.

 

Kosthold og helseTidligere spiste inuittene alt kjøtt rått. Derfor fikk de navnet «eskimo» av de hvite – dette betyr «rått-kjøtt-etere» på Algonquian-språket. Inuittene selv foretrekker betegnelsen «inuitt», som betyr «mennesker» på deres eget språk.

For å komme på jakt i sjøen bruker inuittene kajakk. Kajakken er bygget på et skjelett av drivved og er trukket med skinn av rein eller sel. Disse kajakkene er så lette at en mann kan bære den. Til fangsten bruker de harpuner og kastetrær. Denne fangstmåte er de eksperter på.

Inuittenes kost er sunn og nærende. De spiser alt på dyr, fugler og fisk. Fisk og kjøtt tørkes og fryses for oppbevaring.

Inuittene fanger fisk, sel, hval og hvalross. Noen steder jakter de på reinsdyr. Tidligere spiste inuittene alt kjøtt rått. Derfor fikk de navnet "eskimo" av de hvite. Dette betyr "rått-kjøtt-etere" på Algonquian-språket.

Om vinteren – når kosten er ensidig – kan de få lite C-vitaminer. Inuittene har tatt sine forholdsregler: de spiser innholdet i magesekken hos landpattedyrene, eller rå sjøtang. Dette forebygger skjørbuk. Vitamin A og D får de fra rå sellever. De oppbevarer også blomster i flytende spekk slik at de kan ha glede av dem om vinteren.

Inuittenes kost er sunn og nærende. De spiser alt på dyr, fugler eller fisk. Fisk og kjøtt tørkes og fryses.

Samfunn og verdierInuittbarna blir oppdratt med tålmodighet og forståelse. Inuittene er kjent for å være godmodige og elskverdige, og familien er grunnstenen i samfunnet. En eller to dyktige jegere bestemmer i viktige saker. Inuittene har ingen høvdinger.

Om vinteren - når kosten er ensidig - kan de bli lite med C-vitamjner, men inuittene har tatt sine forholdsregler. Da spiser de innholdet i magesekken hos landpattedyrene eller rå sjøtang. Dette forebygger skjørbuk. Vitamin A og D får de fra rå sellever.

Refleksjonsspørsmål for patruljen• Hva kan vi lære av inuittenes tilpasning til et ekstremt klima?
• Hvordan sikret inuittene seg nok vitaminer uten tilgang til frukt og grønnsaker?
• Hva tenker dere om at de ble kalt «eskimoer» av andre folk – og at de selv foretrekker «inuitt»?
• Hva er likheter og forskjeller mellom inuittenes overlevelsesstrategier og det vi lærer i speiding?

De oppbevarer også blomster i flytende spekk slik at de kan ha glede av dem om vinteren.

Kilder og referanser• Bakgrunnsinformasjon skrevet av Ragnhild Hellstrøm. Modeller og tegninger av Arvid Hellstrøm.
• Se også: Igloo – snøhytte av snøblokker for mer om igloobygging.

Inuittbarna blir oppdratt med tålmodighet og forståelse. Inuittene er godmodige og elskverdige og familien er grunnstenen i samfunnet. En eller to dyktige jegere bestemmer i viktige saker. Inuittene har ingen høvdinger.

OPPGAVER

I troppen kan man lære om:

• kosthold

• sikkerhetsregler knyttet til det å gå på isen

• inuittenes fisketeknikker/lære å fiske/lage fiskestang

• måter å holde seg varm på om vinteren

LEKER

Gå på isflak

Utstyr: 2 aviser pr. lag.

Dette er en stafettlek hvor samarbeid er vesentlig. Legg en avis ut på gulvet. La det stå to til fire speidere på denne avisen. Den andre avisen gis en av speiderne som skal legge denne på gulvet foran seg. Deretter går alle over på denne avisen. Den bakerste speideren tar opp avisen de sto på og legger den foran avisen de nå står på og alle går over på denne.

Slik arbeider de seg fram mot et mål. Det er ikke lov å trå utenfor avisen, ”da faller de i vannet” og må begynne på nytt.

Forberedelser

Walt Disney-filmen om Pocahontas har skapt stor interesse for indianerne. Vi vil benytte denne interessen til å lære speiderne litt mer om indianernes liv og levesett før europeerne kom. Vi kan vel bli spurt om vitsen med dette. Det vi formidler er kunnskaper fra en fortid - indianerne har det ikke slik i dag. Men indianerne selv prøver i dag å vinne tilbake respekten for sitt folk og stoltheten over sine stammetilhørigheter. Ved å lære våre speidere litt om dette, håper vi å kunne gi dem respekt for indianerne som folk og gi dem et litt annet syn enn kanskje indianerbøker og filmer har gjort tidligere. Indianere var også i besittelse av mye viktige kunnskaper og ferdigheter knyttet til naturen. Og dette åpner for mange spennende speideraktiviteter. Det vi kan gi dere med dette opplegget er en liten bit som vi håper dere vil spinne videre på siden. Det finnes uendelig mye litteratur om dette. I Speiderbasen finner du kunnskap om de forskjellige indianerstammene, leker, oppgaver mm. Opplegget kan brukes som et prosjekt over f. eks. et halvt år. På noen møter kan man fortelle litt om de forskjellige indianerstammene og knytte dette sammen med punkter fra vårt treningsprogram. Vi knytter også nevenyttighetstips og leker sammen med dette. Indianerne er delt i mange områder. Vi har derfor valgt ut 5 som vi har konsentrert oss om.

Kilder Fjernet felt

Bakgrunnsinformasjon om indianere er skrevet av Ragnhild Hellstrøm. Dokkenes klesdrakter er laget av Ragnhild Hellstrøm og de andre modellene og tegninger er laget av Arvid Hellstrøm. Foto: Ragnhild og Arvid Hellstrøm.

Mål

Opprinnelig Forslag
F-11 Tilegne deg kunnskap og erfaring innen forebygging av skader og ulykker. L-10 Utvikle forståelse for sammenhengen mellom kosthold, mosjon og helse, og la dette få konsekvenser for valgene i hverdagen din.
L-10 Utvikle forståelse for sammenhengen mellom kosthold, mosjon og helse, og la dette få konsekvenser for valgene i hverdagen din. S-13 Bli kjent med ulike kulturer og samfunnsgrupper, og mennesker som tilhører disse.

Årstid

Opprinnelig Forslag
Ingen
Hele året

Sted

Opprinnelig Forslag
Både inne og ute
Ingen

Varighet

Opprinnelig Forslag
90 min +++ Ikke satt

Uendrede felt

Aldersgrupper — Stifinner, Vandrer