Fullmånemøte Publisert på speiding.no ↗

Det er viktig for en flokk å ha seremonier. Seremonier skaper tradisjon, og de er med på å føre småspeiderne inn i Jungelbokas verden, og derved gi dem den karakterutvikling vi ønsker. Seremoniene bør være korte og lettforståelige. De bør være høytidelige, men ikke sentimentale. Vær med og lev deg selv inn i dette. Det er her vi ulveledere kanskje må jobbe mest med oss selv, småspeidernes fantasi er det ingenting i veien med.

Følgende er eksempler på hvordan det kan gjøres, men lag helst noe selv.

Småspeiderne venter på gangen.

Lyset i lokalet slukkes, månen tennes.

Shere Khans skinn bres over rådsklippen

Småspeiderne lister seg stille inn.

Setter seg rundt rådsklippen. 

Akelas tale:

"Månen hever seg i kveld over Waingungaelvens vann, og våre brødre i junglen samler seg ved Seeoneehøydene for å holde råd.

Vi vil gjøre som dem.

Se dere vel for, o ulver, at ingen fremmed i kveld har sneket seg inn. Se dere vel for.

Rådet er satt.

Vi synger rådssangen."

Når gjennom junglens mørke natt

fullmånen lyser over kratt.

Akela setter med et hopp

på rådsklippens øverste tinde opp.

Så gjaller ropet i junglen ut

og bringer til ulvenes skarer bud;

I natt ved fullmånens gyldne skjær

det frie folk samles til rådet her.

Akela:

"Lytt, o ulver, det er Akela, deres leder, som taler til dere.

Vi er kommet sammen for å tildele jungelnavn til de småspeidere som er tatt opp i vår flokk.

Vil (navn) krype frem. 

(Sahi - pinnsvinet) er ditt navn.

Junglen tar deg i sin favn.

Vind og vann, tre og ved.

Junglens gunst skal du ta med."

"God jakt!"

Foto: Ganapathy Kumar, Unsplash