Det norske flagget har en lang og spennende historie som henger tett sammen med Norges kamp for selvstendighet.

Fra middelalderen til 1814

I gammel tid hadde ikke landene flagg, og det var først omkring år 1500 at det ble skikk at skipene førte flagg for å vise sin nasjonalitet.

Norge var på den tid forent med Danmark, og norske skip førte derfor det danske flagget Dannebrog – som det ble kalt.

I 1814 ble unionen med Danmark hevet. Danmark hadde tapt en krig mot Sverige, og Norge var betaling for tapet. Den 17. mai 1814 opplevde stormaktene at Norges riksforsamling gjorde Norge til et fritt og selvstendig rike.

Det danske flagget kunne ikke lenger brukes, men den nyvalgte kongen Christian Frederik laget et nytt flagg av det danske. Han satte det gamle norske løvemerket inn i Danebrogs øverste firkant ved stangen. Dette var en enkel løsning, for det var vanskelig å skaffe egnet flaggduk.

Union med Sverige (1814–1905)

Men vi fikk ikke beholde det nye flagget lenge. Stormaktene presset på for å få Norge inn i union med Sverige. Dette var en avtale i Kielerfreden. Igjen var Norge bundet til en annen nasjon, og flagget ble det svenske – blått med gult kors.

For å vise at Norge ikke var svensk, fikk vi med oss Danebrogskorset i øverste firkant ved stangen. Fra 1818 fikk vi også lov til å bruke det samme flagget på lange avstander til sjøs; før hadde vi brukt det svenske.

Det norske flagget vedtas (1821)

I 1821 forlangte det norske Storting at Norge skulle ha sitt eget flagg. Det ble det flagget vi har i dag.

Broderrikenes konge (Sverige/Norge) tillot at flagget ble brukt på kortere farvann, det vil si nord for Kapp Finisterre i Spania. Sønnenfor måtte norske skip benytte unionsflagget. En grunn til dette var at Norge var et fattig land, og Sverige betalte en avgift til sjørøverstatene i Middelhavet for å få seile uhindret. Dette gjaldt da også norske skip med svensk flagg.

Da Frankrike hadde knekket sjørøverstatene, forlangte norske skip også å få seile med norsk flagg, og fra 1838 kunne det rene norske flagget brukes på alle hav.

Unionsmerket – «Sildesalaten» (1844–1898)

Det ble likevel arbeidet for å få et felles unionsflagg. Ingen av landene ville gi slipp på sitt eget flagg, men i 1844 kom det i stand en ordning slik at begge land skulle ha et felles unionsmerke i sitt flagg. Unionsmerket skulle bestå av begge lands flaggfarger. På folkemunne fikk unionsmerket tilnavnet Sildesalaten på grunn av de mange fargene.

Fra nå av skulle begge land bare bruke flagg med unionsmerke.

Rent norsk flagg (1898 og 1905)

Flaggstriden fortsatte, og i 1898 vedtok Stortinget at Norges flagg skulle være rent – uten unionsmerket. Det gjaldt foreløpig bare handelsflagget.

Da unionen ble oppløst i 1905, fikk vi også det rene orlogsflagget.

En lang strid var endelig over.

Hvorfor

Å kjenne flaggets historie gir speiderne forståelse for Norges vei mot selvstendighet og hvordan nasjonale symboler speiler politiske og historiske hendelser. Det norske flagget er ikke bare rødt, hvitt og blått – det er resultatet av en lang kamp for å vise hvem vi er som nasjon.