Blåbæret er et av Norges mest kjente skogsbær, og det har fulgt oss gjennom historien med både magi, medisin og myter.

Visste du at...

• Blåbær og synet: Man ga blåbær til flygere helt opp til 2. verdenskrig, fordi man trodde bærene hadde en heldig virkning på synet.

• Gravide og blåbærskogen: I gamle dager trodde man at gravide ikke måtte gå ut i blåbærskogen. Da kunne barnet få kroppen full av føflekker.

• Jomfru Marias krans: Et gammelt sagn forteller at det var jomfru Maria som sørget for at det nå vokser blåbær på jorden. Hun møtte en fattig gjetergutt som klaget over at han var så sulten. Gutten spurte om hun ikke kunne la det vokse en nærende frukt også på fjellet, slik det gjorde nede i dalen. Jomfru Maria tok da en krans fra sitt hår og strødde den ut over fjellet og skogene. Og fra den tid har det vært blåbær å finne i skog, li og på fjell.

• Bjørnesleik: Blåbæret ser blått ut på grunn av et tynt lag med voks utenpå det ellers svarte bæret. Noen bær mangler dette vokslaget og ser svarte ut. I gamle dager mente man at det var noe mystisk med disse bærene. De ble kalt "bjørnesleik" fordi man trodde at en bjørn hadde slikket på dem.

Blåbær i dag

Blåbær er rike på antioksidanter og har lenge vært brukt i folkemedisin. De kan spises ferske, brukes til syltetøy, saft, kaker og muffins – eller brukes til plantefarging (blåbær gir ull en varig fiolett farge).

Kilder og referanser

• Norsk folkeminnelitteratur og plantetradisjoner