KI-samtale: Hva ville dere gjøre?

{found: true, count: 20, results: [{source: "OriginalContent", id: 1654, title: "Alltid beredt - Episode 1", contenttypes: "Aktivitet, Fagstoff", agegroups: "Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "", seasons: "Hele året", description: "Her finner du aktivitetene som ble brukt i episode 1 av serien \"Alltid beredt\" på TVNorge. Hver episode er basert på forskjellige fordypningsmerker med en egen \"reality-vri\", og i den første episoden ...", hassuggestions: true}, {source: "OriginalContent", id: 639, title: "Egen førstehjelpspose", contenttypes: "Fagstoff", agegroups: "Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "F-10", seasons: "", description: "Oppskrift på egen førstehjelpspose", hassuggestions: true}, {source: "OriginalContent", id: 144, title: "Florence Nightingale ", contenttypes: "Aktivitet, Fagstoff, Møteforslag", agegroups: "Stifinner, Vandrer", developmentareas: "F-11, F-12", seasons: "Hele året", description: "Møteopplegg om førstehjelp satt i en Florence Nightingale-ramme.", hassuggestions: false}, {source: "OriginalContent", id: 1200, title: "Førstehjelp med kristen ramme", contenttypes: "Møteforslag", agegroups: "Stifinner, Vandrer", developmentareas: "K-13, L-2, L-4, V-5", seasons: "Hele året", description: "Øvelse i grunnleggende førstehjelp og fortelling om den barmhjertige samaritan.", hassuggestions: false}, {source: "OriginalContent", id: 482, title: "Førstehjelp-Kim", contenttypes: "Aktivitet", agegroups: "Småspeider, Stifinner, Vandrer", developmentareas: "F-12", seasons: "Hele året", description: "Oppgaveark til Kims lek med førstehjelpsutstyr.", hassuggestions: true}, {source: "OriginalContent", id: 1756, title: "Førstehjelpsregelen BLÅS", contenttypes: "Fagstoff", agegroups: "Bever, Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover, Leder", developmentareas: "", seasons: "Hele året", description: "Finner du en person som ser ut til å falt på bakken ute eller på gulvet inne eller du ser det skjer, bør du huske på BLÅS. Det er en huskeregel for hva du bør sjekke for å redde liv. Her finner du for...", hassuggestions: true}, {source: "OriginalContent", id: 288, title: "Førstehjelpsrundløype - NM 2001", contenttypes: "Aktivitet", agegroups: "Stifinner, Vandrer", developmentareas: "F-12", seasons: "Hele året", description: "Rundløype med oppgaver innen førstehjelp som ble brukt under NM i speiding 2001.", hassuggestions: false}, {source: "OriginalContent", id: 836, title: "Førstehjelpsspørsmål", contenttypes: "Aktivitet", agegroups: "Stifinner, Vandrer", developmentareas: "F-12", seasons: "", description: "Teoretisk oppgave i førstehjelp.", hassuggestions: true}, {source: "OriginalContent", id: 1234, title: "Førstehjelpsøvelse: Hva nå?", contenttypes: "Aktivitet, Møteforslag", agegroups: "Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "F-12, K-4, V-3", seasons: "Hele året", description: "En øvelse hvor deltagerne stadig møter uventede scenarioer.", hassuggestions: true}, {source: "OriginalContent", id: 472, title: "Hva ville dere gjøre?", contenttypes: "Aktivitet", agegroups: "Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "F-12", seasons: "Hele året", description: "Oppgaver i førstehjelp.", hassuggestions: false}, {source: "SuggestedContent", id: 356, title: "Bandasjer – oversikt over de viktigste forbindingene", contenttype: "fagstoff", agegroups: "Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover, Leder", developmentareas: "F-12", seasons: "Hele året", description: "En oversikt over de vanligste bandasjetypene og hvordan de brukes. Nyttig referanse for speidere som øver på førstehjelp eller trenger å forbinde et sår på tur.", status: "notreviewed", originalcontentid: 483}, {source: "SuggestedContent", id: 480, title: "Brannskader med Star Wars-ramme", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "F-12, K-15, V-2", seasons: "Sommer", description: "En førstehjelpsøvelse der speiderne øver på behandling av brannskader, skoldingsskader og elektriske skader – pakket inn i en Star Wars-ramme med rollespill og sminke. Speidere bør vite hvordan man be...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1245}, {source: "SuggestedContent", id: 435, title: "De røde hundene – sporløype med jungelramme", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Småspeider", developmentareas: "K-1, K-2, K-3, K-10, S-10, V-1", seasons: "Hele året", description: "En utendørs sporløype med 10 poster basert på historien om de røde dholene fra Jungelboken. Småspeiderne følger Mowglis eventyr gjennom jungelen og løser oppgaver underveis som trener observasjon, huk...", status: "notreviewed", originalcontentid: 457}, {source: "SuggestedContent", id: 748, title: "Førstehjelp på tur – småspeider", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Småspeider", developmentareas: "F-11, F-12", seasons: "Hele året", description: "Småspeiderne lærer å forebygge og håndtere skader som kan oppstå på tur: frostskader, nedkjøling, og hva man gjør ved epilepsi og diabetes. De repeterer også BLÅS og nødnumre. Kunnskap om turrelatert ...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1595}, {source: "SuggestedContent", id: 802, title: "Førstehjelp på tur: skader og sykdommer – stifinner/vandrer", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Stifinner, Vandrer", developmentareas: "F-11, F-12", seasons: "Hele året", description: "Patruljene øver på å behandle skader og sykdommer som kan oppstå på tur: frost- og brannskader, sårbehandling, blødninger, brudd, hjertestarter og akutte sykdomstilstander. De lærer også å lage en imp...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1646}, {source: "SuggestedContent", id: 747, title: "Førstehjelp på ulykkesstedet – småspeider", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Småspeider", developmentareas: "F-11, F-12", seasons: "Hele året", description: "Småspeiderne lærer grunnleggende førstehjelp: vurdere sikkerhet på ulykkesstedet, bruke huskeregelen BLÅS, ringe nødnumre, legge i sideleie, stoppe blødninger og lage fatle. Å lære disse ferdighetene ...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1595}, {source: "SuggestedContent", id: 801, title: "Førstehjelp på ulykkesstedet – stifinner/vandrer", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Stifinner, Vandrer", developmentareas: "F-11, F-12", seasons: "Hele året", description: "Patruljene øver på å håndtere et konstruert ulykkessted: sikring, varsling, posisjonering på kart, livberging fra vann, BLÅ-regelen, sideleie, HLR og fremmedlegeme i luftveiene. Å trene på realistiske...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1646}, {source: "SuggestedContent", id: 504, title: "Førstehjelp ved sykkelulykke – patruljeøvelse", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "F-11, F-12, V-1", seasons: "Hele året", description: "Patruljene øver på å håndtere en realistisk sykkelulykke med tre samtidige skader: hodesår, pulsåreblødning og åpent beinbrudd. Øvelsen trener evnen til å prioritere og behandle skader under press – v...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1654}, {source: "SuggestedContent", id: 1092, title: "Førstehjelp-Kim", contenttype: "lek", agegroups: "Småspeider, Stifinner, Vandrer", developmentareas: "F-12, K-2, K-3", seasons: "Hele året", description: "En variant av Kims lek der speiderne studerer og husker gjenstander fra et førstehjelpsskrin. Trener iakttakelsesevnen og observasjon, samtidig som speiderne blir kjent med innholdet i et førstehjelps...", status: "notreviewed", originalcontentid: 482}, {source: "SuggestedContent", id: 803, title: "Førstehjelp: scenarioøvelser og sykdomstilstander – stifinner/vandrer", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Stifinner, Vandrer", developmentareas: "F-11, F-12, K-4", seasons: "Hele året", description: "Patruljene øver på å håndtere realistiske førstehjelpsscenarioer: nedkjøling, hjernerystelse, akutte sykdomstilstander og dramatiske situasjoner med blødninger og forgiftning. Scenarioøvelser trener e...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1646}]}

{found: true, count: 12, results: [{source: "OriginalContent", id: 1245, title: "Brannskader med Star Wars ramme", contenttypes: "Aktivitet, Møteforslag", agegroups: "Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "F-12, K-15, V-2", seasons: "Sommer", description: "Behandling av brannskader, bruker Star Wars for å illustrere og vekke interesse.", hassuggestions: true}, {source: "OriginalContent", id: 1153, title: "Lage troppens Burn gel/spray", contenttypes: "Aktivitet, Møteforslag", agegroups: "Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "F-12, K-7, K-9, S-9", seasons: "Hele året", description: "Solbrente armer og fingre som kom borti primusen er vanlig på leir. Her følger en enkel oppskrift på hvordan patruljen/troppen/laget kan lage deres egen Burn gel for behandling av lette brannsår. Kan ...", hassuggestions: true}, {source: "SuggestedContent", id: 480, title: "Brannskader med Star Wars-ramme", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "F-12, K-15, V-2", seasons: "Sommer", description: "En førstehjelpsøvelse der speiderne øver på behandling av brannskader, skoldingsskader og elektriske skader – pakket inn i en Star Wars-ramme med rollespill og sminke. Speidere bør vite hvordan man be...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1245}, {source: "SuggestedContent", id: 177, title: "Bålsikkerhet og bålregler", contenttype: "fagstoff", agegroups: "Bever, Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover, Leder", developmentareas: "F-5, F-11", seasons: "Hele året", description: "Fagstoff om bålregler og sikkerhet ved bruk av bål og åpen ild – for å unngå brann og brannskader i naturen.", status: "notreviewed", originalcontentid: 1638}, {source: "SuggestedContent", id: 748, title: "Førstehjelp på tur – småspeider", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Småspeider", developmentareas: "F-11, F-12", seasons: "Hele året", description: "Småspeiderne lærer å forebygge og håndtere skader som kan oppstå på tur: frostskader, nedkjøling, og hva man gjør ved epilepsi og diabetes. De repeterer også BLÅS og nødnumre. Kunnskap om turrelatert ...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1595}, {source: "SuggestedContent", id: 802, title: "Førstehjelp på tur: skader og sykdommer – stifinner/vandrer", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Stifinner, Vandrer", developmentareas: "F-11, F-12", seasons: "Hele året", description: "Patruljene øver på å behandle skader og sykdommer som kan oppstå på tur: frost- og brannskader, sårbehandling, blødninger, brudd, hjertestarter og akutte sykdomstilstander. De lærer også å lage en imp...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1646}, {source: "SuggestedContent", id: 801, title: "Førstehjelp på ulykkesstedet – stifinner/vandrer", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Stifinner, Vandrer", developmentareas: "F-11, F-12", seasons: "Hele året", description: "Patruljene øver på å håndtere et konstruert ulykkessted: sikring, varsling, posisjonering på kart, livberging fra vann, BLÅ-regelen, sideleie, HLR og fremmedlegeme i luftveiene. Å trene på realistiske...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1646}, {source: "SuggestedContent", id: 504, title: "Førstehjelp ved sykkelulykke – patruljeøvelse", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "F-11, F-12, V-1", seasons: "Hele året", description: "Patruljene øver på å håndtere en realistisk sykkelulykke med tre samtidige skader: hodesår, pulsåreblødning og åpent beinbrudd. Øvelsen trener evnen til å prioritere og behandle skader under press – v...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1654}, {source: "SuggestedContent", id: 1230, title: "Førstehjelpsspørsmål – patruljeøvelse", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Stifinner, Vandrer", developmentareas: "F-12", seasons: "Hele året", description: "Patruljen svarer på spørsmål og løser praktiske oppgaver innen førstehjelp – fra trafikkulykker og sirkulasjonssvikt til brudd, brannskader og frostskader. Aktiviteten er god for å teste og repetere f...", status: "notreviewed", originalcontentid: 836}, {source: "SuggestedContent", id: 809, title: "Ikke kom nær bålet", contenttype: "lek", agegroups: "Stifinner, Vandrer", developmentareas: "V-3", seasons: "Hele året", description: "En enkel og morsom ringelek der alle forsøker å dytte hverandre inn mot et «bål» i midten uten å selv komme nær. Passer godt som oppvarming eller innledning til et møte om brannskader og førstehjelp.", status: "notreviewed", originalcontentid: 1646}, {source: "SuggestedContent", id: 1136, title: "Lag din egen burn gel/spray til leiren", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "F-12, K-7, K-9, S-9", seasons: "Hele året", description: "Solbrente armer og fingre som kom borti primusen er vanlig på leir. I denne aktiviteten lager patruljen sin egen burn gel eller spray av naturlige ingredienser – og lærer samtidig hva som faktisk hjel...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1153}, {source: "SuggestedContent", id: 441, title: "Mikroplastleken", contenttype: "lek", agegroups: "Bever, Småspeider", developmentareas: "S-7, S-14", seasons: "Hele året", description: "En bevegelseslek der speiderne spiller rollen som mikroplastbiter, fisker og fugler, og opplever på kroppen hvordan mikroplast havner i havet og skader dyr. Leken gir en konkret og morsom forståelse a...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1321}]}

{error: "SuggestedContent #803 tilhører ikke OriginalContent #472"}

{error: "SuggestedContent #1230 tilhører ikke OriginalContent #472"}

{success: true, id: 1421, title: "Hva ville dere gjøre? – førstehjelpsscenarioer til diskusjon", type: "aktivitet", keptimage: false, copiedfields: []}

{id: 1421, title: "Hva ville dere gjøre? – førstehjelpsscenarioer til diskusjon", type: "aktivitet", status: "notreviewed", description: "Patruljen diskuterer seks realistiske nødsituasjoner og øver på å tenke raskt og riktig i møte med skader og ulykker. Diskusjonsbaserte scenarioer er en effektiv måte å teste og befeste kunnskap om førstehjelp uten å trenge mye utstyr.", agegroups: ["Stifinner", "Vandrer", "Rover"], developmentareas: ["F-12", "K-4"], seasons: ["Hele året"], duration: 20, place: ["Både inne og ute"], intensity: "Fysisk lav intensitet", hasmainimage: false, imagealt: nil, richtextcontent: {"fremgangsmate" => "Del patruljen inn i grupper (eller gjennomfør i hel patrulje). Les opp ett scenario om gangen og la speiderne diskutere hva de ville gjøre. Gå gjennom svarene i plenum og korriger eventuelle misforståelser.\n\nScenarioer1. Strømulykke\n\nPå en patruljetur ser dere en elektrisk ledning som har falt ned fra en ledningsmast. Ved siden av ledningen ligger en bevisstløs person. Hva ville dere gjøre?\n\n2. Pulsåreblødning – håndledd\n\nPå vei til patruljemøtet ser dere en liten gutt falle og slå hånden gjenno...", "forberedelser" => "Les gjennom scenarioene på forhånd og sørg for at du som leder kjenner de riktige svarene. Det kan være lurt å ha en enkel fasit klar, eller å slå opp i en førstehjelpshåndbok i forkant.", "utstyr" => "Ingen spesielt utstyr nødvendig. Eventuelt penn og papir om scenarioene skal besvares skriftlig."}, emptyfields: ["sikkerhet", "ressurser", "utfordringer"], originalcontentavailable: {"hvorfor" => "HAR INNHOLD (84 tegn): Teste speidernes kunnskaper i håndtering av forskjellige typer skader og tilstander."}, reviewnote: "Vedlagt er felt fra originalen som HAR innhold. Sjekk om viktig innhold fra disse feltene er representert i forslaget. For fagstoff/sangogdikt skal alt relevant innhold syes inn i fremgangsmate-feltet ('Innhold')."}

{success: true, comment_id: 2347, on: "SuggestedContent#1421"}

{success: true, comment_id: 2350, on: "OriginalContent#472"}

{query: "førstehjelp strømulykke bevisstløs hva gjøre", total_results: 3, results: [{title: "Elektrisk støt - Helsenorge", url: "https://www.helsenorge.no/forstehjelp/elektrisk-stot/", description: "Elektrisk støt - Helsenorge\n\n# Førstehjelp ved elektrisk støyt\n\nOm nokon rundt deg får elektrisk støyt, er det viktig at du fjernar dei trygt frå straumkjelda så fort som mogleg.\n\n## Dette bør du gjere viss ein person får elektrisk støyt\n\n### Fjern personen frå straumkjelda\n\nDet er viktig at du straks fjernar personen frå det som gir dei straum. Det kan du gjere ved å dra ut støpselet, slå av hovudbrytaren eller kople frå hovudsikringa.\n\nUnngå å ta direkte i kroppen til den som har kontakt med det som fører straum. Då kan du sjølv få straum i deg. Du kan i staden ta tak i kleda, eller bruke eit tøystykke for å dra personen til deg. Du må ikkje ha fuktige hender eller ta tak i våte klede.\n\nEtter at du har fjerna personen frå det som fører straum, er det ikkje farleg å ta i kroppen deira. Viss personen hang fast på grunn av straumgjennomgangen bør dei ha medisinsk tilsyn.\n\n### Sjekk tilstanden\n\nDersom personen er bevisstlaus og har slutta å puste, må du ringe 113 umiddelbart og starte hjarte​​- og ​lungeredning.\n\nDersom personen er bevisstlaus, men pustar, skal du legge personen i sideleie for å sikre at dei har frie luftvegar. Du må òg ringe 113.\n\nViss personen er vaken og ikkje ser skadd ut etter å ha kome borti noko straumførande, kan du ringe legevakta på telefon 116 117 eller fastlegen. Det er viktig å overvake personen fram til du har fått kontakt med helsepersonell og får beskjed om kva du skal gjere vidare.\n\n## Symptom etter straumgjennomgang\n\nEin person som har fått straum gjennom kroppen kan ha symptom som:\n\n- redusert bevisstheit\n- forvirring\n- kjenner seg uvel\n- teikn på nerveskadar\n\nNokre straumskadar kan òg gi brannskadar som treng behandling.\n\nDei første timane etter at ein person har hatt straumgjennomgang er det fare for hjarterytmeforstyrringar.\n\n## Kor farleg er elektrisk støyt?\n\nMindre elektriske støyt er som regel meir overraskande enn farlege, særleg ved elektrisk støyt med lågspent straum (230 volt). Men i nokre tilfelle kan sjølv små mengder elektrisitet vere farlege. Dette gjeld særleg for små barn.\n\nPersonar som har vore utsette for høgspenning, lynnedslag eller fått straum gjennom overkroppen skal alltid ha medisinsk hjelp. Dette kan til dømes vere straumgjennomgang frå arm til arm eller arm til fot. Av og til kan det ta litt tid før symptoma blir viser seg. Ring derfor alltid 113, sjølv om personen verkar uskadd.\n\n## Tips til å førebygge elektrisk støyt\n\n- bruk beskyttarar som dekker inngangen til stikkontaktane i veggen\n- pass på at leidningar ikkje ligg laust eller sleng\n- sørg for at det elektriske anlegget i huset er godt heldt ved like\n- ikkje utfør elektrisk arbeid du ikkje er kvalifisert for\n- bruk verneutstyr\n\nLes mer om straumskader og førebygging på stami.no\n\n## Sikkerhet for nyfødte og små barn\n\nFå tips til hvordan du kan barnesikre hjem og omgivelser. Barnets alder bestemmer hvilke forholdsregler du bør ta.\n\n### Akutt medisinsk hjelp\n\n113\n\nDersom du trur at tilstanden er farleg eller lett kan bli det, skal du straks ringje medisinsk nødtelefon 113.\n\n## Legevakt\n\n116 117\n\nRing legevakta når det hastar å få hjelp, eller dersom fastlegen ikkje er tilgjengeleg.\n\nDøgnope\n\nInnhaldet er levert av Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS)\n\nSlik refererer du til innhaldet\n\nNasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS). Førstehjelp ved elektrisk støyt. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert onsdag 8. mai 2024 [henta lørdag 28. mars 2026]. Tilgjengeleg frå: https://www.helsenorge.no/nn/forstehjelp/elektrisk-stot/\n\nSist oppdatert 8. mai 2024\n\n## Fann du det du lette etter?\n\nJaNei"}, {title: "Elektrisk sjokk (strømstøt) - NHI.no", url: "https://nhi.no/forstehjelp/brannskader/elektrisk-sjokk", description: "Elektriske støt er ufarlige ved små spenninger, men ved økende strømspenning øker faren for alvorlige komplikasjoner.\n[...]\nHvis du tror noen har vært utsatt for et elektrisk sjokk: Ring 113 eller tilkall akutt medisinsk hjelp.\n[...]\n- Mindre elektriske støt er vanlige. De er som regel mer overraskende enn farlige. Men i noen tilfeller kan selv små mengder elektrisitet være livstruende og forårsake bevisstløshet, hjertestans eller pustestans\n- Elektriske sjokk kan også forårsake alvorlige, dype forbrenninger og vevsskader, selv om til og med alvorlige elektriske forbrenninger kan gi kun et mindre merke utenpå huden\n- Faren ved elektrisk støt avhenger av typen strøm, hvor høy spenningen er, hvordan strømmen gikk gjennom kroppen, personens generelle helse og hvor raskt personen behandles\n[...]\n## Førstehjelp\n[...]\nHvis du tror noen har vært utsatt for et elektrisk sjokk:\n[...]\nStraks personen er fri fra den elektriske kilden, sjekk at personen puster og har puls\n[...]\n- Hvis pasienten ikke puster normalt, start med hjerte-lunge-redning\n- Hvis personen har besvimt eller er blek og viser andre tegn til sjokk, legg personen ned med hodet litt lavere enn kroppen og med bena hevet"}, {title: "Rundskriv om førstehjelp ved ulykker ved elektrisk strøm - Lovdata", url: "https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/1971-01-01-1", description: "1. Frigjør hurtigst mulig den skadede fra berøring med spenningsførende deler.\n[...]\nden skadede\n[...]\n- 3.\n[...]\n## 1. Frigjør hurtigst mulig den skadede fra ber\n[...]\nring med spenningsførende deler.\n[...]\nGjør anleggsdelen spenningsløs. Dersom dette ikke er mulig, kan De – om De er klar over fremgangsmåten – prøve å frigjøre den skadede.\n[...]\n## 2. Hvis den skadede ikke puster, gå øyeblikkelig i gang med opplivingsforsøk.\n[...]\nSå snart den skadede er frigjort fra spenningsførende deler, utføres kunstig ånderett med munn til munn metoden. Kast ikke bort tid med å løsne stramme klesplagg, belter e.l. Heller ikke tilkalling av lege, som bør skje snarest mulig, må forsinke igangsettingen av opplivingsforsøkene. Enhver forsinkelse kan være skjebnesvanger. Transport til lege eller sykehus må bare skje dersom opplivningsforsøkene kan fortsette kontinuerlig. Det kan være nødvendig å fortsette opplivningsforsøkene i lang tid. Selv om den skadede begynner å puste må han passes nøye, slik at opplivningsforsøkene straks kan fortsette. Gi ikke den skadede noe å drikke før han har kommet til full bevissthet.\n[...]\nDersom pulsen ikke kommer tilbake etterat man har holdt på med opplivningsforsøkene i noen minutter, bør alt settes inn på å få transportert skadede til sykehus.\n[...]\nKunstig ånderett og utvendig hjertekompresjon skal hele tiden fortsette under transporten.\n[...]\nBevisstløse personer som puster, skal alltid ha hodet bøyet bakover og ligge på siden, også under transport, for å hindre at luftveien tiltettes ved at tungen faller tilbake eller på grunn av matrester, blod e.l.\n[...]\n## 4. Annen behandling.\n[...]\nFor bruddskader foretas vanlig førstehjelpsbehandling.\n[...]\nBrannsår skal dekkes med tørre sterile bandasjer. Den skadede skal holdes varm med tepper e.l. Han skal ikke drikke før han er kommet til full bevissthet.\n[...]\ndet er fri luftpassaje til lungene.\n[...]\nsom mulig.\n[...]\nLegg den sk\n[...]\nede på ryggen. Med en hånd på pannen og en hånd under nakken på den skadede bøyes hodet så langt bak\n[...]\nsom mulig. Denne stillingen av hodet må opprettholdes hele tiden under det kunstige ånderett.\n[...]\nTrekk pusten dypt inn, gap godt opp, press\n[...]\nnet mot den skadedes nesebor og legg munnen over den skadedes munn. Blås inn gjennom den skadede munn. Brystkassen vil da heve seg som tegn på at luften kommer ned i lungene.\n[...]\nGjenta innblåsingen 15-20 ganger i minuttet. Hvis luften lekker ut gjennom den skadedes nese under innblåsingen, kan neseborene lukkes med tommel og pekefinger, men hodet må likevel hele tiden presses bakover.\n[...]\n## 6. Utvendig hjertekompresjon.\n[...]\nEr man sikker på at det kommer luft ned i lungene under innblåsingen, og den skadedes tilstand likevel ikke bedres merkbart i løpet av 1-2 minutter etter ulykken, kan årsaken være at hjertefunksjonen er opphevet. Prøv først om det er mulig å kjenne pulsen på halsen ved å trykke fingrene inn like foran den skrå halsmuskel. Foreligger det bevisstløshet, ånderettsstans, utvidede pupiller og ikke følbar puls på halsen, skal det foruten kunstig ånderett også utføres utvendig hjertekompresjon.\n[...]\nDen skadede skal ligge på ryggen på et uderlag som ikke gir etter (f.eks. på gulvet). Stå på kne ved siden av den skadede. Legg den ene håndroten over nedre halvdel av brystbenet, og plasser den andre hånden oppå denne. Bare håndroten av den underste hånden skal berøre brystkassen for å unngå ribbensbrudd. Trykk raskt nedover, så kraftig at man tydelig kan se at brystbenet beveger seg. Deretter slippes trykket, så brystkassen får anledning til å utvide seg helt.\n[...]\nGjenta kompresjonen 60-80 ganger i minuttet. Hjertekompresjonen skal utføres med strake armer. Hev benene på den skadede for å lette tilbakestrømmingen av blod til hjertet.\n[...]\n## 7. Opplivningsforsøk bør innøves grundig, og gjenoppfriskes minst en gang hvert år."}]}

{query: "førstehjelp pulsåreblødning stoppe blødning", total_results: 3, results: [{title: "Blødning, alvorlig - NHI.no", url: "https://nhi.no/forstehjelp/blodninger/blodning-alvorlig", description: "Blødning, alvorlig - NHI.no\n\n- Førstehjelp\n- Blødninger\n- Blødning, alvorlig\n\nAnnonse\n\nInformasjon, veiviser\n\n# Alvorlig blødning\n\nEt alvorlig blodtap må kontrolleres så snart som mulig. Slik går du fram:\n\nIllustrasjonsbilde: Colourbox\n\nSist oppdatert:\n\n22. juli 2021\n\nKvalitetssjekk\n\n## Situasjonen\n\n- Et alvorlig blodtap må kontrolleres så snart som mulig\n- Hvis den skadete mister mye blod, kan det oppstå sjokk og vedkommende vil etter hvert miste bevisstheten\n\n## Diagnosen\n\nSjekk om det foreligger ytre blødning\n\n- Synlig blødning? Blødning gjennom klærne?\n\nTegn på innvendig blødning\n\n- Blødning fra kroppsåpning - øre, nese, munn, endetarm\n- Oppkast eller opphosting av blod\n- Hudbløding over skadestedet\n- Øm og oppsvulmet bukhule\n- Beinbrudd\n- Tørste\n- Kald og klam hud\n- Sjokkutvikling\n\nSe etter tegn på sjokk\n\n- Blekhet, kaldsvetting, kvalme, svimmelhet, vil falle bort\n- Ved sjokk reduseres bevisstheten, pulsen blir hurtigere og svakere, pusten rask og mer overflatisk, pasienten blir blekere\n\nAnnonse\n\n## Førstehjelp\n\nÅndedrett\n\n- Sjekk at pasienten puster normalt\n- Dersom pasienten er bevisstløs og puster normalt, må luftveiene sikres\n- Bevisstløse pasienter som ikke puster, må få hjerte-lunge redning (voksen/ barn)\n\nLeie\n\n- Legg den skadede ned og hev om mulig den skadete legemsdelen over hjertenivå, ellers flatt leie eller sideleie\n\nFjern ev. skitt og lort fra såret\n\n- Ikke fjern gjenstander som er stukket inn i den skadede\n- Ikke sonder såret eller forsøk å gjøre mer omfattende rengjøring av såret\n- Din hovedoppgave er å stanse blødningen\n\nStans blødningen\n\n- Trykk direkte mot såret med en steril bandasje, et rent tøystykke eller en bit av et klesplagg. Hvis ikke noe annet er tilgjengelig, bruk hånden din\n- Hold trykket til blødningen har stanset. Når den gjør det, bandasjer såret stramt med hefteteip eller en bandasje. Hvis ingenting er tilgjengelig, bruk et rent tøystykke\n\nHvis blødningen fortsetter\n\n- Selv om det blør gjennom bandasjen eller det materialet du holder mot såret, ikke fjern det\n- Legg heller på mer absorberbart materiale\n- Hvis blødningen ikke stanser med direkte trykk, prøv å trykke mot pulsåren (arterien) som leverer blodet til området der såret er (et trykkpunkt), eventuelt ved livstruende blødning kan du anlegge en tourniquet (registrer når den ble strammet)\n- Trykkpunkter på armen er på innsiden av overarmen like ovenfor albuen og like nedenfor armhulen\n- Trykkpunkter i beina er i knehasen og i lysken. Klem hovedpulsåren på disse stedene mot beinet. Hold fingrene flate\n- Med den andre hånden fortsetter du å trykke mot selve såret\n\nImmobiliser den skadede kroppsdelen\n\n- Når blødningen har stanset, immobiliseres den skadede kroppsdelen\n- La bandasjene forbli og få den skadede til sykehus snarest\n\n## Vil du vite mer\n\n- Blir den skadete bevisstløs (barn/ voksen), må du gjøre deg klar for eventuelt å starte med hjertelungeredning\n- Hva skjer ved en blødning?\n\nAnnonse\n\nAnnonse"}, {title: "Førstehjelp ved blødninger og sår", url: "https://www.rodekorsforstehjelp.no/rad-og-informasjon/forstehjelptips/sarskader/", description: "Førstehjelp ved blødninger og sår - Røde Kors Førstehjelp\n\n# Førstehjelp ved blødninger og sår\n\n23. februar 2025\n\n### Førstehjelp ved blødninger handler som oftest om å enten rense og dekke til eller å dekke til og få et trykk mot såret. Derfor er førstehjelp ved sårskader også enkelt å utføre.\n\nKilde: Røde Kors\n\n### Generelt om sårbehandling\n\n- God hygiene: Den som jobber med såret må ha rene hender. Bruk gjerne gummihansker. Rengjør såret med vann fra springen, hydrogenperoksid, eller en saltoppløsning. Unngå å komme i kontakt med blodet, slik at du selv ikke er utsatt for infeksjon.\n- Oppsøk lege: Ved større sår, betente sår eller store smerter må en oppsøke lege / legevakt. Da vil legen kunne sørge for at det ikke oppstår unødvendige komplikasjoner, infeksjoner eller dårlig legning av såret. Ved alvorlig skade ring 1-1-3 raskt.\n\n### Små blødninger\n\nSmå blødninger etter en skade, rift el stopper ofte av seg selv etter en kort stund. Små blødninger kan ofte se verre ut enn det er.\n\n- Ved skrubbsår eller tilgriset sår, skyll med vann og tørk forsiktig uten å gni. Da får du lettere et inntrykk av omfanget (dybde og størrelse på såret).\n- Legg et lite press med et plaster, kompress, bandasje eller annet du har for hånden avhengig av størrelsen på skadestedet.\n- Hold skadestedet høyt og den skadde lavt, gjerne liggende. Da har du bedre kontroll hvis den skadde mister bevisstheten.\n\nObserver etter noen minutter. Snakk med den skadde personen for å høre hvordan det oppleves.\n\n### Store blødninger\n\n- Stans blødningen ved å trykke direkte i såret med hånden/fingrene eller en hard gjenstand som kan skape et trykk mot blødningen (eks en stein)\n- Legg en kompress eller lignende mellom såret og hånden / fingrene / gjenstanden\n- Hev om mulig det blødende stedet\n- Legg deretter på en trykkbandasje. Dersom du ikke har ferdig lagede trykkbandasjer kan du lage en ved hjelp av et trykkelement (en stein eller liknende) og en bandasje som du strammer rundt stenen/såret\n- Dersom det er større kutt/flenger kan du pakke kompresser eller lignede ned i såret (stappe) og deretter legge på en bandasje, helst elastisk, for å presse vevet sammen og stanse blødningen. Du kan gjerne bruke sammenrullede bandasjer til å stappe med.\n\n#### Førstehjelpsutstyr til sår og blødninger\n\nDet er viktig at du vet hvor førstehjelpsutstyret ditt er, at det er lett tilgjengelig. For å kunne raskt håndtere ulike sårskader er det viktig at du har rikelig av dette utstyret:\n\n- Plaster er en selvfølge blant ditt førstehjelpsutstyr. Brukes til å dekke til småsår. Figurplaster er noen ganger god trøst for både barn og voksne som har fått et lite sår. (Kjøp plaster)\n- Kompress brukes som et beskyttende lag mellom sår og bandasje slik at bandasjen ikke fester seg i såret. Kompressen vil også suge til seg blod og sårvæske, og bidrar til å unngå infeksjon i såret. Tørre kompresser kan også brukes til rens av sår. (Kjøp sårkompress)\n- Enkeltmannspakke er en kompress påsydd et gasbind. Formålet er rask bandasjering av store blødninger. Kan brukes på små kutt, skrubbsår og større sår. Ved alvorlig blødning må man bruke et trygglegeme sammen med enkeltmannspakken, for å få press mot såret for å stoppe blødningen. (Kjøp enkeltmannspakker)\n- Gasbind brukes til å holde på plass bandasjer og kompress. Må ikke legges rett på væskende eller våte sår, siden væsken vil trekke igjennom. Det kan føre til at gasbindet «gror fast» i såret. (Kjøp gasbind)\n- Sårvask er produkter som selges og som har en rensende effekt på såret. Sår kan utmerket også vaskes med rent, rennende vann fra springen eller sterilt saltvann."}, {title: "Førstehjelp ved blødninger og sår - Røde Kors", url: "https://www.rodekors.no/forstehjelp/tema/sma-og-store-blodninger/", description: "Førstehjelp ved sårskader er å rense og dekke til. Førstehjelp ved blødninger er å stanse blødningen ved hjelp av trykk mot såret.\n[...]\n- God hygiene:\n[...]\nsom jobber\n[...]\nrene hender\n[...]\nangshansker. Rengjør såret med vann fra springen, hydrogenperoksid, eller\n[...]\nriumklor\n[...]\n0,9%). Unngå å komme i kontakt med blodet, slik\n[...]\ndu selv ikke er utsatt for\n[...]\n- Oppsøk lege: Ved større sår, betente sår eller store smerter må en oppsøke lege / legevakt. Da vil legen kunne sørge for at det ikke oppstår unødvendige komplikasjoner, infeksjoner eller dårlig heling av såret. Ved alvorlig skade ring 1-1-3 raskt.\n[...]\nSmå blødninger etter en skade stopper ofte av seg selv etter en kort stund. Noen ganger kan ufarlige blødninger se verre ut enn de er.\n[...]\n- Ved skrubbsår eller tilgriset sår, skyll med vann og tørk forsiktig uten å gni. Da\n[...]\net inntrykk av omfanget (dybde og størrelse på såret).\n[...]\n- Hvis det blør, legg et press på skaden med et plaster, kompress, bandasje eller annet du har tilgjengelig. Omfanget av blødningen avgjør hvor stort presset skal være.\n[...]\n- Hold skadestedet høyt over hjertehøyde. La personen finne en avslappende sittestilling.\n[...]\nPresset må være på i minst 20 minutter, uten at man åpner bandasjen for å sjekke. Snakk med den skadde personen for å høre hvordan skaden kjennes ut og hvordan smertene eventuelt utvikler seg. Vær klar til å gjøre ytterligere førstehjelpstiltak, dersom tilstanden forverrer seg.\n[...]\n- Stans blødningen ved å trykke direkte i såret med hånden/fingrene eller en hard gjenstand som kan skape et trykk mot blødningen.\n- Få på en kompress eller sårbandasje. Denne skal ligge mellom såret og det du du bruker får å ha press mot såret.\n- Om mulig, hev sårskaden slik at det er høyere oppe enn hjertet til den som er skadet.\n- Legg deretter på en trykkbandasje. Dersom du ikke har dette kan du surre noe annet rundt såret, for eksempel et skjerf eller en vanlig bandasje. Det viktigste er at man komprimerer eller strammer hardt direkte på sårskaden.\n[...]\n- Dersom det er større kutt/flenger kan du pakke kompresser eller lignede ned i såret (stappe) og deretter legge på en bandasje, helst elastisk, for å presse vevet sammen og stanse blødningen. Du kan gjerne bruke sammenrullede bandasjer til å stappe med.\n[...]\n- Kompress brukes som et beskyttende lag mellom sår og bandasje slik at bandasjen ikke fester seg i såret. Kompressen vil også suge til seg blod og sårvæske, og bidrar til å unngå infeksjon i såret. Tørre kompresser kan også brukes til rens av sår. (Kjøp sårkompress)\n[...]\n- Enkeltmannspakke er en kompress påsydd et gasbind. Formålet er rask bandasjering av store blødninger. Kan brukes på små kutt, skrubbsår og større sår. (Kjøp enkeltmannspakker)\n[...]\n- Gasbind brukes til å holde på plass bandasjer og kompress. Må ikke legges rett på væskende eller våte sår, siden blod og sårvæske vil trekke igjennom. Det kan føre til at gasbindet «gror fast» i såret. (Kjøp gasbind)\n[...]\nFørstehjelpsutstyr: Ha førstehjelpsutstyr lett tilgjengelig, inkludert plaster, kompress, enkeltmannspakker, gasbind og sårvask.\n[...]\n1. Vurder alvorlighetsgraden og gjør nødvendige tiltak: Vurder om det er et sår som kun må dekkes til, eller om du må få et press mot en blødning. Oppsøk lege ved større sår, betente sår eller store smerter. Ring nødnummeret 1-1-3 ved alvorlig skade.\n[...]\n2. Rensing og hygiene: Ha rene hender og bruk helst gummihansker når du jobber med sår. For å beskytte deg mot infeksjoner, unngå direktekontakt med blodet. Rens såret grundig for å unngå infeksjon."}]}

{query: "førstehjelp besvimelse folkemengde trangt rom", total_results: 3, results: [{title: "Førstehjelp ved bevisstløshet - Helsenorge", url: "https://www.helsenorge.no/forstehjelp/forstehjelp-ved-bevisstloshet/", description: "Førstehjelp ved bevisstløshet - Helsenorge\n[...]\nFørstehjelp ved bevisstløse voksne og barn er den samme, men hjerte- og lungeredningen er litt forskjellig. Finner du en bevisstløs person må du ringe 113. De vil hjelpe deg med å gi fri luftvei og legge personen i sideleie.\n[...]\nPå et skadested må du vurdere egen sikkerhet og om du trygt kan nærme deg. Du kan få hjelp til å vurdere situasjonen av helsepersonell eller politiet på telefon 113 eller 112. Noen ganger må du vente på profesjonell hjelp, fordi det er for farlig å hjelpe til.\n[...]\n- Vurder bevissthet ved å snakke til personen. Får du ikke svar, rist i og rop til personen for å se om du får en reaksjon.\n- Får du ikke svar er personen bevisstløs og trenger rask hjelp.\n[...]\nRing 113 hvis en person:\n[...]\n- er bevisstløs eller vanskelig å vekke, og du må riste og rope for å holde hen våken\n- plutselig virker uklar og forvirret på grunn av sykdom eller skade\n- sliter med å få puste, eller du mener skaden eller sykdommen er tidskritisk\n[...]\n### Gi fri luftvei\n[...]\nÅ gi fri luftvei er det viktigste, uansett årsak til at personen er bevisstløs. En bevisstløs person er ikke i stand til å holde luftveien åpen selv.\n[...]\n- Dra personens hake fremover i et underbitt\n- Bøy hodet litt bakover og hold grepet (hodet og haken)\n[...]\nDu lager med dette en passasje bak tungen, hvor luft kan passere. Hold grepet og sjekk om personen puster normalt.\n[...]\nHar den bevisstløse vært involvert i en ulykke med mye fart eller kraft og nakken kan være skadet, bøyer du hodet til normal posisjon, ikke bakover. Dra haken tydeligere frem i underbitt for å få fri luftvei. Fri luftvei er det viktigste for at personen ikke skal bli kvalt.\n[...]\njekk for normal pust\n[...]\n- Hold fri luftvei og sjekk om personen puster normalt.\n- Legg kinnet ditt nært munn og nese, og hør og føl etter varm luftstrøm.\n- Se mot bryst og mage etter pustebevegelser.\n- Bruk inntil 10 sekunder for å bestemme om det er normal pust eller ikke.\n[...]\nNormal pust gir jevne bevegelser. Brystet hever og senker seg, og du hører og føler jevn luftstrøm fra munn og nese. Lyder, bevegelser, hikst eller gurgling kan være reflekser i kroppen og ikke normal pust.\n[...]\nEr det ingen eller unormal pust må du starte hjerte- og lungeredning. Er du usikker, be 113 høre lydene ved å holde telefonen nær personens munn.\n[...]\nEr personen bevisstløs, men puster normalt, skal du legge personen i sideleie. Forsikre deg om at pusten forblir normal, mens du holder fri luftvei og overvåker pusten.\n[...]\nHar du holdt fri luftvei og sett at den bevisstløse puster normalt, skal du legge den bevisstløse i sideleie:\n[...]\n- Stå på kne ved siden av personen. Legg armen nærmest deg ut til siden. Ta tak i beinet på motsatt side og løft kneet, slik at det står opp i en vinkel.\n[...]\n- Ta armen på motsatt side over mot deg, og legg den på personens eget kinn, på den siden du sitter. Behold din hånd mot personens hånd og kinn, slik at du har kontroll på personens hode.\n[...]\n- Dra personen bøyde kne over mot din side, og rull personen over på siden. Du har kontroll på hodet, og kan nå lirke ut din egen hånd. Rull gjerne personen opp på noe tøy eller isolerende materiale som beskytter mot nedkjøling.\n[...]\n- Bøy hodet bakover og pass på at personens munn er vinklet nedover.\n[...]\n- Dra kneet oppover mot personens mage, slik at benet ligger ut i en vinkel og gir god støtte. Personen skal ligge på siden, og ikke skli over i mageleie.\n[...]\nNå ligger personen i sideleie. Luftveien er fri ved at tungen sklir fremover slik at luft kan passere og væske renner ut. Brystkassen har ingen vekt mot lungene og det blir lettere å puste.\n[...]\nDekk personen godt til, for å hindre nedkjøling. Overvåk og se etter normal pust mens du venter på ambulansen."}, {title: "Førstehjelp ved bevisstløshet - NHI.no", url: "https://nhi.no/forstehjelp/bevisstloshet/bevisstlos-over-8-ar", description: "Førstehjelp ved bevisstløshet inkluderer tiltak for å sikre åpne luftveier, og eventuelt pustehjelp og hjertekompresjon frem til ambulansen kommer. Les rådene her:\n[...]\n- Noen skader eller sykdommer kan føre til at pasienten blir utslått, forvirret eller bevisstløs\n- Pasienten kan være helt våken og oppmerksom eller helt uten reaksjon på ytre stimulering, eller befinner seg et sted mellom disse to ytterpunktene\n- Hvis du tar deg av en person som ikke er ved full bevissthet, registrer enhver endring i reaksjonsmønsteret, særlig hvis tilstanden forverrer seg, fordi vedkommende kan bli bevisstløs når som helst\n[...]\n- Hvis du mistenker en nakke- eller ryggskade, forsøk å la personen ligge i den posisjonen du fant vedkommende. Hvis du må få pasienten over i sideleie, må du sørge for at hode og nakke flyttes avstivet sammen med kroppen\n[...]\nler reaksjon\n[...]\nig rister skuldrene hans og du spør høyt \"hvordan er det med deg?\"\n-\n[...]\n## Førstehjelp\n[...]\nHakeløftet er Norsk Førstehjelpsråds anbefaling for å sikre åpne luftveier. Når haken løftes/holdes fram, hindrer en at tungen glir bakover og stenger for luftpassasjen.\n[...]\n### Når pasienten ikke puster\n[...]\nLøft\n[...]\nUtfør munn-til-munn innblåsning (ventilasjon)\n[...]\n- Legg din ene hånd på pasientens panne, bøy hodet godt bakover, klem neseborene sammen med tommel og pekefinger\n- Med den andre hånden løftes haken godt opp, eventuelle fremmedlegemer eller gebiss fjernes\n- Legg leppene dine rundt hele munnen. Blås inn til brystkassen hever seg (tar ca. 1 sekund). Ta bort munnen din så luften slipper ut igjen. Blås på ny\n- Dersom pasienten fortsatt ikke våkner, fortsett med hjertelungeredning\n[...]\nForsøk å bøye hodet lengre bakover og blås igjen. Hvis brystkassen fortsatt ikke hever seg, prøv om igjen fem ganger\n[...]\n- Om brystkassen fortsatt ikke hever seg, kan det bety at han/hun har satt noe fast i halsen. Følg anvisningene fremmedlegeme i luftveiene\n[...]\nHusk frie/åpne luftveier. Pasienten legges på ryggen. Med den ene hånden løftes kjeven opp/fram. Med den andre på pannen bøyes hodet godt bakover. Husk også at luften skal ut mellom hver innblåsing, følg med på brystkassens bevegelser.\n[...]\n### Når pasienten puster\n[...]\nLegg pasienten i\n[...]\n- Rull han/henne over på siden\n- Bøy hodet bakover så han/hun fortsatt kan puste godt\n- Legg en av hendene hans/hennes under kinnet, så hodet ikke vippes fram igjen\n- Trekk det øverste kneet framover slik at han/hun ikke ruller om på ryggen eller magen igjen\n- Sjekk at han/hun fortsetter å puste normalt\n[...]\n- Legg pasienten på rygg\n- Nærmeste arm 90 grader i albueleddet\n- Motsatt arm legges over brystkassen\n- Følg med på pasientens reaksjoner\n\n- Ta tak i og løft den skulderen som er lengst fra deg (blå pil), og løft samtidig det kneet som er lengst fra deg (rød pil)\n- Følg med på pasientens reaksjoner\n\n- Fortsett bevegelsen fra forrige posisjon og rull pasienten over ved å dra i skulderen (blå pil) og kneet (rød pil)\n- Bruk underlaget som hjelp ved å benytte hellinger og skråninger dersom dette er tilgjengelig og / eller dersom pasienten er tung\n- Følg med på pasientens reaksjoner\n\n- Legg øverste arm under hodet og strekk ut nakken/bøy hodet noe bakover\n- Se til at pasienten puster og har frie luftveier før du henter hjelp\n[...]\n### Hjertekompresjon\n[...]\nLegg hendene dine oppå hverandre på brystkassen, midt mellom b\n[...]\nvortene\n[...]\nFortsett med vekselvis 2 innblåsninger og 30 brysttrykk (2:30)\n[...]\n- Hvis dere er to, kan den ene foreta innblåsningene og den andre trykker mot brystkassen\n[...]\n- Om dere er to bør dere veksle på oppgavene for å unngå å bli slitne tidlig. Bytt oppgaver hvert tredje minutt\n[...]\nHjertekompresjon utføres med strake armer og med bruk av tyngden fra overkroppen. Kompresjonens dybde avhenger av kroppsstørrelse, men noe kraft må benyttes. Dette er fysisk krevende og fordrer god teknikk."}, {title: "Førstehjelp ved besvimelse", url: "https://no.unistica.com/foerstehjelp-ved-besvimelse/", description: "Førstehjelp ved besvimelse\n[...]\nI litteraturen er det ofte mulig å finne referanser til hvordan damene svimmer fra overdreven spenning og en korsettbustet bryst. Selvfølgelig er slike klær som hindrer pusten, så vel som altfor sensuell oppdragelse, blitt forlatt tidligere, men svimlende med folk fortsatt skjer i dag. La oss prøve å finne ut hva som er synkope, hva er årsakene, symptomene og hvordan du gir førstehjelp.\n[...]\n## Årsaker til tap av be\n[...]\nSvimmelhet er kortvarig (fra noen få sekunder til noen få minutter) bevissthetstap, som kan oppstå av ulike årsaker. I seg selv er synkope ikke en sykdom. Svimning oppstår vanligvis på grunn av brudd på hjernens tilførsel med oksygen.\n[...]\nI medisin kalles en synkope\n[...]\nen synkopal tilstand (fra det greske ordet \"\n[...]\nkope\" som bet\n[...]\nå kutte), siden med det blir hjernen \"frakoblet\" i en kort periode.\n[...]\nÅrsakene til bevissthet kan være mange, og blant de vanligste er det verdt å nevne:\n[...]\n- stress, nervøs overbelastning;\n- et sterkt fall i blodtrykket ;\n- fysisk utmattelse, sult;\n- overoppheting av kroppen\n- Mangelen på oksygen under langvarig opphold i et tett rom;\n- hopp av atmosfærisk trykk (med meteosensitivitet).\n[...]\nAv grunnene nevnt ovenfor kan saken være begrenset til førstehjelp ved synkope. Men ikke glem - hvis årsaken til besvimelse ikke er akkurat kjent, kan det bli forårsaket:\n[...]\n- blodtap\n- kardiovaskulær insuffisiens\n- en rekke akutte og kroniske sykdommer;\n- craniocerebral trauma.\n[...]\nHvis du har grunner til å anta en av disse grunnene eller bevissthetstap varer mer enn to minutter, bør du søke etter medisinsk hjelp etter å ha gitt førstehjelp før svakhet.\n[...]\n### Symptomer på tap av bevissthet\n[...]\nEn signifikant del av tegnene som går før denne tilstanden kan bli lagt merke til av personen selv, men visse symptomer blir observert etter tap av bevissthet, fra siden.\n[...]\nSå en person kan ha:\n[...]\n- svimmelhet;\n- ringer i ørene\n- mørkere i øynene;\n- følelse av alvorlig svakhet;\n- kvalme, mangel på luft.\n[...]\nVed de første tegnene på en presyncope anbefales det å legge seg ned, da en sittende eller stående person kan falle i en svømmetur, men ikke lyve.\n[...]\nHvis en person er svak, og bevissthetstap ikke kan unngås, så observeres det oftest:\n[...]\n- blanchering av huden;\n- utseendet av kald svette;\n- sjeldne, grunne puste;\n- svak puls;\n- lavt blodtrykk.\n[...]\n### Nødbehandling med synkope\n[...]\nDen første hjelpen i å miste bevisstheten er ganske enkel. Hvis en person har sviktet, er det nødvendig:\n[...]\n1. Legg det på en flat overflate, helst slik at beina er over hodet, dette vil sikre blodstrømmen til hjernen.\n2. Gi frisk luft (hvis det er tett i rommet, åpne vinduet).\n3. Fjern avklingens stramme klær (slips, krage, belte).\n4. Stryk ansiktet med vann eller tørk med et fuktig håndkle.\n5. I nærvær av ammoniakk, må du inhale dampene (fuktig bomullsull og hold den et par centimeter fra nesen).\n6. Hvis synkope er et resultat av overoppheting, trenger du det Flytt personen til et kjølig rom, tørk med kaldt vann, drikk kald te eller litt saltet vann.\n[...]\n### Hva kan ikke gjøres med bevissthetstap?\n[...]\nOg til slutt vurderer vi hva det er forbudt å gjøre med bevissthetstap:\n[...]\n- For å sitte offeret eller holde ham i vertikal stilling, lent mot veggen;\n- risting, bremsing, andre skarpe bevegelser;\n- Flytt pasienten hvis det er grunn til å tro at en synkope er et resultat av en skade."}]}

{query: "førstehjelp fremmedlegeme nese barn perle hva gjøre", total_results: 3, results: [{title: "Hva gjør du om barnet har puttet en gjenstand i nesen? - NHI.no", url: "https://nhi.no/forstehjelp/luftveier/fremmedlegeme-i-nesen", description: "Hva gjør du om barnet har puttet en gjenstand i nesen? - NHI.no\n\n- Førstehjelp\n- Luftveier\n- Fremmedlegeme i nesen\n\nAnnonse\n\nInformasjon, veiviser\n\n# Hva gjør du om barnet har puttet en gjenstand i nesen?\n\nSmåbarn kan putte små gjenstander opp i nesen. Det er enkelt å få fremmedlegemet ut igjen.\n\nDet er ganske vanlig at småbarn putter små gjenstander i nesen. Illustrasjonsbilde: Colourbox\n\nSist oppdatert:\n\n4. apr. 2022\n\nKvalitetssjekk\n\n## Bakgrunn\n\n- Det er ganske vanlig at småbarn putter små gjenstander opp i nesen\n- Gjenstanden kan blokkere nesen og forårsake en infeksjon\n- Dersom gjenstanden er skarp, kan den skade slimhinnen i nesen\n\nAnnonse\n\n## Førstehjelp\n\nHvis et fremmedlegeme har satt seg fast i nesen til en voksen/ungdom:\n\n- Ikke forsøk å pirke borti fremmedlegemet med en fyrstikk, bomullspinne eller andre verktøy\n- Ikke forsøk å puste kraftig inn gjennom nesen. Isteden bør du puste gjennom munnen til fremmedlegemet er fjernet\n- Blås ut gjennom nesen for å forsøke å bli kvitt fremmedlegemet, men vær forsiktig med å blåse for hardt og mange ganger - da kan fremmedlegemet kile seg fast. Klem igjen det andre neseboret mens du gjør dette\n- Er fremmedlegemet synlig, og du lett kan få tak på det med en pinsett, kan du fjerne det på den måten\n- Hvis du mislykkes, må du søke lege\n\nHvis et fremmedlegeme sitter fast i nesen til et barn:\n\n- Du, mor eller far, eller en annen behandler, setter barnet sidelengs på fanget\n- Det åpne neseboret klemmes igjen med en finger\n- Du trekker pusten dypt, dekker barnets munn med din munn og blåser kraftig ut\n- Barnet lukker strupelokket reflektorisk, så all luften går til nesa og fremmedlegemet blåses ut\n- Prøv flere ganger før du eventuelt gir opp. Barnet må i så fall til lege\n\nAnnonse\n\nAnnonse"}, {title: "Nese – Legevaktindeks", url: "https://legevaktindeks.no/nese/", description: "#### Ved fremmedlegeme i nesen\n[...]\n- Forsøkt å fjerne det?\n- Smertefullt?\n[...]\n- Er det barn tilstede og behov for spesielle omsorgstiltak?\n- Stor neseblødning som har vart i mer enn 20 min H.38.04\n- Neseblødning hos pasienter behandlet med blodfortynnende medikamenter LVI-H.38.22\n- Pustevansker i tillegg til tett nese, ikke medtatt LVI-H.38.23\n- Knappcellebatteri eller magnet i nesen LVI.H.38.24\n- Fremmedlegeme i nesen som gir smerter og ikke kan fjernes LVI-H.38.25\n[...]\n- Mistanke om brukket nese V.38.02\n- Har satt noe fast inne i nesen (Fremmedlegeme i nesen som ikke lar seg fjerne) V.38.07\n- Smerter i pannen og/eller tenner,evt feber og tett nese, med manglende effekt av tiltak eller vart >7 dager, eller forverring av allmenntilstand LVI-V.38.16\n- Neseskade med betydelig hevelse og tett nese LVI-V.38.17\n[...]\n#### Råd\n[...]\n#### Fremmedlegeme i nese, ingen pusteproblemer eller smerter, har ikke forsøkt å fjerne det LVI-R.38.08\n[...]\nVed taksting, bruk kode R87 (Fremmedlegeme i nese/larynks/bronkie)\n[...]\nFremmedlegeme i nesen hos barn:\n[...]\n#### Råd:\n[...]\n- Ved gjentatte blødninger kontakt fastlege for vurdering\n- Omsorgsperson setter barnet sidelengs på fanget.\n- Det åpne neseboret klemmes igjen med en finger\n- Den voksne trekker pusten dypt, dekker barnets munn med sin munn og blåser kraftig ut. Barnet lukker strupelokket reflektorisk, så all luften går til nesen og fremmedlegemet blåses ut.\n[...]\n#### Oppfølging:\n[...]\n- Rekontakt med lege dersom tiltaket ikke har effekt.\n[...]\nFremmedlegeme i nesen hos voksen/ungdom:\n[...]\n#### Råd:\n[...]\n- Pust med munnen til fremmedlegemet er fjernet.\n- Kan forsøkes fjernet ved å pusse nesen kraftig (en side om gangen ved å holde for ene neseboret) eller ved å fremprovosere nysing.\n- Dersom fremmedlegemet er lett synlig og det lett kan nås med en pinsett, kan en forsøke å fjerne det på denne måten. Stopp hvis fremmedlegemet flytter seg lenger inn.\n[...]\n#### Oppfølging:\n[...]\n- Rekontakt med lege dersom tiltak ikke har effekt.\n[...]\n#### Råd:\n[...]\n#### Råd:\n[...]\n#### Råd:\n[...]\n#### Råd:"}, {title: "Gjenstand i nesen? - Drop-In legene", url: "https://dropin-legene.no/gjenstand-i-nesen/", description: "Gjenstand i nesen? - Drop-In legene"}]}

{query: "førstehjelp forgiftning salmiakk barn drikke", total_results: 3, results: [{title: "Salmiakk kan gi etseskade - Giftinformasjonens råd - Helsenorge", url: "https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/produkter-og-kjemikalier/vaskemidler/salmiakk/", description: "## Førstehjelp ved svelging av salmiakk\n[...]\n- Drikk melk eller vann (1 til 2 dl).\n- Skyll munnen med store mengder vann, hvis mulig.\n- Ikke fremprovoser brekninger.\n- Ikke gi medisinsk kull.\n[...]\n- svelging ufortynnet salmiakk\n- sterk blanding av salmiakk og vann (lite fortynnet)\n- ved alvorlige symptomer, som pustebesvær eller heshet"}, {title: "Forebygg forgiftning hos barn - Giftinformasjonen - Helsenorge", url: "https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/forstehjelp-ved-forgiftninger/forebygging-av-forgiftninger-hos-barn/", description: "Barn i aldersgruppen 1 til 4 år er særlig utsatt for forgiftningsuhell både i og utenfor hjemmet. Det er viktig å være oppmerksom på farene for å unngå forgiftninger.\n[...]\ndem utenfor\n[...]\nmed produkter under bruk\n[...]\n- Ikke\n[...]\nNikotinholdige produkter som snus, nikotintyggegummi og e-sigarettvæske\n[...]\nføre til\n[...]\nOppbevar\n[...]\nus og andre\n[...]\nige produkter utilgjengelig for\n[...]\n- Fjern eventuelle rester.\n- Skyll munnen og gi litt drikke.\n- Brekninger skal vanligvis ikke fremkalles hjemme.\n- Ring Giftinformasjonen for råd om videre oppfølging.\n- Ved inntak av etsende produkter eller ved alvorlige symptomer, ring 113.\n[...]\n## Førstehjelp ved svelging\n[...]\nHar du svelget noe som er giftig, skyll munnen og drikk litt. Ring Giftinformasjonen for råd om videre oppfølging. Kontakt 113 ved alvorlige symptomer."}, {title: "Kan jeg dø av å drikke salmiakk? Hva vil skje? - Ung.no", url: "https://www.ung.no/oss/6q3C2z5L2AIaNm2Qu0MWBm", description: "Kan jeg dø av å drikke salmiakk? Hva vil skje? - Ung.no\n\n# Kan jeg dø av å drikke salmiakk? Hva vil skje?\n\n## Jente, 17\n\nKan jeg dø av å drikke salmiakk? Hva skjer egt da?\n\n### Lege2022\n\nHei!\n\nSalmiakk inneholder ammoniakk, som er skadelig ved at det kan være irriterende og etsende for hud, slimhinner, svelg, magesekk og luftveier. Hvor mye som skal til før skade oppstår avhenger av hvor konsentrert ammoniakken er, samt mengde.\n\nOm man svelger/drikker salmiakk vil det kunne gi etseskader i munnhule, svelg og magesekk. Det vil kunne føre til smerter, svelgvansker, kvalme og oppkast. Man kan få hevelser i svelget som kan føre til pustevansker. Dette kan skje raskt og bli alvorlig, og ja, det kan være potensielt dødelig.\n\nSkulle man få i seg salmiakk og man får symptomer, må man drikke et glass vann eller melk og ringe 113. Har du fått i deg et produkt du ikke vet om er skadelig for deg, kan du ringe legevakten på 116 117 eller Giftinformasjonen på 22 59 13 00 for råd og veiledning.\n\nJeg lurer litt på hvorfor du stiller et slikt spørsmål. Om det er fordi du har en plan eller et ønske om å skade deg selv eller du ønsker å ta ditt eget liv, må du ta kontakt med noen som kan hjelpe deg. Det finnes hjelp å få! Snakk med en voksen du stoler på, foreldrene dine, en lærer eller helsesykepleier på skolen. For å snakke med noen anonymt, kan du ringe mental helses hjelpetelefon på 116 123.\n\nLegger ved noen artikler, blant annet med info om hvilke hjelpetjenester som finnes om du har behov for psykisk helsehjelp.\n\nHåper dette var til hjelp, alt godt!\n\nVennlig hilsen legen, ung.no\n\nBesvart: 19.2.2022\n\n## Vi har valgt ut dette for deg\n\nAlarmtelefonen er alltid åpen\n\nForgiftning eller overdose? Giftinformasjonen kan hjelpe!\n\nAkutt behov for helsehjelp?\n\nSånn kan fastlegen hjelpe deg\n\nOversikt over gode hjelpetjenester\n\nFikk du svar på det du lurte på?\n\nJaNei\n\n## Spørsmål og svar som ligner\n\nHelsa diFikk salmiakk i munnen og det gjør vondt å svelge. Bør jeg kontakte lege?\n\nHelsa diHva skjer hvis du drikker Domestos universal vaskemiddel med klorin?\n\nHelsa diHva skjer hvis jeg drikker en liter Zalo?\n\nHelsa diFikk et vedde mål om å drikke en halv flaske med eddik\n\nKroppKommer jeg til å dø om jeg svelger et blyantspisserblad?\n\nRusmidlerKan alkoholen påvirke magen?\n\nDopingHva skjer hvis man drikker zalo?\n\nHelsa diHva skjer hvis jeg drikker en halv flaske neglelakkfjerner?\n\nHelsa diSvir i øynene og i pusten og jeg hoster hver gang jeg vasker med salmiakk.\n\nRusmidlerHjelper det å stikke fingeren i halsen når man er kvalm?\n\nGå til spørsmål og svar\n\n## Still oss et spørsmål\n\nFant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager."}]}

{success: true, suggestedcontentid: 1421, title: "Hva ville dere gjøre? – førstehjelpsscenarioer til diskusjon"}

{id: 1421, title: "Hva ville dere gjøre? – førstehjelpsscenarioer til diskusjon", type: "aktivitet", status: "notreviewed", description: "Patruljen diskuterer seks realistiske nødsituasjoner og øver på å tenke raskt og riktig i møte med skader og ulykker. Diskusjonsbaserte scenarioer er en effektiv måte å teste og befeste kunnskap om førstehjelp uten å trenge mye utstyr.", agegroups: ["Stifinner", "Vandrer", "Rover"], developmentareas: ["F-12", "K-4"], seasons: ["Hele året"], duration: 20, place: ["Både inne og ute"], intensity: nil, hasmainimage: false, imagealt: nil, richtextcontent: {"fremgangsmate" => "Del patruljen inn i grupper (eller gjennomfør i hel patrulje). Les opp ett scenario om gangen og la speiderne diskutere hva de ville gjøre. Gå gjennom svarene i plenum og korriger eventuelle misforståelser.\n\nTips til gjennomføring• La gruppene diskutere i 2–3 minutter per scenario før dere samles.\n• Oppmuntre til å begrunne svarene – ikke bare si hva man gjør, men hvorfor.\n• Bruk scenarioene som utgangspunkt for å repetere konkrete ferdigheter (f.eks. trykk ved pulsåreblødning, sideleie, ringe 1...", "forberedelser" => "Les gjennom scenarioene på forhånd og sørg for at du som leder kjenner de riktige svarene. Det kan være lurt å ha en enkel fasit klar, eller å slå opp i en førstehjelpshåndbok i forkant.", "utstyr" => "Ingen spesielt utstyr nødvendig. Eventuelt penn og papir om scenarioene skal besvares skriftlig."}, emptyfields: ["sikkerhet", "ressurser", "utfordringer"], originalcontentavailable: {"hvorfor" => "HAR INNHOLD (84 tegn): Teste speidernes kunnskaper i håndtering av forskjellige typer skader og tilstander."}, reviewnote: "Vedlagt er felt fra originalen som HAR innhold. Sjekk om viktig innhold fra disse feltene er representert i forslaget. For fagstoff/sangogdikt skal alt relevant innhold syes inn i fremgangsmate-feltet ('Innhold')."}

{success: true, suggestedcontentid: 1421, title: "Hva ville dere gjøre? – førstehjelpsscenarioer til diskusjon"}