KI-samtale: Tycho Brahe

{found: true, count: 1, results: [{source: "OriginalContent", id: 455, title: "Tycho Brahe", contenttypes: "Aktivitet, Fagstoff, Møteforslag", agegroups: "Stifinner, Vandrer", developmentareas: "F-2, K-2, K-11", seasons: "Hele året", description: "Lære om Tycho Brahe og hans oppdagelser", hassuggestions: false}]}

{found: true, count: 8, results: [{source: "OriginalContent", id: 125, title: "Orion - den store jegeren", contenttypes: "Fagstoff", agegroups: "Bever, Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "S-6", seasons: "", description: "Informasjon og sagnet om stjernebildet Orion.", hassuggestions: true}, {source: "OriginalContent", id: 150, title: "Stjernebilder og universet", contenttypes: "Aktivitet, Møteforslag", agegroups: "Bever, Småspeider", developmentareas: "F-8", seasons: "Hele året", description: "Møte om stjerner og universet. Lage stjernehimmel av pappir.", hassuggestions: false}, {source: "OriginalContent", id: 716, title: "Store Bjørn og Karlsvogna", contenttypes: "Fagstoff", agegroups: "Bever, Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "", seasons: "", description: "Informasjon og sagnet om stjernebildet Store Bjørn", hassuggestions: true}, {source: "SuggestedContent", id: 607, title: "Kallisto – den greske myten om Store Bjørn", contenttype: "fagstoff", agegroups: "Bever, Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "S-6, S-13", seasons: "Hele året", description: "Den greske myten om gjeterjenta Kallisto forklarer hvordan Store Bjørn og Lille Bjørn ble til stjernebilder på himmelen. En spennende fortelling som knytter astronomi til mytologi.", status: "notreviewed", originalcontentid: 716}, {source: "SuggestedContent", id: 973, title: "Lag din egen stjernekikkert", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Småspeider, Stifinner", developmentareas: "K-9, S-6, K-3", seasons: "Høst, Vinter", description: "Speiderne lager enkle stjernekikkerter av dorullkjerner og svart plast, og stikker hull som danner et stjernebilde. En kreativ og praktisk aktivitet som kobler håndverk til læring om stjernehimmelen.", status: "notreviewed", originalcontentid: 303}, {source: "SuggestedContent", id: 714, title: "Orion – den store jegeren", contenttype: "fagstoff", agegroups: "Bever, Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "S-6", seasons: "Høst, Vinter", description: "Lær om stjernebildet Orion – ett av de mest kjente stjernebildene på vinterhimmelen. Her finner du fakta om stjernene, tips til hva du kan se på himmelen, og sagnet om den store jegeren Orion.", status: "notreviewed", originalcontentid: 125}, {source: "SuggestedContent", id: 703, title: "Stjernekart – vinterhalvåret", contenttype: "fagstoff", agegroups: "Bever, Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "S-6", seasons: "Høst, Vinter", description: "Et visuelt stjernekart som viser hvordan stjernehimmelen ser ut i vinterhalvåret. Bruk det til å lære å kjenne igjen de mest kjente stjernebildene på vinterhimmelen.", status: "notreviewed", originalcontentid: 124}, {source: "SuggestedContent", id: 606, title: "Store Bjørn og Karlsvogna – stjernebildet og orientering", contenttype: "fagstoff", agegroups: "Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "S-6, F-2", seasons: "Hele året", description: "Lær om stjernebildet Store Bjørn og Karlsvogna – ett av de mest kjente stjernebildene på den nordlige halvkule. Karlsvogna er et uunnværlig verktøy for orientering etter stjernene, og kunnskap om dett...", status: "notreviewed", originalcontentid: 716}]}

{found: true, count: 1, results: [{source: "SuggestedContent", id: 607, title: "Kallisto – den greske myten om Store Bjørn", contenttype: "fagstoff", agegroups: "Bever, Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "S-6, S-13", seasons: "Hele året", description: "Den greske myten om gjeterjenta Kallisto forklarer hvordan Store Bjørn og Lille Bjørn ble til stjernebilder på himmelen. En spennende fortelling som knytter astronomi til mytologi.", status: "notreviewed", originalcontentid: 716}]}

{found: false, message: "Ingen relatert innhold funnet for 'memory lek'"}

{found: true, count: 2, results: [{source: "OriginalContent", id: 497, title: "Jungellotto", contenttypes: "Aktivitet", agegroups: "Småspeider", developmentareas: "K-2, K-3", seasons: "Hele året", description: "Lotto med karakterer fra Jungelboka.", hassuggestions: false}, {source: "OriginalContent", id: 243, title: "Lottoløp", contenttypes: "Aktivitet", agegroups: "Vandrer", developmentareas: "F-1, F-2, F-7, V-1", seasons: "Hele året", description: "Orienteringsløp med lottovri.", hassuggestions: false}]}

{success: true, id: 1066, title: "Tycho Brahe – astronomen som målte stjernene", type: "fagstoff", keptimage: true, copiedfields: []}

{success: true, id: 1069, title: "Stjerner og universet – grunnleggende fakta", type: "fagstoff", keptimage: false, copiedfields: []}

{success: true, id: 1077, title: "Stjernebilder-memory og lotto", type: "lek", keptimage: false, copiedfields: []}

{id: 1066, title: "Tycho Brahe – astronomen som målte stjernene", type: "fagstoff", status: "notreviewed", description: "Tycho Brahe (1546–1601) var en av historiens mest nøyaktige astronomiske observatører. Denne artikkelen gir speiderne bakgrunnskunnskap om hans liv og oppdagelser – nyttig som ramme for aktiviteter om stjernehimmelen og orientering.", agegroups: ["Stifinner", "Vandrer"], developmentareas: ["S-6"], seasons: ["Hele året"], duration: nil, place: [], intensity: nil, hasmainimage: false, imagealt: nil, richtextcontent: {"fremgangsmate" => "Tycho Brahe (1546–1601)Tycho Brahe var født i Danmark og ble oppdradd hos en onkel som var admiral og svært rik.\n\nMens de fleste andre astronomene på hans tid var teoretikere, var Brahe iakttageren. Allerede som 13-åring var han godt kjent med himmelhvelvet.\n\nHans onkel likte ikke dette «stjernetullet» og sendte Tycho til Tyskland for å studere filosofi. I stedet kjøpte han bøker om astronomi og studerte stjernene på egenhånd. Han konstruerte sine egne instrumenter for å gjøre mer nøyaktige bere..."}, emptyfields: ["forberedelser", "utstyr", "sikkerhet", "ressurser", "utfordringer"], originalcontentavailable: {"hvorfor" => "HAR INNHOLD (54 tegn): Tilegne seg naturkunnskap gjennom vitenskapelig ramme."}, reviewnote: "Vedlagt er felt fra originalen som HAR innhold. Sjekk om viktig innhold fra disse feltene er representert i forslaget. For fagstoff/sangogdikt skal alt relevant innhold syes inn i fremgangsmate-feltet ('Innhold')."}

{id: 1069, title: "Stjerner og universet – grunnleggende fakta", type: "fagstoff", status: "notreviewed", description: "Enkle og fengende fakta om stjerner, stjernebilder og universet. Passer som bakgrunnskunnskap før aktiviteter om stjernehimmelen, og kan brukes til å vekke nysgjerrighet hos speiderne.", agegroups: ["Stifinner", "Vandrer"], developmentareas: ["S-6"], seasons: ["Hele året"], duration: nil, place: [], intensity: nil, hasmainimage: false, imagealt: nil, richtextcontent: {"fremgangsmate" => "Hva er en stjerne?En stjerne er en sol som er så langt borte at den virker bitte liten.\n\nHva er et stjernebilde?Et stjernebilde er en gruppe klart skinnende stjerner som danner et mønster på himmelen. Menneskene har i tusenvis av år gitt disse mønstrene navn etter dyr, guder og helter fra mytologien.\n\nHva er et stjernesystem?Et stjernesystem består av mange milliarder stjerner.\n\nHva er universet?Universet består av mange milliarder stjernesystemer.\n\nVisste du at...?• Solen og månen ser like stor..."}, emptyfields: ["forberedelser", "utstyr", "sikkerhet", "ressurser", "utfordringer"], originalcontentavailable: {"hvorfor" => "HAR INNHOLD (54 tegn): Tilegne seg naturkunnskap gjennom vitenskapelig ramme."}, reviewnote: "Vedlagt er felt fra originalen som HAR innhold. Sjekk om viktig innhold fra disse feltene er representert i forslaget. For fagstoff/sangogdikt skal alt relevant innhold syes inn i fremgangsmate-feltet ('Innhold')."}

{id: 1077, title: "Stjernebilder-memory og lotto", type: "lek", status: "notreviewed", description: "Lær å kjenne igjen stjernebilder gjennom memory og lotto. Lekene trener hukommelse og gjenkjenning av stjernebildenes former og navn – en morsom måte å bli kjent med stjernehimmelen på.", agegroups: ["Stifinner", "Vandrer"], developmentareas: ["K-2", "K-11", "S-6"], seasons: ["Hele året"], duration: 20, place: ["Inne"], intensity: "Fysisk lav intensitet", hasmainimage: false, imagealt: nil, richtextcontent: {"fremgangsmate" => "Lekene bruker tre sett med kort som viser stjernebilder på ulike måter. Kortene kan skrives ut og klippes til.\n\nDe 12 stjernebildene som brukes er:\n\n1. Tvillingene\n\n2. Pegasus\n\n3. Andromeda\n\n4. Dragen\n\n5. Orion\n\n6. Løven\n\n7. Store Bjørn\n\n8. Bootes\n\n9. Cassiopeia\n\n10. Herkules\n\n11. Store og Lille Hund\n\n12. Lille Bjørn\n\nMemory – tre vanskelighetsgraderMemory spilles ved at alle kortene legges med baksiden opp. Spillerne tar tur til å snu to kort. Hvis kortene matcher, beholder spilleren paret og t...", "forberedelser" => "Skriv ut og klipp til kortene for memory og lottobrettene. Det finnes tre sett med memorykort (med navn og tegning, med bare tegning, og med bare stjernepunkter) og ett sett lottobrett med tilhørende trekkekort.\n\nLaminer gjerne kortene for gjenbruk.", "utstyr" => "• Utskrift av memorykort (én eller flere varianter)\n• Utskrift av lottobrett og trekkekort\n• Saks til å klippe kortene\n• Eventuelt laminering for å gjøre kortene mer holdbare"}, emptyfields: ["sikkerhet", "ressurser", "utfordringer"], originalcontentavailable: {"hvorfor" => "HAR INNHOLD (54 tegn): Tilegne seg naturkunnskap gjennom vitenskapelig ramme."}, reviewnote: "Vedlagt er felt fra originalen som HAR innhold. Sjekk om viktig innhold fra disse feltene er representert i forslaget. For fagstoff/sangogdikt skal alt relevant innhold syes inn i fremgangsmate-feltet ('Innhold')."}

{success: true, suggestedcontentid: 1066, copied_fields: []}

{success: true, comment_id: 1719, on: "SuggestedContent#1066"}

{success: true, comment_id: 1724, on: "SuggestedContent#1069"}

{success: true, comment_id: 1725, on: "SuggestedContent#1077"}

{success: true, comment_id: 1735, on: "OriginalContent#455"}

{query: "Tycho Brahe astronom biografi oppdagelser", totalresults: 5, results: [{title: "Tycho Brahe | Accomplishments, Biography, & Facts - Britannica", url: "https://www.britannica.com/biography/Tycho-Brahe-Danish-astronomer", description: "Tycho Brahe | Accomplishments, Biography, & Facts | Britannica \n\nTycho Brahe\n\nTycho Brahe(more)\n\n# Tycho Brahe Danish astronomer\n\nAsk Anything Quick Summary Homework Help\n\nWritten by\n\nOlin Jeuck Eggen\n\nFact-checked by ... ### What were Tycho Brahe’s accomplishments? Tycho Brahe made accurate observations of the stars and planets. His study of the “new star” that appeared in 1572 showed that it was farther away than the Moon and was among the fixed stars, which were regarded as perfect and ... Tycho Brahe proposed a theory of the solar system, which contained elements of both the Earth-centred Ptolemaic system ... around Earth. Tycho Brahe (born December 14, 1546, Knudstrup, Scania, Denmark—died October 24, 1601, Prague) was a Danish astronomer whose work in developing astronomical instruments and in measuring and fixing the positions of stars paved the way for future discoveries. His observations—the most accurate possible before the invention of the telescope—included a comprehensive study of the solar system and accurate positions of more than 777 fixed stars. ... Tycho’s father was a privy councillor and later governor of the castle of Helsingborg, which controls the main waterway to the Baltic Sea. His wealthy and childless uncle abducted Tycho at a very early age and, after the initial parental ... the study of law at the University of Copenhagen in 1559–62. Several important natural events turned Tycho from law to astronomy. The first was the total eclipse of the Sun predicted for August 21, 1560. Such a prediction seemed audacious and marvelous to a 14-year-old student, but when ... In 1562 Tycho’s uncle sent him to the University of Leipzig, where he studied until 1565. Another significant event in Tycho’s life occurred in August 1563, when he made his first recorded observation, a conjunction, or overlapping, of ... in order to correct the existing tables. Between 1565 and 1570 (or 1572?) he traveled widely throughout Europe, studying at Wittenberg, Rostock, Basel, and Augsburg and acquiring mathematical and astronomical instruments, including a huge quadrant. In 1566 he lost his nose ... Inheriting the estates of his father and of his uncle Jørgen, Tycho then settled in Scania in 1571(?) and constructed a small observatory on property owned by a relative. Here occurred the third and most important astronomical event in Tycho’s life. On November 11, 1572, he suddenly saw a “ new star,” brighter than Venus and where no star was supposed to be, in the constellation Cassiopeia. He carefully observed the new star, and showed that it lay beyond the Moon and therefore was in the realm of the fixed stars. To the world at the time, this phenomenon—a supernova(which could be seen by the unaided eye until March 1574)—was a disquieting discovery because the intellectual community protected ... harmony of the whole world. This harmony was ruled by the stars, which were regarded as perfect and unchanging. The news that a star could change as dramatically as that described by Tycho, together with the reports of the Copernican ... suggested that the chaos and imperfections of Earth were reflected in the heavens. Tycho’s discovery of the new star in Cassiopeia in 1572 and his publication of his observations of it in De nova stella in 1573 marked his transformation ... By marrying a"}, {title: "Tycho Brahe - Wikipedia", url: "https://en.wikipedia.org/wiki/TychoBrahe", description: "Tycho Brahe (/ˈtaɪkoʊ ˈbrɑː(h)i, - ˈbrɑː(hə)/ TY-koh BRAH-(h)ee, -⁠ BRAH(-hə); Danish: [ˈtsʰykʰo ˈpʁɑːə] ⓘ; born Tyge Ottesen Brahe, Danish: [ˈtsʰyːjə ˈʌtəsn̩ ˈpʁɑːə];[note 1] 14 December 1546 – 24 October 1601), generally called Tycho for short, was a Danish astronomer known for his comprehensive and unprecedentedly accurate astronomical observations which helped to turn astronomy into the first modern science and launch the Scientific Revolution. He was known during his lifetime as an astronomer, astrologer, and alchemist. He was the last major astronomer before the invention of the telescope and has been described as the greatest pre-telescopic astronomer. In 1572, Tycho noticed a completely new star that was brighter than any star or planet. Astonished by the existence of a star that ought not to have been there, he devoted himself to the creation of ever more accurate instruments of measurement over the next fifteen years (1576–1591). King Frederick II granted Tycho an estate on the island of Hven ... An heir to several noble families, Tycho was well educated. He worked to combine what he saw as the geometrical benefits of Copernican heliocentrism with the philosophical benefits of the Ptolemaic system, and devised the Tychonic system, his own version of a model of the Universe, with the Sun orbiting the Earth, and the planets as orbiting the Sun. In De nova stella (1573), he refuted the Aristotelian belief in an unchanging celestial realm. His measurements indicated that \"new stars\", stellae novae, now called supernovae, moved beyond the Moon, and he was able to show that comets were not atmospheric phenomena, as was previously thought. In 1597, Tycho was forced by the new king, Christian IV, to leave Denmark. He was invited to Prague, where he became the official imperial astronomer, and built an observatory at Benátky nad Jizerou. Before his death in 1601, he was assisted for a year by Johannes Kepler, who went on to use Tycho's data to develop his own three laws of planetary ... Tycho was born on 14 December 1546,[4] at his family's ancestral seat at Knutstorp(Knudstrup borg; Knutstorps borg), ... From ages 6 to 12, Tycho attended Latin school, probably in Nykøbing. At age 12, on 19 April 1559, Tycho began studies ... Tycho likely received a thorough training in Aristotelian physics and cosmology. He experienced the solar eclipse of 21 ... predictions. He purchased an ephemeris and books on astronomy, including Johannes de Sacrobosco's De sphaera mundi, ... University.[8] In 1563, he observed a close conjunction of the planets Jupiter and Saturn, and noticed that the Copernican and Ptolemaic tables used to predict the conjunction were inaccurate. This led him to realise that progress ... In April 1567, Tycho returned home from his travels, with a firm intention of becoming an astrologer. Although he had ... Freiburg. In 1568, he was appointed a canon at Roskilde Cathedral in Denmark, a largely honorary position that allowed ... At the end of 1570, he was informed of his father's ill health, so he returned to Knutstorp Castle, where his father ... keenest disciple, his younger sister Sophie Brahe.[16] Tycho was acknowledged by King Frederick II, who proposed to him ... research and analyze his previous findings, as well as explore new discoveries. Tycho Brahe was an astronomer of the pre- telescope era. Using just his naked eye, he observed the planets, Moon, stars, and space and recorded everything ... motion observations.[18] Despite the success Tycho Brahe had on Hven, he eventually left the island after a ... #### Morganatic marriage to Kirsten Jørgensdatter Tycho realized that the comet's tail was always pointing away from ... validity.[39] ## Legacy ... A monument to Tycho Brahe and Johannes Kepler in Prague, Czech Republic Tycho was the last major astronomer before the ... The Tycho"}, {title: "Tycho Brahe | Accomplishments, Biography, & Facts | Britannica", url: "https://www.britannica.com/biography/Tycho-Brahe-Danish-astronomer/Introduction", description: "Tycho Brahe | Accomplishments, Biography, & Facts | Britannica\n\nTycho Brahe\n\nTycho Brahe(more)\n\n# Tycho Brahe Danish astronomer\n\nAsk Anything Quick Summary Homework Help\n\nWritten by\n\nOlin Jeuck Eggen\n\nFact-checked by ... ### What were Tycho Brahe’s accomplishments? Tycho Brahe made accurate observations of the stars and planets. His study of the “new star” that appeared in 1572 showed that it was farther away than the Moon and was among the fixed stars, which were regarded as perfect and ... Tycho Brahe proposed a theory of the solar system, which contained elements of both the Earth-centred Ptolemaic system ... around Earth. Tycho Brahe (born December 14, 1546, Knudstrup, Scania, Denmark—died October 24, 1601, Prague) was a Danish astronomer whose work in developing astronomical instruments and in measuring and fixing the positions of stars paved the way for future discoveries. His observations—the most accurate possible before the invention of the telescope—included a comprehensive study of the solar system and accurate positions of more than 777 fixed stars. ... Tycho’s father was a privy councillor and later governor of the castle of Helsingborg, which controls the main waterway to the Baltic Sea. His wealthy and childless uncle abducted Tycho at a very early age and, after the initial parental shock was overcome, raised him at his castle in Tostrup, Scania, also financing the youth’s education, which began with the study of law at the University of Copenhagen in 1559–62. Several important natural events turned Tycho from law to astronomy. The first was the total eclipse of the Sun predicted for August 21, 1560. Such a prediction seemed audacious and marvelous to a 14-year-old student, but when ... In 1562 Tycho’s uncle sent him to the University of Leipzig, where he studied until 1565. Another significant event in Tycho’s life occurred in August 1563, when he made his first recorded observation, a conjunction, or overlapping, of ... in order to correct the existing tables. Between 1565 and 1570 (or 1572?) he traveled widely throughout Europe, studying at Wittenberg, Rostock, Basel, and Augsburg and acquiring mathematical and astronomical instruments, including a huge quadrant. In 1566 he lost his nose ... Inheriting the estates of his father and of his uncle Jørgen, Tycho then settled in Scania in 1571(?) and constructed a small observatory on property owned by a relative. Here occurred the third and most important astronomical event in Tycho’s life. On November 11, 1572, he suddenly saw a “ new star,” brighter than Venus and where no star was supposed to be, in the constellation Cassiopeia. He carefully observed the new star, and showed that it lay beyond the Moon and therefore was in the realm of the fixed stars. To the world at the time, this phenomenon—a supernova(which could be seen by the unaided eye until March 1574)—was a disquieting discovery because the intellectual community protected ... harmony of the whole world. This harmony was ruled by the stars, which were regarded as perfect and unchanging. The news that a star could change as dramatically as that described by Tycho, together with the reports of the Copernican ... suggested that the chaos and imperfections of Earth were reflected in the heavens. Tycho’s discovery of the new star in Cassiopeia in 1572 and his publication of his observations of it in De nova stella in 1573 marked his transformation ... By marrying a"}, {title: "Tycho Brahe, 1546-1601 – Danmarkshistorien | Lex", url: "https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/tycho-brahe-1546-1601", description: "Tycho Brahe, 1546-1601 – Danmarkshistorien | Lex Tycho Brahe – eller på dansk Tyge Ottesen Brahe – var en dansk adelsmand og verdensberømt astronom. Han blev født på slægtsgården Knutstorp i det nordvestlige Skåne den 14. december 1546 som den førstefødte søn i en stor børneflok. Han døde i Prag den 24. oktober 1601. Begge hans forældre (Otte Brahe og Beate Bille) hørte til nogle af landets førende ... Tycho Brahes opvækst foregik hos farbroderen Jørgen Brahe på Tosterup i det sydøstlige Skåne. Her fik han sin grundlæggende boglige uddannelse, og i april 1559, 12 år gammel, kunne han fortsætte sine studier på Københavns Universitet. Latin var i renæssancen det sprog, der blev benyttet i videnskabelige sammenhænge, og hurtigt viste det sig, at Tycho her havde helt særlige evner. Det ses tydeligt i hans meget omfattende litterære produktion, som kom til at bestå af ikke blot de berømte astronomiske afhandlinger, men også af en lang række digte og ikke mindst af en ... ## Dannelsesrejsen 1562-65: Tycho bliver astronom Som det ofte var tilfældet i renæssancen med unge adelige, tog også Tycho i 1562 på en årelang dannelsesrejse til ... Det var farbroderen Jørgen Brahes ønske, at Tycho på rejsen skulle dygtiggøre sig, så han senere kunne få en karriere i ... han dog mere og mere tid på astronomi. Han søgte kontakt til relevante fagfolk og investerede i instrumenter og bøger. I løbet af sit private parallelstudium kom han til ikke blot at forstå de lærde afhandlinger, men han kunne også opdage fejl i de beregnede ephemerider (planettabeller). I august 1563 kunne han konstatere, at det beregnede tidspunkt, hvor planeterne Saturn og Jupiter set fra jorden skulle dække hinanden (konjunktionstidspunktet) ifølge de såkaldte ... angav tidspunktet med blot få dages afvigelse. Tycho indså, at kun nye beregninger med udgangspunkt i mere nøjagtige ... Baggrunden for den store interesse i disse astronomiske forhold skal blandt andet ses i relation til det forhold, at konjunktioner spiller en stor rolle i astrologien, som i samtiden havde stor udbredelse. I resten af sit liv søgte Tycho med stadig tiltagende iver at udforske himmellegemernes komplicerede bevægelser. ... markerede de nøjagtige placeringer af de 1.000 fiksstjerner, hvis positioner han gennem årene han udregnet. Den blev et ... Rothmann, som han udgiver i et stateligt bogværk Epistolæ astronomicæ i 1596. ## Opdagelsen af ’den nye stjerne’ 1572 Da faderen døde den 9. maj 1571 var Tycho igen hjemme, og han blev nu i Danmark de næste fire år. I 1573 havde Tycho kastet sine øjne på en ung ikke-adelig pige med navnet Kirsten. Det var i adelskredse en uhørt handling. Deres børn kunne således ikke arve jordegods, men Tycho fastholdt forbindelsen, og hun fulgte ham trofast hele livet. I efteråret ... morbror Steen Bille på Herrevad Kloster nogle få km mod nordøst, hvor han fortsatte sine både kemiske og astronomiske studier. Det var her, han den 11. november 1572 observerede ’den nye stjerne (nova stella)’ i stjernebilledet Cassiopeia. I tiden derefter beregnede Tycho med en nykonstrueret sekstant det nye fænomens afstande til de nærliggende fiksstjerner, og han kunne efterfølgende påvise, at det befandt sig betydeligt længere fra jorden end månen, ja det måtte høre til blandt himmellegemerne i sfæren længere borte end planeterne. Det måtte betyde, at det traditionelle verdensbillede, arvet fra oldtidens Aristoteles, ikke var uforanderligt. Stjernen, en såkaldt supernova, kunne Tycho regelmæssigt observere til dens styrke var helt aftaget i marts 1574. Men allerede året inden havde han på latin udgivet sin lille ... ## Observatoriet på Hven, 1576-97\n\nTycho Brahes andet observatorium, Stjerneborg. ... Planerne om at flytte til Basel blev opgivet, da Frederik 2. i 1576 tilbød ham at få den lille ø Hven, der ligger i det ... Den 8. august 1576 blev grundstenen til hans berømte Uraniborg (eller Uranienborg) lagt. Denne kom til at"}, {title: "Tycho Brahe | Accomplishments, Biography, & Facts | Britannica", url: "https://money.britannica.com/biography/Tycho-Brahe-Danish-astronomer", description: "Tycho Brahe | Accomplishments, Biography, & Facts | Britannica\n\nTycho Brahe\n\nTycho Brahe(more)\n\n# Tycho Brahe Danish astronomer\n\nAsk Anything Quick Summary Homework Help\n\nWritten by\n\nOlin Jeuck Eggen\n\nFact-checked by ... ### What were Tycho Brahe’s accomplishments? Tycho Brahe made accurate observations of the stars and planets. His study of the “new star” that appeared in 1572 showed that it was farther away than the Moon and was among the fixed stars, which were regarded as perfect and ... Tycho Brahe proposed a theory of the solar system, which contained elements of both the Earth-centred Ptolemaic system ... around Earth. Tycho Brahe (born December 14, 1546, Knudstrup, Scania, Denmark—died October 24, 1601, Prague) was a Danish astronomer whose work in developing astronomical instruments and in measuring and fixing the positions of stars paved the way for future discoveries. His observations—the most accurate possible before the invention of the telescope—included a comprehensive study of the solar system and accurate positions of more than 777 fixed stars. ... Tycho’s father was a privy councillor and later governor of the castle of Helsingborg, which controls the main waterway to the Baltic Sea. His wealthy and childless uncle abducted Tycho at a very early age and, after the initial parental shock was overcome, raised him at his castle in Tostrup, Scania, also financing the youth’s education, which began with the study of law at the University of Copenhagen in 1559–62. Several important natural events turned Tycho from law to astronomy. The first was the total eclipse of the Sun predicted for August 21, 1560. Such a prediction seemed audacious and marvelous to a 14-year-old student, but when ... In 1562 Tycho’s uncle sent him to the University of Leipzig, where he studied until 1565. Another significant event in Tycho’s life occurred in August 1563, when he made his first recorded observation, a conjunction, or overlapping, of ... in order to correct the existing tables. Between 1565 and 1570 (or 1572?) he traveled widely throughout Europe, studying at Wittenberg, Rostock, Basel, and Augsburg and acquiring mathematical and astronomical instruments, including a huge quadrant. In 1566 he lost his nose ... Inheriting the estates of his father and of his uncle Jørgen, Tycho then settled in Scania in 1571(?) and constructed a small observatory on property owned by a relative. Here occurred the third and most important astronomical event in Tycho’s life. On November 11, 1572, he suddenly saw a “ new star,” brighter than Venus and where no star was supposed to be, in the constellation Cassiopeia. He carefully observed the new star, and showed that it lay beyond the Moon and therefore was in the realm of the fixed stars. To the world at the time, this phenomenon—a supernova(which could be seen by the unaided eye until March 1574)—was a disquieting discovery because the intellectual community protected ... harmony of the whole world. This harmony was ruled by the stars, which were regarded as perfect and unchanging. The news that a star could change as dramatically as that described by Tycho, together with the reports of the Copernican ... suggested that the chaos and imperfections of Earth were reflected in the heavens. Tycho’s discovery of the new star in Cassiopeia in 1572 and his publication of his observations of it in De nova stella in 1573 marked his transformation ... By marrying a"}]}

{query: "stjernebilder navn liste Norge himmelen", totalresults: 5, results: [{title: "Liste over stjernebilder – Wikipedia", url: "https://no.wikipedia.org/wiki/Listeover_stjernebilder", description: "Liste over stjernebilder er en liste over de 88 offisielle stjernebildene, fastsatt av Den internasjonale astronomiske unionen (IAU). Inndelingen er lagt slik at hele himmelen er dekket av ett og ett stjernebilde. ## De 88 stjernebildene | Latinsk navn | Norsk navn | Forkorting | Latinsk genitiv | Hovedstjerne | Fastlagt av | | --- | --- | --- | --- | --- | --- |\n| Andromeda | Andromeda | And | Andromedae | Alpheratz (Sirrah) | Ptolemaios | | Antlia (Pneumatica)* | Luftpumpen | Ant | Antliae | | Lacaille |\n| Apus | Paradisfuglen | Aps | Apodis | | Bayer | | Aquarius | Vannmannen | Aqr | Aquarii | Sadalmelik | Ptolemaios | | Aquila | Ørnen | Aql | Aquilae | Altair | Ptolemaios |\n| Ara | Alteret | Ara | Arae | | Ptolemaios | | Aries | Væren | Ari | Arietis | Hamal | Ptolemaios |\n| Auriga | Kusken | Aur | Aurigae | Capella | Ptolemaios | | Bootes | Bjørnevokteren | Boo | Bootis | Arcturus | Ptolemaios | | Caelum [Caela Sculptori]** | Meiselen | Cae | Caeli | | Lacaille | ... | Canes Venatici | Jakthundene | CVn | Canum Venaticorum | Cor Caroli | Hevelius | ... | Dorado | Gullfisken (Sverdfisken) | Dor | Doradus | | Bayer | ... | Hercules | Herkules | Her | Herculis | Ras Algethi | Ptolemaios | | Horologium | Uret | Hor | Horologii | | Lacaille |\n| Hydra | Vannslangen | Hya | Hydrae | Alphard | Ptolemaios | | Hydrus | Den sørlige vannslangen | Hyi | Hydri | | Bayer |\n| Indus | Indianeren | Ind | Indi | | Bayer | | Lacerta | Firfislen | Lac | Lacertae | | Hevelius |\n| Leo | Løven | Leo | Leonis | Regulus | Ptolemaios | ... | Lyra | Lyren | Lyr | Lyrae | Vega | Ptolemaios |\n| Mensa | Bordet | Men | Mensae | | Lacaille | ... | Norma | Vinkelhaken | Nor | Normae | | Lacaille |\n| Octans | Oktanten | Oct | Octantis | | Lacaille | ... | Triangulum | Triangelet | Tri | Trianguli | Metallah | Ptolemaios |\n| Tucana | Tukanen | Tuc | Tucanae | | Bayer | ... | (Piscis) Volans* | Flygefisken | Vol | Volantis | | Bayer |\n| Vulpecula | Reven | Vul | Vulpeculae | | Hevelius | De med «» viser navn som nå for tiden mest blir benyttet uten det som står i parentesen. Navn merket med «*» viser navn som har blitt helt forandret. Det opprinnelige navnet står i klammeparenteser: «[]» | Farger: | Den nordlige stjernehimmelen | Den sørlige stjernehimmelen |\n| --- | --- | --- |\n\n## Eksterne lenker Astronomi\n\nStjernebilder\nKategori:Stjernebilder\nKategori:Artikler i astronomiprosjektet ko:별자리#현대의 88개 별자리 목록\nru:Созвездие#Список"}, {title: "Stjernebilder (alle 88) Fra navigation til årstider - Horoskopbladet", url: "https://horoskopbladet.com/stjernebilder/", description: "Stjernebilder (alle 88) Fra navigation til årstider - Horoskopbladet ... ## Hvor mange stjernebilder finnes det? Det finnes 88 offisielle stjernebilder som er anerkjent av Den internasjonale astronomiske union (IAU). Disse stjernebildene dekker hele nattehimmelen og omfatter både kjente stjernebilder som Orion og Steinbukken og mindre kjente stjernebilder som Løven og Skorpionen. Oversikt over stjernebildene: | Norsk navn på stjernebildet: | Latinsk navn: |\n| --- | --- |\n| Hekken eller. Akterskipet | Puppis | | Alteret | Ara |\n| Andromeda | Andromeda |\n| Berenikes krøller eller Berenikes hår | Coma Berenikes | | Skulptørens verksted eller Billedhuggeren | Skulptøren |\n| Bjørnens vokter | Boötes |\n| Begeret | Krateret | | Kassiopeia | Kassiopeia |\n| Cepheus | Cepheus |\n| Delfiner | Delphinus |\n| Drake | Draco |\n| Due | Columba | | Enhjørningen | Monoceros |\n| Øglen | Lacerta |\n| Fiskene | Fiskene |\n| Elven | Eridanus |\n| Fluen el. Bien | Musca | | Den flygende fisken | Volans |\n| Føllet | Equuleus |\n| Føniks | Føniks |\n| Giraffen | Kamelopardalis | | Gullfisken eller Sverdfisk | Dorado |\n| Hare | Lepus |\n| Herkules eller Herkules | Herkules | ... | Jomfruen | Jomfruen |\n| Kameleonen | Kameleonen |\n| Kjemisk ovn eller Ovnen | Fornax |\n| Kentauren | Kentauren | ... | Nettet | Retikulum |\n| Nordlig krone | Corona Borealis |\n| Oktant | Oktanen |\n| Orion | Orion | ... | Vannmannen eller Vannbæreren | Vannmannen |\n| Gradskive eller. Gradskiva eller. Linjalen | Norma |\n| Væren | Væren | ... En av de mest kjente stjernene på himmelen er Sirius, også kjent som «den store hunden». Sirius er en del av ... Totalt finnes det 88 offisielle stjernebilder, hvorav mange kan ses hele året, mens andre bare er synlige fra bestemte geografiske områder. Stjernebildet Orion, med Sirius som en del av det, er et av de mest kjente og synlige ... stjernebildeentusiaster i fremtiden. ## SPØRSMÅL OG SVAR\n\n### Hva heter de ulike stjernebildene? De 12 mest kjente stjernebildene er Vekten, Skorpionen, Skytten, Steinbukken, Vannmannen, Fiskene, Tyren, Tvillingene, Krepsen, Løven, Jomfruen og Væren. ### Hvor mange stjernebilder kan man se i Norge?\n\nI Norge kan du se rundt 63 stjernebilder. ### Hva er det største stjernebildet?\n\nDet største stjernebildet er Kass"}, {title: "stjernebilder - Store norske leksikon", url: "https://snl.no/stjernebilder", description: "stjernebilder – Store norske leksikon Fordeling av stjernebildene på himmelen, gitt ved deres latinske navn. Det gråfargede båndet i bakgrunnen er ... Stjernebilder\n\nAv Cmglee, Timwi, NASA/Norsk tilpasning og forenkling: Maria Hammerstrøm.\n\nLisens: CC BY SA 3.0 Stjernebilder var opprinnelig betraktet som mønstre av stjerner, men betegner i dag områder av himmelen. Himmelen er delt inn i totalt 88 stjernebilder som til sammen dekker hele himmelen. Stjernebilder er en enkel metode for å angi en ... Sammenstilling av markante stjerner til stjernebilder og deres betegnelse med navn fra kulturfolks sagnkrets, er ... Klaudios Ptolemaios(cirka 140 fvt.) har i sitt verk Almagest nedtegnet 48 stjernebilder. Blant disse er de 12 stjernebildene som utgjør Dyrekretsen med små endringer overtatt fra babylonerne, mens de fleste av de øvrige har navn ... utgangspunkt i epoken 1875 som hadde vært benyttet tidligere. Nå dekkes hele himmelen av 88 stjernebilder, og grensene løper fra øst til vest og fra nord til sør. I astronomisk litteratur brukes latinske navn på stjernebildene, ofte forkortet til tre bokstaver. For eksempel er ... for Alfa Lyra) eller 3 Lyr. ## De 88 stjernebildene | Latinsk navn | Forkortelse | Norsk navn | Mest lyssterke stjerne | Fastlagt av |\n| --- | --- | --- | --- | --- | | Andromeda | And | Andromeda | Alpheratz (α Andromedae) | Ptolemaios | | Antlia | Ant | Luftpumpen | α Antliae | Lacaille |\n| Apus | Aps | Paradisfuglen | α Apodis | Bayer | | Aquarius | Aqr | Vannmannen | Sadalsuud (β Aquarii) | Ptolemaios | | Aquila | Aql | Ørnen | Altair (α Aquilae) | Ptolemaios |\n| Ara | Ara | Alteret | Cervantes (μ Arae) | Ptolemaios | | Aries | Ari | Væren | Hámal (α Arietis) | Ptolemaios |\n| Auriga | Aur | Kusken | Capella (α Aurigae) | Ptolemaios | | Boötes | Boo | Oksedriveren | Arcturus (α Boötis) | Ptolemaios |\n| Caelum | Cae | Gravstikken | α Caeli | Lacaille | ... | Lynx | Lyn | Gaupen | α Lyncis | Hevelius |\n| Lyra | Lyr | Lyren | Vega (α Lyrae) | Ptolemaios | ... | Vela | Vel | Seilet | Regor (γ Velorum) | Lacaille |\n| Virgo | Vir | Jomfruen | Spica (α Virginis) | Ptolemaios | | Volans | Vol | Flygefisken | β Volantis | Bayer |\n| Vulpecula | Vul | Reven | Anser (α Vulpeculae) | Hevelius | ## Les mer i Store norske leksikon\n\n- stjerne\n- Dyrekretsen\n- astronomiske koordinater\n\n## Kommentarer ... Du må være logget inn for å kommentere.\n\nLogg inn eller registrer deg\n\n## Fagansvarlig for Stjernebilder ... Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største"}, {title: "stjernebilder", url: "https://lille.snl.no/stjernebilder", description: "bjørn på nattehimmelen. Karlsvogna er bakdelen og halen til Store bjørn, øverst til venstre. Det er ... Stjernebilder er områder på himmelen hvor mennesker har sett for seg at stjernene danner figurer. Mange av stjernene i et stjernebilde lager et bilde som for eksempel ser ut som et menneske, et dyr eller et vitenskapelig instrument. I dag er himmelen delt inn i 88 stjernebilder. Stjernebildene gir et kart over nattehimmelen. De kan brukes til å forklare hvor bestemte stjerner, planeter og andre himmellegemer er på himmelen. Stjernene i et stjernebilde er som regel ikke i nærheten av hverandre på ordentlig. Det bare ser sånn ut fordi man ser på dem fra Jorda, og ser i samme retning. ## Stjernebilder sett fra Norge Noen stjernebilder er ganske tydelige på den norske nattehimmelen, for eksempel Orion. Midt i stjernebildet Orion ligger Orions belte, som er tre stjerner som ligger på rad. Karlsvogna er også tydelig på himmelen. Karlsvogna er egentlig ikke et eget stjernebilde, men er en del av stjernebildet Store bjørn. ## Historie Stjernebildene lager et kart på himmelen. På bildet ser man stjernetegnene skrevet med deres latinske navn. Det gråfargede båndet i bakgrunnen er Melkeveien. De gule stjernebildene er stjernebilder som er en del av Dyrekretsen. Den består av 12 stjernebilder, og syv av dem har dyrenavn, derfor har den navnet Dyrekretsen. For eksempel er Leo latin for løve og Pisces er latin for fisker. Stjernebilder\n\nAv Cmglee, Timwi, NASA/Norsk tilpasning og forenkling: Maria Hammerstrøm.\n\nLisens: CC BY SA 3.0 Mennesker har i flere tusen år sett for seg figurer på himmelen og fortalt historier om dem. Mange stjernebilder har fått navn etter karakterer fra gresk mytologi, som er gamle fortellinger om guder og helter. For eksempel er Orion en ... Før var det bare figuren man så for seg i stjernene som ble kalt et stjernebilde. I dag er også stjernene i området ... Hele nattehimmelen er blitt delt inn i 88 områder, slik Jorda er delt inn i land. Hvert slikt område kalles nå et stjernebilde. Det betyr at alle stjernene på himmelen tilhører et stjernebilde, selv om de ikke er en del av noen ... Det er Den internasjonale astronomiske union som har bestemt akkurat hvordan nattehimmelen er delt opp og hva de forskjellige stjernebildene heter. ## Les mer i Lille norske leksikon\n\n- stjernetegn\n- himmel\n- stjerne\n\n##"}, {title: "Stjernebilder – Store norske leksikon", url: "https://snl.no/.taxonomy/4219", description: "Stjernebilder var opprinnelig betraktet som mønstre av stjerner, men betegner i dag områder av himmelen. Himmelen er delt inn i totalt 88 stjernebilder som til sammen dekker hele himmelen. Stjernebilder er en enkel metode for å angi en stjernes omtrentlige posisjon på himmelen. Hele artikkelen Ny artikkel\n\n## A - Akterstavnen\n- Alteret\n- Andromeda (stjernebilde)\n- Aquarius\n- Aquila (stjernebilde)\n- Argo (stjernebilde)\n- Aries - asterisme (stjernemønster)\n- Auriga ## B\n\n- Begeret\n- Berenikes hår\n- Billedhuggeren\n\n## C - Camelopardalis\n- Canis (stjernebilde)\n- Capricornus\n- Carina (stjernebilde)\n- Cetus\n- Coma Berenices ... ## D\n\n- Dávggát\n- Delfinen\n- Dragen\n- Duen\n- Dyrekretsen\n\n## E\n\n- Enhjørningen\n- Equuleus\n\n## F - Fávdna\n- Firfislen\n- Fiskene (stjernebilde)\n- Floden\n- Fluen\n- Flygefisken\n- Føllet\n- Føniks (stjernebilde)\n\n## G - Gállábártnit\n- Gaupen\n- Gemini (stjernebilde)\n- Gravstikken\n- Gullfisken\n\n## H - Haren\n- Herkules (stjernebilde)\n- Hvalen\n\n## I\n\n- Inderen\n\n## J\n\n- Jakthundene\n- Jomfruen (stjernebilde)\n\n## K ... - Leo (stjernebildet Løven)\n- Libra (stjernebilde)\n- Lille bjørn\n- Lille hund\n- Lille løve\n- Luftpumpen\n- Lyren ... ## M\n\n- Maleren\n- Mikroskopet\n\n## N\n\n- Nettet\n- Nordlige krone\n\n## O - Oksedriveren\n- Oktanten\n- Orion (stjernebilde)\n- Orions belte\n\n## P ... - Sagittarius\n- Sarva\n- Scorpius\n- Seilet\n- Sekstanten\n- Sjiraffen\n- Skjoldet\n- Skorpionen (stjernebilde) - Skytten (stjernebilde)\n- Slangebæreren\n- Slangen\n- Smelteovnen\n- sommertriangelet\n- Steinbukken (stjernebilde) - stjernebilder\n- Store bjørn\n- Store hund\n- Svanen\n- Sydkorset\n- Sørlige fisk\n- Sørlige krone\n- Sørlige triangel ... ## T\n\n- Taffelberget\n- Teleskopet\n- Tranen\n- Triangelet\n- Tukanen\n- Tvillingene (stjernebilde)\n- Tyren (stjernebilde) ## U\n\n- Ulven (stjernebilde)\n- Uret\n- Ursa\n\n## V ... - zodiaken\n\n## Ø\n\n- Øglen\n- Ørnen (stjernebilde)\n\n### Sist oppdatert ... - Finnøy - tidlegare kommune: oppdatert av Geir Thorsnæs for rundt 6 timer siden - Fastlands-Norge: oppdatert av Geir Thorsnæs for rundt 6 timer siden ... Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største"}]}

{query: "Tycho Brahe snl.no Store norske leksikon", totalresults: 3, results: [{title: "Tycho Brahe", url: "https://snl.no/TychoBrahe", description: "Tycho Brahe – Store norske leksikon\n\n## Faktaboks\n\nTycho Brahe\n\nTyge Brahe Født 14. desember 1546, Knudstrup, Skåne, Danmark (i dag Knutstorp, Sverige) Død 24. oktober 1601, Praha, Det østerrikske keiserriket (nå i Tsjekkia)\n\nTycho Brahe. Maleri fra 1800-tallet. ... Samtidig portrett av Tycho Brahe. Malt av ukjent kunstner. Portrettet stammer fra Skokloster slott i Uppsala, Sverige. ... Tegning av Stjerneborg fra Tycho Brahes Astronomiæ instauratæ mechanica (1598).\n\nStjerneborg\n\nAv Tycho Brahe. Lisens: CC BY NC ND 3.0\n\nTycho Brahes slott og observatorium Uranienborg på øya Ven i Sverige, omkring 1580. Uranienborg.\n\nAv KF/Store norske leksikon.\n\nLisens: Begrenset gjenbruk Tycho Brahe var en dansk astronom av adelsslekt som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene på himmelen i tiden før kikkerten og teleskopet ble oppfunnet. Brahes nøyaktige observasjoner gjorde at Johannes Kepler senere kunne finne lovene for planetenes bevegelse rundt Solen i vårt solsystem. ... Da Brahe var tolv år gammel, ble han sendt til Københavns Universitet for å studere retorikk og filosofi. En solformørkelse den 24. august 1560 vekket hans interesse for astronomi. Da hans pleiefar og onkel, Jørgen Brahe, ... understøttelse, øya Ven for livstid og senere store pengegaver. Han fikk også Nordfjord len i Norge. På Ven bygde Brahe Uranienborg slott som inneholdt et observatorium. Senere bygde han observatoriet Stjerneborg, som er ... Tycho Brahes vitenskapelige arbeider og korrespondanse er samlet og utgitt av Johan L. E. Dreyer: Tychonis Brahe dani opera omnia (I–XV, 1913–1929). Planetariet i København er oppkalt etter Brahe.\n\n## Les mer i Store norske leksikon - Johannes Kepler\n- astronomi\n- Tyge-Brahe-dag\n\n## Litteratur - Christianson, John Robert: Tycho Brahe: renæssancen på Hven, revidert dansk udgave, 2008, ISBN 978-87-571-2564-1 - Dreyer, Johan L. E.: Tycho Brahe: A Picture of Scientific Life and Work in the Sixteenth Century, 1890 - Norlind, Wilhelm: Tycho Brahe: en levnadsteckning [...], 1970 - Wittendorff, Alex: Tyge Brahe, 1994, ISBN 87-12-02272-1 ... Se all aktivitet\n\n## Vil du skrive eller endre artikler?\n\nLogg inn eller registrer deg\n\n### Om Store norske leksikon Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner. - Om Store norske leksikon\n- H"}, {title: "Tycho Brahe – Store norske leksikon", url: "https://snl.no/Tyge_Brahe", description: "Tycho Brahe – Store norske leksikon\n\n## Faktaboks\n\nTycho Brahe\n\nTyge Brahe Født 14. desember 1546, Knudstrup, Skåne, Danmark (i dag Knutstorp, Sverige) Død 24. oktober 1601, Praha, Det østerrikske keiserriket (nå i Tsjekkia)\n\nTycho Brahe. Maleri fra 1800-tallet. ... Samtidig portrett av Tycho Brahe. Malt av ukjent kunstner. Portrettet stammer fra Skokloster slott i Uppsala, Sverige. ... Tegning av Stjerneborg fra Tycho Brahes Astronomiæ instauratæ mechanica (1598).\n\nStjerneborg\n\nAv Tycho Brahe. Lisens: CC BY NC ND 3.0\n\nTycho Brahes slott og observatorium Uranienborg på øya Ven i Sverige, omkring 1580. Uranienborg.\n\nAv KF/Store norske leksikon.\n\nLisens: Begrenset gjenbruk Tycho Brahe var en dansk astronom av adelsslekt som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene på himmelen i tiden før kikkerten og teleskopet ble oppfunnet. Brahes nøyaktige observasjoner gjorde at Johannes Kepler senere kunne finne lovene for planetenes bevegelse rundt Solen i vårt solsystem. ... Da Brahe var tolv år gammel, ble han sendt til Københavns Universitet for å studere retorikk og filosofi. En solformørkelse den 24. august 1560 vekket hans interesse for astronomi. Da hans pleiefar og onkel, Jørgen Brahe, ... På Ven bygde Brahe Uranienborg slott som inneholdt et observatorium. Senere bygde han observatoriet Stjerneborg, som er ... Brahe bygde instrumenter som overgikk alt som var bygget tidligere, blant annet en stor sekstant. Hans observasjoner ... Tycho Brahes vitenskapelige arbeider og korrespondanse er samlet og utgitt av Johan L. E. Dreyer: Tychonis Brahe dani opera omnia (I–XV, 1913–1929). Planetariet i København er oppkalt etter Brahe.\n\n## Les mer i Store norske leksikon - Johannes Kepler\n- astronomi\n- Tyge-Brahe-dag\n\n## Litteratur - Christianson, John Robert: Tycho Brahe: renæssancen på Hven, revidert dansk udgave, 2008, ISBN 978-87-571-2564-1 - Dreyer, Johan L. E.: Tycho Brahe: A Picture of Scientific Life and Work in the Sixteenth Century, 1890 - Norlind, Wilhelm: Tycho Brahe: en levnadsteckning [...], 1970 - Wittendorff, Alex: Tyge Brahe, 1994, ISBN 87-12-02272-1 ... - Sigurd Lewerentz: oppdatert av Tomaris Semet (SNL) for 5 minutter siden ... Se all aktivitet\n\n## Vil du skrive eller endre artikler?\n\nLogg inn eller registrer deg\n\n### Om Store norske leksikon Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner. - Om Store norske leksikon\n- H"}, {title: "Tycho Brahe", url: "https://nn.wikipedia.org/wiki/Tycho_Brahe", description: "Tycho Brahe (14. desember 1546, død 24. oktober 1601), døypt Tyge Ottesen Brahe, var ein dansk adelsmann og eit av dei store namna i dansk vitskapshistorie. Han grunnla den moderne observerande astronomien. Brahe er mest kjend for sine nøyaktige og omfattande astronomisk og planetære observasjonar. Han vart fødd på Knudstrup (Knutstorp) slott utanfor Landskrona i det danske Skåne. Brahe var ein kjend astronom og alkymist og har i nyare tid ... I hans De nova stella i 1573 motsa han den aristoteleske trua om ein uforanderleg himmel. Dei nøyaktige målingane hans ... Som astronom arbeidde Brahe med å kombinere det han såg som geometriske fordelar av det kopernikanske systemet med dei ... Tycho Brahe fekk ein eigedom på øya Hven og betalte for bygginga av Uraniborg, eit tidleg forskingsinstitutt, der han bygde store astronomiske instrument og tok mange nøyaktige målingar, og seinare Stjerneborg, undergrunnen, då han ... Etter ei usemje med den nye dansk-norske kongen Kristian IV av Danmark-Noreg i 1597, vart han invitert til den bøhmiske kongen og tysk-romerske keisaren Rudolf II til Praha, der han vart den offisielle keisarastronomen. Han bygde det nye observatoriet i Benátky nad Jizerou. Her hadde han frå 1600 til han døydde i 1601 Johannes Kepler som assistent. Kepler ... Leivningane hans har blitt grave opp to gonger, i 1901 og i 2010, for å undersøke omstenda rundt dødsfallet hans og for ... ## Kjelder\n\n- Denne artikkelen bygger på « Tycho Brahe» frå en, den 13. juli 2016.\n\n## Bakgrunnsstoff Tycho Brahe\nAuthor:Tycho Ottesen Brahe - «» i Dansk biografisk Lexikon, 1888\n- «» i Salmonsens konversationsleksikon, 1915 - «» i Fr. Winkel Horn, Den danske Literaturs Historie, 1881 - «» i P. Hansen, Illustreret dansk Litteraturhistorie, 1902 - Wittendorff, Alex: Tyge Brahe (Gad, 1994) 327 sider, ISBN 87-12-02272-1 Kategori:Astronomar på 1500-talet\nKategori:Danskar på 1500-talet\nKategori:Danske alkymistar\nKategori:Danske astrologar Kategori:Danske astronomar\nKategori:Vitskaplege instrumentmakarar\nKategori:Supernovaoppdagarar\nKategori:Elefantordenen Kategori:Elevar ved Københavns Universitet\nKategori:Elevar ved Universitetet i Rostock Kategori:Elevar ved Leipzig universitet\nKategori:Folk frå København\nKategori"}]}

{query: "stjernebilder orientering navigasjon nattehimmelen Polaris Nordstjernen", totalresults: 4, results: [{title: "Hvordan man finder Polaris: Din ultimative guide til navigation med Nordstjernen | Battlbox\n \n \n - BattlBox Global", url: "https://global.battlbox.com/da/blogs/udendors/how-to-find-polaris-your-ultimate-guide-to-navigating-with-the-north-star", description: "Hvordan man finder Polaris: Din ultimative guide til navigation med Nordstjernen | Battlbox - BattlBox Global ... Battlbox\n\n# Hvordan man finder Polaris: Din ultimative guide til navigation med Nordstjernen\n\n## Indholdsfortegnelse ... Forestil dig at stå under en stor, stjernespækket himmel, hver glimt repræsenterer en verden af muligheder og eventyr. Nattehimlen kan være skræmmende, fyldt med utallige stjerner, men blandt dem ligger én, der har en særlig betydning—Nordstjernen, kendt videnskabeligt som Polaris. I århundreder har denne trofaste lysende stjerne guidet ... nyder en aften med stjernekiggeri, vil denne viden styrke dig til at navigere ved hjælp af stjernerne og værdsætte ... Polaris, der næsten ligger ved den nordlige himmelpol, har været et pålideligt navigationspunkt for dem, der rejser på den nordlige halvkugle. Selvom det muligvis ikke er den lyseste stjerne på nattehimlen, er det et unikt himmellegeme på grund af sin position direkte over Jordens rotationsakse. Dette betyder, at når du står over for Polaris, står du ... pyramider med Polaris, mens vikingerne brugte den til at navigere på de uforudsigelige have. Den konstante ... Desuden strækker Polars betydning sig ud over blot navigation. Det har spillet en afgørende rolle i astrologi og folklore. Nordstjernen har været et symbol på håb og vejledning gennem turbulente tider, som repræsenterer ideen om, at ... At forstå Polaris' historiske kontekst og betydning forbedrer ikke kun vores fascination for den, men også vores ... At finde Polaris kan lyde skræmmende, men med den rigtige viden og lidt øvelse kan alle gøre det. Følg disse enkle trin ... Det første trin i din søgen efter Polaris er at identificere Store Bjørn, også kendt som Ursa Major. Denne asterisme, ... Efter at have lokaliseret Polaris kan du bekræfte dens identitet ved at genkende den i stjernebilledet Ursa Minor, også ... ### Yderligere navigationstips Efter at have fundet Polaris, er det vigtigt at forbinde denne nye viden med praktisk anvendelse. Her er et par tips til at maksimere din udendørs navigationsoplevelse: - Navigation ved dårlig sigtbarhed: I situationer hvor sigtbarheden hindres af træer, bjerge eller bylys, overvej at bruge et kompas som et supplement til din viden om Polaris. - Fastlæggelse af orientering: Når du står over for Polaris, ved du, at du ser mod nord. Øst er til din højre, vest til din venstre og syd er direkte bag dig. Denne simple orientering kan være uvurderlig, når du navigerer på ukendt terræn. - Forståelse af breddegrad: Altituden af Polaris over horisonten korrelerer direkte med din breddegrad. Dette betyder, at hvis du er på 40 grader nord breddegrad, vil Polaris optræde cirka 40 grader over horisonten. Denne viden kan hjælpe ... Ligesom en hvilken som helst færdighed er øvelse essentiel. Gå ud på klare nætter, helst i et mørkt område væk fra ... Mens forståelsen af, hvordan man finder Polaris, er en vigtig færdighed, forbedrer det rigtige udstyr din udendørs ... Stjernekort og apps: Brug af et stjernekort eller en smartphone-app kan være en fremragende måde at gøre dig bekendt med nattehimlen, herunder at genkende Store Bjørn og Polaris. Disse værktøjer kan guide dig gennem stjernebilleder og ... Kompas: Et pålideligt kompas giver dig et ekstra lag af orientering, især i områder hvor stjernekiggeri kan være ... Husk, nattehimlen er et lærred, der venter på, at du skal udforske. Med Polaris som din guide kan du navigere gennem de ... 1. Hvordan kan jeg se Polaris i byområder med meget lysforurening? Mens lysforurening kan skjule stjernerne, kan det at ... 3. Hvad hvis jeg ikke kan finde Store Bjørn? Hvis Store Bjørn ikke er synlig, er der alternative stjernebilleder, der ... du tegner en linje gennem de første to stjerner, peger den mod Polaris. 4. Kan jeg navigere om natten uden at se Polaris? Ja, navigation er muligt på forskellige måder. Et godt kompas eller"}, {title: "Hvordan man finder Nordstjernen: En essentiel guide til friluftsentusiaster | Battlbox\n \n \n - BattlBox Global", url: "https://global.battlbox.com/da/blogs/udendors/how-to-find-north-star-an-essential-guide-for-outdoor-enthusiasts", description: "Tænk på at træde udenfor en klar nat, et tæppe af stjerner der funkler over hovedet som juveler spredt over et lærred af dyb indigo. Blandt disse himmelske juveler skiller én stjerne sig ud med sin ufravigelige tilstedeværelse: Nordstjernen, eller Polaris. Dette lysende punkt har været en vejviser for eventyrere, sømænd og rejsende i ... stjernerne, er det at vide hvordan man finder Nordstjernen mere end en trivia: det handler om orientering, navigation og forståelse af vores plads i universet. Dette blogindlæg har til formål at dykke dybt ned i dette emne, guidende dig ... Lad os begive os ud på denne stjerneklar rejse sammen!\n\n## Forståelse af Nordstjernen\n\n### Hvad er Nordstjernen? Polaris, der almindeligvis kendes som Nordstjernen, er mere end bare en anden skinnende prik på nattehimlen. Beliggende i stjernebilledet Ursa Minor indtager den en unik plads over nordpolen og justerer sig næsten perfekt med Jordens akse. Dette gør den utrolig pålidelig som et navigationsreferencepunkt. I modsætning til mange stjerner, der bevæger sig hen over himlen i buer, forbliver Polaris næsten stationær. Når du ... titlen som Nordstjernen og har gjort den til en vigtig guide til orientering siden oldtiden. ... Den historiske betydning af Polaris er enorm. Ancient sailors relied on its unwavering guidance to navigate the seas ... I moderne tid tjener Nordstjernen som en påmindelse om vores forbindelse til kosmos og orienteringen af vores plads på ... ## Lokalisering af Nordstjernen: Trin-for-trin guide\n\n### Trin 1: Observer nattehimlen At finde Nordstjernen kræver et klart udsyn til nattehimlen—et essentielt startpunkt. Hvis du befinder dig i et ... Store Gedde, en del af stjernebilledet Ursa Major, er et af de mest genkendelige mønstre på den nordlige himmel og ... ## Praktiske anvendelser af at finde Polaris\n\n### Udendørs navigationsfærdigheder For campister og eventyrere kan det at vide, hvordan man finder Nordstjernen være essentielt for at navigere tilbage til campingpladser eller interessante steder. Med naturlige landemerker og fortrolighed med landskabet kan du orientere dig med Polaris: - Til din højre er øst, lige bagved er syd, og til din venstre er vest. - Hvis Polaris sitter lige foran dig, står du over for nord. Ved at bruge dette referencepunkt kan du trygt navigere gennem vildmarken uden kun at stole på teknologi. ... For mange er nattehimlen et lærred for udforskning. At observere Nordstjernen er et begyndelsespunkt for en bredere ... Polaris er ikke blot en enkelt stjerne, men snarere et triplesystem bestående af Polaris A, Polaris B og Polaris Ab. Polaris A er en supergigantstjerne cirka 430 lysår væk fra Jorden og næsten 2.000 gange lysere end solen, på trods af ... ## Ofte stillede spørgsmål (FAQ)\n\n### Hvad er Nordstjernen? Nordstjernen, eller Polaris, er den lyseste stjerne i stjernebilledet Ursa Minor og justerer sig næsten direkte med ... stjernekigger-app til at hjælpe med at identificere stjernebilleder. ### Hvorfor er Nordstjernen vigtig for navigation? Polaris markerer retningen mod sand nord, hvilket er essentielt for at orientere sig i ukendt terræn, især i ... ### Er der andre stjerner, der kan bruges til navigation? Mens Polaris er den"}, {title: "Polaris-stjerne:Slik ser du nordstjernen på nattehimmelenAstronomi", url: "https://no.scienceaq.com/Astronomi/1009162037.html", description: "Polaris-stjerne:Slik ser du nordstjernen på nattehimmelen_Astronomi\n\nVitenskap - Home\n- Biologi\n- fysikk\n- Elektronikk\n- Geologi\n- Solformørkelse\n- Matematikk\n- annen\n\nScience Vitenskap Astronomi # Polaris-stjerne:Slik ser du nordstjernen på nattehimmelen\n\nTrinn 1:Finn Big Dipper: - Identifiser Big Dipper-asterismen, som er en del av det større stjernebildet Ursa Major, på den nordlige nattehimmelen. - Big Dipper ligner formen på en øse eller plog. - Se for deg en linje som forbinder de to stjernene som danner \"pekeren\" på enden av \"dipperen\". Trinn 2:Følg pekerstjernene: - Forleng den imaginære linjen som forbinder de to pekerstjernene (Merak og Dubhe) i motsatt retning av bollen til Big Dipper. – Denne forlengede linjen vil peke omtrent mot Polaris, Nordstjernen.\n\nTrinn 3:Bekreft med flere stjerner: - Når du følger pekerstjernene, se etter to svakere stjerner (ofte referert til som \"vaktstjerner\") som ligger på samme ... - Disse vaktstjernene (Kochab og Pherkad) hjelper deg med å bekrefte justeringen din.\n\nTrinn 4:Identifiser Polaris: - Fortsett å forlenge linjen forbi vaktstjernene til du kommer til en lysere stjerne som virker isolert. Denne stjernen er Polaris, Nordstjernen. – Polaris er en del av stjernebildet Ursa Minor, som også inkluderer «Little Dipper»-asterismen. Ytterligere merknader: - Polaris er på linje med jordens rotasjonsakse, noe som gjør at den ser nesten fast på himmelen, derav kallenavnet, Nordstjernen. – Polaris er ikke perfekt på linje med den geografiske nordpolen, men den er nær nok for de fleste praktiske navigasjonsformål. – På grunn av bevegelsen til jordaksen kjent som presesjon, vil posisjonen til Polaris som Nordst"}, {title: "Det har hjulpet reisende i tusenvis av år: Se stjernehimmelens omdreiningspunkt i natt | illvit.no", url: "https://illvit.no/universet/stjerner/stjernehimmelen/nordstjernen-er-nattehimmelens-sentrum", description: "Det har hjulpet reisende i tusenvis av år: Se stjernehimmelens omdreiningspunkt i natt | illvit.no Stjernen Polaris, som også kalles Nordstjernen, er lett å finne på nattehimmelen. Stjernen har fått sitt navn fordi den ligger nær himmelens nordpol – punktet loddrett over jordens geografiske nordpol – og derfor alltid står i nordlig retning. For tiden ligger Polaris om lag trekvart grad fra himmelens nordpol, men den beveger seg sakte nærmere, og rundt år 2100 vil den befinne seg bare en halv grad fra nordpolen. OBS: Nederst i artikkelen kan du lese nøyaktig hvordan du finner Nordstjernen på nattehimmelen."}]}

{url: "https://snl.no/Tycho_Brahe", title: "Tycho Brahe – Store norske leksikon", content: "Tycho Brahe Skrevet av Truls Ringnes Universitetet i Oslo Master i astrofysikk Maria Hammerstrøm Universitetet i Oslo Faktaboks Tycho Brahe Tyge Brahe Født 14. desember 1546, Knudstrup, Skåne, Danmark (i dag Knutstorp, Sverige) Død 24. oktober 1601, Praha, Det østerrikske keiserriket (nå i Tsjekkia) Tycho Brahe. Maleri fra 1800-tallet. Av Eduard Ender . Lisens: Falt i det fri (Public domain) Samtidig portrett av Tycho Brahe. Malt av ukjent kunstner. Portrettet stammer fra Skokloster slott i Uppsala, Sverige. Tycho Brahe Av Ukjent kunstner. Lisens: Falt i det fri (Public domain) Tegning av Stjerneborg fra Tycho Brahes Astronomiæ instauratæ mechanica (1598). Stjerneborg Av Tycho Brahe. Lisens: CC BY NC ND 3.0 Tycho Brahes slott og observatorium Uranienborg på øya Ven i Sverige, omkring 1580. Uranienborg. Av KF/Store norske leksikon. Lisens: Begrenset gjenbruk Tycho Brahe var en dansk astronom av adelsslekt som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene på himmelen i tiden før kikkerten og teleskopet ble oppfunnet. Brahes nøyaktige observasjoner gjorde at Johannes Kepler senere kunne finne lovene for planetenes bevegelse rundt Solen i vårt solsystem. Tilhørende emnesider Tema: Universet Biografi Oppvekst og utdanning Da Brahe var tolv år gammel, ble han sendt til Københavns Universitet for å studere retorikk og filosofi. En solformørkelse den 24. august 1560 vekket hans interesse for astronomi. Da hans pleiefar og onkel, Jørgen Brahe, innskrev ham ved universitetet i Leipzig i 1562 for at han skulle studere jus, brukte han i stedet det meste av sin tid på astronomi. I 1566, mens han bodde i Rostock, mistet Brahe en bit av nesen i en duell, og han brukte resten av livet en neseprotese. Astrologi og alkymi Brahe ble tidlig berømt, sannsynligvis fordi han i likhet med de fleste astronomer på den tiden var tilhenger av astrologi og gjorde et par forutsigelser som tilfeldigvis slo til. Frem til 1570 oppholdt Brahe seg stort sett i utlandet, særlig i Tyskland. I Augsburg begynte han å sysselsette seg med alkymi. Kong Frederik 2. som beskytter Brahe planla å slå seg ned i utlandet. Han så ingen muligheter for å skaffe seg midler til å bygge observatorium og instrumenter. Flytteplanen ble ikke satt ut i livet, idet kong Frederik 2. ble hans beskytter. I 1574 holdt Brahe forelesninger om astronomi ved Københavns Universitet etter anmodning fra kongen. Fra 1576 fikk Brahe fast understøttelse, øya Ven for livstid og senere store pengegaver. Han fikk også Nordfjord len i Norge. På Ven bygde Brahe Uranienborg slott som inneholdt et observatorium. Senere bygde han observatoriet Stjerneborg, som er forløperen til de store moderne observatoriene. I observatoriet sitt var han omgitt av en stor stab assistenter. Gradvis tap av arbeid Da kong Frederik 2. døde i 1588, betydde ikke det noe umiddelbart vendepunkt i Brahes liv. Men Christian 4.s regjeringstiltredelse samme år forandret forholdene totalt. De nye riksrådsmedlemmene var motstandere av Brahe. Gradvis ble inntektene hans inndratt, han måtte oppgi å bli på Ven og flyttet til København. Der fikk han forbud mot å utføre vitenskapelige arbeider. Flyttet fra Danmark Brahe forlot Danmark 1. juni 1597. Han oppholdt seg først i Rostock, og senere oppholdt han seg hos grev Rantzau i Wandsbek nær Hamburg. I 1599 fant han en ny velgjører i keiser Rudolf 2. i Praha og ble hans personlige astronom. Brahes instrumenter ble hentet fra Ven, og han fikk en rekke dyktige assistenter, blant andre Johannes Kepler. Men Brahe døde plutselig kort tid etter. Han ble gravlagt i Týnkirken i Praha. Vitenskapelig arbeid Nye instrumenter og observasjoner Brahe bygde instrumenter som overgikk alt som var bygget tidligere, blant annet en stor sekstant. Hans observasjoner var de mest nøyaktige som ble gjort før kikkerten og teleskopet ble oppfunnet, og vakte stor oppsikt både innenlands og utenlands. Han utarbeidet en stor stjernekatalog og utførte observasjoner av planetene. Disse observasjonene satte senere Kepler i stand til å finne lovene for deres bevegelse, kalt Keplers lover. Nova I 1572 oppdaget Brahe en ny stjerne, eller nova, i stjernebildet Kassiopeia som strålte klarere enn noen annen. Han beskrev observasjonen i verket De nova stella (1573). Novaen har fått navnet Tycho Brahes nova. Han utførte svært nøyaktige observasjoner av novaen og viste at den befant seg i meget stor avstand. Han påpekte i 1577 at dette også var tilfelle for kometer, og at kometer dermed ikke var atmosfæriske fenomener som man tidligere hadde trodd. Månen Brahe ga viktige bidrag til kunnskapen om Månen. Han oppdaget to ujevnheter i Månens bevegelse: variasjon og ligning. Han foretok også viktige undersøkelser av refraksjonen i jordatmosfæren, og påviste forandring i helningen til ekliptikken. Det tychoniske system Brahe ville av forskjellige grunner ikke godta det kopernikanske verdenssystem. Han konstruerte i stedet et «hybridsystem» – det tychoniske system – som var halvt geosentrisk, halvt \n\n[... innhold forkortet, totalt 6915 tegn]"}

{query: "stjerne fakta universet lysår supernova speider barn", total_results: 3, results: [{title: "Stjerne - KFUK-KFUM-speiderne", url: "https://kmspeider.no/speiderprogram/aktivitetsbanken/ressurser/stjerne", description: "Her kan lese om hva en stjerne er, hvordan den utvikler seg fra den oppstår til den brenner ut og hvorfor de har ... - Vandrere (10-15 år)\n- Stifinnere (8-9 år),\n\n- Naturkjennskap ... ## Hva er en stjerne? En stjerne er en stor ball av gass som produserer energi. Det er denne energien som gjør at stjernene lyser. Stjernene kan ha forskjellige farger, det kan være litt vanskelig å se når du ser på stjernene uten stjernekikkert. Du har kanskje sett både blå, gule og oransje flammer i bålet? Det er fordi flammene har forskjellig temperatur, akkurat som stjernene. De varmeste stjernene er er blå, mens stjernene som har litt lavere temperatur kan være lilla, grønnaktige, gule, oransje, og de kaldeste stjernene er røde. ... I verdensrommet er det store mengder støv og gass. Noen ganger samles noe av dette støvet, gravitasjonen øker, og mer ... Nøyaktig hva som skjer når stjernene brenner ut er avhengig av hvor store stjernene var til å begynne med. Små stjerner har mindre gravitasjon enn store stjerner og mister mye masse i slutten av levetiden. Den lille resten som er igjen av ... Større stjerner har høyere gravitasjon og kollapser oftere inn i seg selv. Det fører til at det ytterste laget av stjernen blir blåst ut i en stor eksplosjon med kraftig lys. Sånne stjerner kaller vi \"supernovaer\". Det kraftige lyset forskvinner raskt, og er borte i løpet av få måneder. ### Stjerne\n\nRESSURSER\n\nNaturkjennskap\n\n1 likes\n\n### Finn Nordstjernen\n\nRESSURSER\n\nNaturkjennskap\n\n0 likes ### Galakse\n\nRESSURSER\n\nNaturkjennskap\n\n0 likes\n\n### Lag stjernekikkert\n\nKort (0-30 min)\n\nKreativ, Naturkjennskap 0 likes\n\n### Lysår\n\nRESSURSER\n\nNaturkjennskap\n\n0 likes\n\n### Solsystemet\n\nRESSURSER\n\nNaturkjennskap\n\n0 likes\n\n### Solur Heldags\n\nKreativ, Naturkjennskap\n\n0 likes\n\n### Natt, dag og ulike årstider\n\nRESSURSER\n\nNaturkjennskap\n\n0 likes ### Månen\n\nRESSURSER\n\nNaturkjennskap\n\n0 likes\n\nKFUK-KFUM-speiderne KFUK-KFUM-speidernePostboks 6810 St. Olavs plass0130 Oslo\n\n22991550"}, {title: "34 Fakta Om Stjerne - Facts.net", url: "https://no.facts.net/natur/universet/34-fakta-om-stjerne/", description: "Stjerner er gigantiske, lysende kuler av gass, hovedsakelig hydrogen og helium, som holder seg sammen ved hjelp av tyngdekraften. De er som kosmiske ovner, der kjernefysiske reaksjoner skaper lys og varme. ... blå kjemper. Vår egen sol er en stjerne, og den er avgjørende for livet på jorden. Stjerner fødes i tette skyer av gass og støv, kjent som stjernetåker, og gjennomgår en livssyklus som kan ende i spektakulære eksplosjoner som supernovaer. ... bare lys på nattehimmelen; de er nøkkelen til å forstå universets mysterier. ## Stjerners Lysstyrke Stjerner er fascinerende objekter i universet. De lyser opp nattehimmelen og har vært gjenstand for menneskelig undring i årtusener. Her er noen spennende fakta om stjerners lysstyrke. Lysstyrke måles i magnituder: Astronomer bruker et system kalt magnitudeskala for å måle hvor lyssterk en stjerne er. Jo lavere tallet er, desto lysere er stjernen. Solen er en middels lyssterk stjerne: Selv om solen er den lyseste stjernen på himmelen vår, er den faktisk bare middels lyssterk sammenlignet med andre stjerner i universet. Betelgeuse er en superkjempestjerne: Denne røde superkjempestjernen i Orion-konstellasjonen er en av de mest lyssterke ... Stjerner har en fascinerende livssyklus som strekker seg over milliarder av år. Fra fødsel til død, her er noen fakta ... Hvite dverger er restene av mindre stjerner: Når en stjerne med lav masse dør, etterlater den seg en hvit dverg. ## Stjerners Død Når stjerner dør, kan de etterlate seg spektakulære fenomener i universet. Her er noen fakta om stjerners død. Supernovaer er eksploderende stjerner: Når en massiv stjerne dør, kan den eksplodere som en supernova, og etterlate seg en nøytronstjerne eller et svart hull. Planetariske tåker er vakre rester: Når en middels stor stjerne dør, kan den kaste av seg ytre lag og danne en ... Svart hull er stjerners grav: De mest massive stjernene kan kollapse til svarte hull etter en supernova. ## Stjerners Betydning Stjerner har ikke bare en vitenskapelig betydning, men også en kulturell og historisk en. Her er noen fakta om ... ## Stjerners Rolle i Universet Stjerner spiller en avgjørende rolle i universet. Her er noen fakta om hvordan stjerner påvirker kosmos. Stjerner skaper grunnstoffer: Gjennom fusjonsprosesser i kjernen, skaper stjerner de fleste grunnstoffene i universet. Stjerner påvirker galakser: Stjerners fødsel og død kan påvirke strukturen og utviklingen av galakser. Stjerner er energikilder: De gir energi til planeter og kan påvirke klimaet på dem.\n\n## Stjerners Mystikk Til tross for all vår kunnskap, er stjerner fortsatt omgitt av mystikk. Her er noen fakta om de uløste gåtene rundt ... oss. Stjerners lys kan reise i milliarder av år: Lyset fra fjerne stjerner kan ha reist i milliarder av år før det når oss, og gir oss et glimt av universets fortid. ## Stjerners Magiske Univers Stjerner er mer enn bare lysprikker på nattehimmelen. De er gigantiske kuler av gass som brenner med en intensitet som kan lyse opp hele galakser. Fra den minste røde dvergen til den største superkjempen, hver stjerne har sin egen historie å fortelle. De spiller en avgjørende rolle i universets utvikling, og gir oss innsikt i hvordan elementer dannes og spres. Stjerneskudd, som egentlig er meteorer, gir oss et glimt av universets dynamikk. St"}, {title: "Lysår - KFUK-KFUM-speiderne", url: "https://kmspeider.no/speiderprogram/aktivitetsbanken/ressurser/lysar", description: "Hypersys\n- Speider-sport\n- Støtt oss\n- Kontakt oss Legg til i mine favoritter\n\nHer kan du lese om hvilke avstandsmål man bruker i astronomien. - Vandrere (10-15 år)\n- Stifinnere (8-9 år),\n- Oppdagere (6-7 år),\n\n- Naturkjennskap | Hvem: | Oppdagere (6-7 år), Stifinnere (8-9 år), Vandrere (10-15 år) |\n| --- | --- |\n| Varighet: | | Emner: | Naturkjennskap | ## Lysår I astronomien måler vi avstand i astronomien. Et lysår er like langt som lyset beveger seg på ett år. Lyset har en hastighet på omtrent 300 000 kilometer i sekundet. Et lysår er omtrent 9 460 730 472 580 kilometer. Vi måler avstander i verdensrommet i lysår fordi avstandene er så store at det ikke gir mening å snakke om kilometer eller mil. Det er for eksempel 384 390 kilometer fra jorden til månen. Lyset bruker omtrent 1,3 sekunder på denne avstanden. Hvis vi skulle kjøre bil til månen, dag og natt i 100 kilometer i timen, ville vi brukt 5 måneder og en uke. Avstanden fra månen til jorden er omtrent det samme som ti ganger rundt ekvator. En runde rundt ekvator er 40 076 kilometer. På ett sekund ville lyset ha gått syv og en halv gang rundt ekvator. ### Stjerne\n\nRESSURSER\n\nNaturkjennskap\n\n1 likes\n\n### Finn Nordstjernen\n\nRESSURSER\n\nNaturkjennskap\n\n0 likes ### Lag stjernekikkert\n\nKort (0-30 min)\n\nKreativ, Naturkjennskap\n\n0 likes\n\n### Galakse\n\nRESSURSER\n\nNaturkjennskap 0 likes\n\n### Solsystemet\n\nRESSURSER\n\nNaturkjennskap\n\n0 likes\n\n### Solur\n\nHeldags\n\nKreativ, Naturkjennskap\n\n0 likes ### Natt, dag og ulike årstider\n\nRESSURSER\n\nNaturkjennskap\n\n0 likes\n\n### Månen\n\nRESSURSER\n\nNaturkjennskap\n\n0 likes KFUK-KFUM-speiderne\n\nKFUK-KFUM-speidernePostboks 6810 St. Olavs plass0130 Oslo\n\n2299155"}]}

{success: true, suggestedcontentid: 1066, title: "Tycho Brahe – astronomen som målte stjernene"}

{success: true, suggestedcontentid: 1069, title: "Stjerner og universet – grunnleggende fakta"}

{success: true, id: 2672, title: "Stjernebilder-memory", type: "lek", keptimage: false, copiedfields: []}

{success: true, id: 2673, title: "Stjernebilder-lotto", type: "lek", keptimage: false, copiedfields: []}

{id: 1066, title: "Tycho Brahe – astronomen som målte stjernene", type: "fagstoff", status: "notreviewed", description: "Tycho Brahe (1546–1601) var en av historiens mest nøyaktige astronomiske observatører. Denne artikkelen gir speiderne bakgrunnskunnskap om hans liv og oppdagelser – nyttig som ramme for aktiviteter om stjernehimmelen og orientering.", agegroups: ["Stifinner", "Vandrer"], developmentareas: ["S-6"], seasons: ["Hele året"], duration: nil, place: [], intensity: nil, hasmainimage: false, imagealt: nil, richtextcontent: {"fremgangsmate" => "Tycho Brahe (1546–1601)Tycho Brahe ble født 14. desember 1546 på Knutstorp slott i Skåne, Danmark (i dag Sverige). Han vokste opp hos sin onkel, Jørgen Brahe, som var admiral og svært rik. Det var en solformørkelse i 1560 som for alvor vekket den unge Tychos interesse for astronomi – han var bare 13 år gammel.\n\nMens de fleste andre astronomene på hans tid var teoretikere, var Brahe iakttageren. Han mente at nøyaktige observasjoner var grunnlaget for all god astronomi.\n\nStudier mot familiens vilj..."}, emptyfields: ["forberedelser", "utstyr", "sikkerhet", "ressurser", "utfordringer"], originalcontentavailable: {"hvorfor" => "HAR INNHOLD (54 tegn): Tilegne seg naturkunnskap gjennom vitenskapelig ramme."}, reviewnote: "Vedlagt er felt fra originalen som HAR innhold. Sjekk om viktig innhold fra disse feltene er representert i forslaget. For fagstoff/sangogdikt skal alt relevant innhold syes inn i fremgangsmate-feltet ('Innhold')."}

{id: 1069, title: "Stjerner og universet – grunnleggende fakta", type: "fagstoff", status: "notreviewed", description: "Enkle og fengende fakta om stjerner, stjernebilder og universet. Passer som bakgrunnskunnskap før aktiviteter om stjernehimmelen, og kan brukes til å vekke nysgjerrighet hos speiderne.", agegroups: ["Stifinner", "Vandrer"], developmentareas: ["S-6"], seasons: ["Hele året"], duration: nil, place: [], intensity: nil, hasmainimage: false, imagealt: nil, richtextcontent: {"fremgangsmate" => "Hva er en stjerne?En stjerne er en enorm ball av gass – hovedsakelig hydrogen og helium – som produserer energi gjennom kjernefysiske reaksjoner i kjernen. Det er denne energien som gjør at stjernene lyser. Vår egen sol er en stjerne – en helt gjennomsnittlig en, midt i livet sitt.\n\nStjerner kan ha ulike farger avhengig av temperaturen: de varmeste er blå, deretter hvite, gule (som solen), oransje og til slutt røde – de kaldeste.\n\nHva er et stjernebilde?Et stjernebilde er et område av himmelen d..."}, emptyfields: ["forberedelser", "utstyr", "sikkerhet", "ressurser", "utfordringer"], originalcontentavailable: {"hvorfor" => "HAR INNHOLD (54 tegn): Tilegne seg naturkunnskap gjennom vitenskapelig ramme."}, reviewnote: "Vedlagt er felt fra originalen som HAR innhold. Sjekk om viktig innhold fra disse feltene er representert i forslaget. For fagstoff/sangogdikt skal alt relevant innhold syes inn i fremgangsmate-feltet ('Innhold')."}

{id: 2672, title: "Stjernebilder-memory", type: "lek", status: "notreviewed", description: "Lær å kjenne igjen stjernebilder gjennom memory i tre vanskelighetsgrader – fra tegninger med navn til bare stjernepunkter. En morsom og engasjerende måte å bli kjent med stjernehimmelen på.", agegroups: ["Stifinner", "Vandrer"], developmentareas: ["K-2", "K-11", "S-6"], seasons: ["Hele året"], duration: 20, place: ["Inne"], intensity: "Fysisk lav intensitet", hasmainimage: false, imagealt: nil, richtextcontent: {"fremgangsmate" => "Memory spilles ved at alle kortene legges med baksiden opp. Spillerne tar tur til å snu to kort. Hvis kortene matcher, beholder spilleren paret og tar en ny tur. Hvis de ikke matcher, legges de tilbake med baksiden opp. Den som samler flest par vinner.\n\nDe 12 stjernebildene i spillet er: Tvillingene, Pegasus, Andromeda, Dragen, Orion, Løven, Store Bjørn, Bootes, Cassiopeia, Herkules, Store og Lille Hund, Lille Bjørn.\n\nVariant 1 – Tegninger med navn (enklest)\n\nKortene viser stjernebildet som tegn...", "forberedelser" => "Skriv ut og klipp til memorykortene. Det finnes tre sett:\n\n- Variant 1: Tegninger med navn\n\n- Variant 2: Tegninger uten navn\n\n- Variant 3: Bare stjernepunkter\n\nLaminer gjerne kortene for gjenbruk. Velg hvilken variant (eller kombinasjon) som passer gruppen.", "utstyr" => "• Utskrift av memorykort (én eller flere varianter)\n• Saks til å klippe kortene\n• Eventuelt laminering for å gjøre kortene mer holdbare"}, emptyfields: ["sikkerhet", "ressurser", "utfordringer"], originalcontentavailable: {"hvorfor" => "HAR INNHOLD (54 tegn): Tilegne seg naturkunnskap gjennom vitenskapelig ramme."}, reviewnote: "Vedlagt er felt fra originalen som HAR innhold. Sjekk om viktig innhold fra disse feltene er representert i forslaget. For fagstoff/sangogdikt skal alt relevant innhold syes inn i fremgangsmate-feltet ('Innhold')."}

{id: 2673, title: "Stjernebilder-lotto", type: "lek", status: "notreviewed", description: "Lær å kjenne igjen stjernebilder gjennom lotto – en klassisk og enkel lek der speiderne matcher stjernebildnavn med tegninger. Passer godt som avslutning på en kveld om stjernehimmelen.", agegroups: ["Stifinner", "Vandrer"], developmentareas: ["K-2", "K-11", "S-6"], seasons: ["Hele året"], duration: 15, place: ["Inne"], intensity: "Fysisk lav intensitet", hasmainimage: false, imagealt: nil, richtextcontent: {"fremgangsmate" => "Lotto spilles ved at én person er «utroperen» og trekker kort med stjernebildnavn ett om gangen og leser dem høyt. Spillerne har lottobrett med bilder av stjernebilder. Den som kjenner igjen stjernebildet og har det på brettet sitt, dekker det til (med en brikke, mynt eller lignende). Første spiller som dekker alle bildene på brettet roper «Lotto!» og vinner.\n\nVarianterEnklere: Utroperen viser tegningen av stjernebildet i stedet for å lese opp navnet. Da trenger ikke spillerne å kunne navnene.\n\n...", "forberedelser" => "Skriv ut lottobrettene og trekkekortene med stjernebildnavn. Klipp ut trekkekortene.\n\nLaminer gjerne brettene for gjenbruk. Ha klart noe å dekke til rutene med (brikker, mynter, knapper e.l.).", "utstyr" => "• Utskrift av lottobrett (ett per spiller)\n• Utskrift av trekkekort med stjernebildnavn\n• Saks til å klippe trekkekortene\n• Brikker, mynter eller knapper til å dekke til rutene\n• Eventuelt laminering av brettene"}, emptyfields: ["sikkerhet", "ressurser", "utfordringer"], originalcontentavailable: {"hvorfor" => "HAR INNHOLD (54 tegn): Tilegne seg naturkunnskap gjennom vitenskapelig ramme."}, reviewnote: "Vedlagt er felt fra originalen som HAR innhold. Sjekk om viktig innhold fra disse feltene er representert i forslaget. For fagstoff/sangogdikt skal alt relevant innhold syes inn i fremgangsmate-feltet ('Innhold')."}

{success: true, comment_id: 4800, on: "SuggestedContent#2672"}

{success: true, comment_id: 4801, on: "SuggestedContent#2673"}

{success: true, comment_id: 4802, on: "SuggestedContent#1066"}

{success: true, comment_id: 4803, on: "SuggestedContent#1069"}

{success: true, commentid: 4805, on: "OriginalContent#455", suggestdiscarding: false}

{success: true, id: 2677, title: "Stjernebilder-memory med navn", type: "lek", keptimage: false, copiedfields: []}

{success: true, id: 2678, title: "Stjernebilder-memory uten navn", type: "lek", keptimage: false, copiedfields: []}

{success: true, id: 2679, title: "Stjernebilder-memory med stjernepunkter", type: "lek", keptimage: false, copiedfields: []}

{success: true, id: 2680, title: "Stjernebilder-lotto", type: "lek", keptimage: false, copiedfields: []}

{id: 2677, title: "Stjernebilder-memory med navn", type: "lek", status: "notreviewed", description: "Memory med stjernebildekort som viser tegning og navn. Den enkleste varianten – passer som introduksjon til stjernebildene, der speiderne ikke trenger å kunne dem fra før.", agegroups: ["Stifinner", "Vandrer"], developmentareas: ["K-2", "K-11", "S-6"], seasons: ["Hele året"], duration: 15, place: ["Inne"], intensity: "Fysisk lav intensitet", hasmainimage: false, imagealt: nil, richtextcontent: {"fremgangsmate" => "Alle kortene legges med baksiden opp på bordet. Spillerne tar tur til å snu to kort. Hvis kortene matcher (to like stjernebilder), beholder spilleren paret og tar en ny tur. Hvis de ikke matcher, legges de tilbake med baksiden opp. Den som samler flest par vinner.\n\nKortene viser stjernebildet som tegning med navn. Siden navnet står på kortet, trenger man ikke kunne stjernebildene fra før – men man lærer dem raskt underveis!\n\nDe 12 stjernebildene i spillet er: Tvillingene, Pegasus, Andromeda, Dra...", "forberedelser" => "Skriv ut og klipp til memorykortene (variant med tegninger og navn). Laminer gjerne kortene for gjenbruk.", "utstyr" => "• Utskrift av memorykort med tegninger og navn\n• Saks\n• Eventuelt laminering"}, emptyfields: ["sikkerhet", "ressurser", "utfordringer"], originalcontentavailable: {"hvorfor" => "HAR INNHOLD (54 tegn): Tilegne seg naturkunnskap gjennom vitenskapelig ramme."}, reviewnote: "Vedlagt er felt fra originalen som HAR innhold. Sjekk om viktig innhold fra disse feltene er representert i forslaget. For fagstoff/sangogdikt skal alt relevant innhold syes inn i fremgangsmate-feltet ('Innhold')."}

{id: 2678, title: "Stjernebilder-memory uten navn", type: "lek", status: "notreviewed", description: "Memory med stjernebildekort som viser tegning uten navn. Middels vanskelighetsgrad – speiderne må begynne å kjenne igjen figurene og huske hvilke kort som hører sammen.", agegroups: ["Stifinner", "Vandrer"], developmentareas: ["K-2", "K-11", "S-6"], seasons: ["Hele året"], duration: 15, place: ["Inne"], intensity: "Fysisk lav intensitet", hasmainimage: false, imagealt: nil, richtextcontent: {"fremgangsmate" => "Alle kortene legges med baksiden opp på bordet. Spillerne tar tur til å snu to kort. Hvis kortene matcher (to like stjernebilder), beholder spilleren paret og tar en ny tur. Hvis de ikke matcher, legges de tilbake med baksiden opp. Den som samler flest par vinner.\n\nKortene viser stjernebildet som tegning uten navn. Man må kjenne igjen figurene og huske hvilke som hører sammen – navnene er ikke til hjelp lenger.\n\nDe 12 stjernebildene i spillet er: Tvillingene, Pegasus, Andromeda, Dragen, Orion, L...", "forberedelser" => "Skriv ut og klipp til memorykortene (variant med tegninger uten navn). Laminer gjerne kortene for gjenbruk.", "utstyr" => "• Utskrift av memorykort med tegninger uten navn\n• Saks\n• Eventuelt laminering"}, emptyfields: ["sikkerhet", "ressurser", "utfordringer"], originalcontentavailable: {"hvorfor" => "HAR INNHOLD (54 tegn): Tilegne seg naturkunnskap gjennom vitenskapelig ramme."}, reviewnote: "Vedlagt er felt fra originalen som HAR innhold. Sjekk om viktig innhold fra disse feltene er representert i forslaget. For fagstoff/sangogdikt skal alt relevant innhold syes inn i fremgangsmate-feltet ('Innhold')."}

{id: 2679, title: "Stjernebilder-memory med stjernepunkter", type: "lek", status: "notreviewed", description: "Memory med stjernebildekort som bare viser stjernepunktene – uten tegning og uten navn. Den vanskeligste varianten, der speiderne må kjenne igjen stjernebildene kun fra punktmønsteret slik de faktisk ser ut på himmelen.", agegroups: ["Stifinner", "Vandrer"], developmentareas: ["K-2", "K-11", "S-6"], seasons: ["Hele året"], duration: 15, place: ["Inne"], intensity: "Fysisk lav intensitet", hasmainimage: false, imagealt: nil, richtextcontent: {"fremgangsmate" => "Alle kortene legges med baksiden opp på bordet. Spillerne tar tur til å snu to kort. Hvis kortene matcher (to like stjernebilder), beholder spilleren paret og tar en ny tur. Hvis de ikke matcher, legges de tilbake med baksiden opp. Den som samler flest par vinner.\n\nKortene viser bare stjernepunktene – ingen tegning, ingen navn. Speiderne må kjenne igjen stjernebildene slik de faktisk ser ut på nattehimmelen. Dette krever at man har øvd seg på de andre variantene først.\n\nDe 12 stjernebildene i sp...", "forberedelser" => "Skriv ut og klipp til memorykortene (variant med bare stjernepunkter). Laminer gjerne kortene for gjenbruk.\n\nAnbefalt progresjon: Spill varianten med navn og tegning først, deretter tegning uten navn, og til slutt denne varianten.", "utstyr" => "• Utskrift av memorykort med bare stjernepunkter\n• Saks\n• Eventuelt laminering"}, emptyfields: ["sikkerhet", "ressurser", "utfordringer"], originalcontentavailable: {"hvorfor" => "HAR INNHOLD (54 tegn): Tilegne seg naturkunnskap gjennom vitenskapelig ramme."}, reviewnote: "Vedlagt er felt fra originalen som HAR innhold. Sjekk om viktig innhold fra disse feltene er representert i forslaget. For fagstoff/sangogdikt skal alt relevant innhold syes inn i fremgangsmate-feltet ('Innhold')."}

{id: 2680, title: "Stjernebilder-lotto", type: "lek", status: "notreviewed", description: "Klassisk lotto der speiderne matcher stjernebildnavn med tegninger på lottobrettet. En enkel og sosial lek som passer godt som avslutning på en kveld om stjernehimmelen.", agegroups: ["Stifinner", "Vandrer"], developmentareas: ["K-2", "K-11", "S-6"], seasons: ["Hele året"], duration: 15, place: ["Inne"], intensity: "Fysisk lav intensitet", hasmainimage: false, imagealt: nil, richtextcontent: {"fremgangsmate" => "Én person er «utroperen» og trekker ett trekkekort om gangen og leser opp stjernebildnavnet høyt. Spillerne har hvert sitt lottobrett med bilder av stjernebilder. Den som kjenner igjen stjernebildet og har det på brettet sitt, dekker det til med en brikke. Første spiller som dekker alle bildene på brettet roper «Lotto!» og vinner.\n\nVarianterEnklere: Utroperen viser tegningen av stjernebildet i stedet for å lese opp navnet. Da trenger ikke spillerne å kunne navnene.\n\nVanskeligere: Utroperen beskr...", "forberedelser" => "Skriv ut lottobrettene (ett per spiller) og trekkekortene med stjernebildnavn. Klipp ut trekkekortene. Laminer gjerne brettene for gjenbruk. Ha klart noe å dekke til rutene med.", "utstyr" => "• Utskrift av lottobrett (ett per spiller)\n• Utskrift av trekkekort med stjernebildnavn\n• Saks\n• Brikker, mynter eller knapper til å dekke til rutene\n• Eventuelt laminering av brettene"}, emptyfields: ["sikkerhet", "ressurser", "utfordringer"], originalcontentavailable: {"hvorfor" => "HAR INNHOLD (54 tegn): Tilegne seg naturkunnskap gjennom vitenskapelig ramme."}, reviewnote: "Vedlagt er felt fra originalen som HAR innhold. Sjekk om viktig innhold fra disse feltene er representert i forslaget. For fagstoff/sangogdikt skal alt relevant innhold syes inn i fremgangsmate-feltet ('Innhold')."}

{success: true, comment_id: 4819, on: "SuggestedContent#2677"}

{success: true, comment_id: 4820, on: "SuggestedContent#2678"}

{success: true, comment_id: 4821, on: "SuggestedContent#2679"}

{success: true, comment_id: 4822, on: "SuggestedContent#2680"}

{success: true, commentid: 4823, on: "OriginalContent#455", suggestdiscarding: false}